Tsjekkia: Intervju med tsjekkiske revolusjonære

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Bilde: Demonstrasjon for Palestina i Praha, Tsjekkias hovedstad. Bildet er kun en illustrasjon og har ingenting direkte med intervjuet å gjøre.

Tjen Folket Media har gjennomført et intervju med tsjekkiske revolusjonære. Intervjuet er foretatt skriftlig og på engelsk, og alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

Intervjuet er foretatt med en aktivist ved navn Tomáš Fahre og et revolusjonært kollektiv som heter Rozpor. Tjen Folket Media er takknemlige for dette innblikket i situasjonen i Tsjekkia, særlig hvordan imperialistmaktene opererer i landet og hvordan revisjonistene ga fra seg regjeringsmakten i 1989 i bytte mot politiske og økonomiske posisjoner.

Sent i juli 2025 signerte forøvrig president Petr Pavel et lovtillegg som kriminaliserer «promotering av kommunistisk ideologi» og som setter dette på likefot med nazistisk propaganda, som allerede er forbudt. Lovtillegget trer i kraft 1. januar 2026 (kilde: Deutsche Welle). Samtidig er det revisjonistiske «Böhmen og Mährens Kommunistiske Parti» (KSCM) et relativt stort opposisjonsparti i landet, med titusenvis av medlemmer og valgte representanter til både Europaparlamentet og parlamentet i Tsjekkia. Fra 2006 til 2010 var partiets ungdomsforbund forbudt. Partiets leder har erklært at den nye loven er rettet mot dem, men den vil opplagt kunne ramme andre også.

I denne konteksten ser vi det som særlig interessant å intervjue revolusjonære som arbeider i landet.

Bilde: Protest mot økte levekostnader.

Den revolusjonistiske og antiimperialistiske bevegelsen

Tjen Folket Media: Vi sender dere våre revolusjonære og internasjonalistiske hilsener! Kan dere gi leserne våre en oppdatering om situasjonen for revolusjonære og antiimperialistiske krefter i Tsjekkia?

Tomáš Fahre: Takk, kjære kamerater. Selv er jeg i kontakt med en ny marxist-leninist-maoistisk organisasjon som heter Rozpor («Motsigelse»), som organiserer lesesirkler om nasjonale frigjøringskamper og marxismens grunnleggende prinsipper, hvor jeg deltar eller kommer til å delta. Rozpor oversetter verker, hovedsakelig fra internasjonale foreignlanguages.press. Deres største inspirasjon er Fillippinenes Kommunistiske Parti og deres avdøde formann Sison. Rozpor avviser å delta i valgene organisert av den borgerlige staten.

Kameraten forteller at det finnes mange andre grupper, organisasjoner og partier i Tsjekkia som kaller seg revolusjonære eller venstreorienterte.

– Det er flere trotskistiske grupper som «Sosialistisk Solidaritet», «Kommunistisk Fortropp», «Fremtidens Sosialistiske Alternativ» og noen andre. Det «brede antikapitalistiske» Nytt Antikapitalistisk Venstre har omdannet seg til Venstrealternativet. Jeg vil også nevne «Jødiske stemmer for solidaritet» og andre grupper som kjemper mot sionismen. Det er også ulike ultra-«venstre»-grupper, som «Class War» («venstre»-kommunister) og «Kollektiver mot kapital» (rådskommunister), samt ulike anarkistiske organisasjoner, for eksempel Tsjekkoslovakias Anarkistiske Organisasjon. 

Fahre forteller også at mediene har fortalt om grupper som har utført ulike sabotasjeaksjoner, og som forfølges av politiet.

– En rekke individuelle internasjonalister fra Tsjekkia har dessuten sluttet seg til organisasjoner som kjemper i Rojava eller Ukraina – noen av dem har vendt tilbake og er aktivister i Tsjekkia.

Kameraten forteller at han er kjent med at Tjen Folket Media tar til orde for en aktiv valgboikott mot de borgerlige valgene, men han nevner likevel partiet Levice («Venstre»), som sier de har til hensikt å bruke valgprosessen som en «permanent kampanje» for å promotere radikale ideer og styrke partiet (og bevegelsen) for revolusjonær forandring i fremtiden. Magasinet til dette partiet har nylig publisert et intervju Thomas Fahre har gjennomført med Tjen Folket Media.

Rozpor: I tillegg til de allerede nevnte organisasjonene er det også en stor bredde av miljøvernere, feministiske og pro-palestinske organisasjoner. Mens tradisjonelle marxistiske organisasjoner har en tendens til å falle ned i revisjonisme eller valgtradisjonen, har miljøvernere og interseksjonelle feministiske organisasjoner ofte revolusjonære, antikapitalistiske synspunkter, selv om de holdes tilbake av ineffektive anarkistiske prinsipper. 

Våre venner i Rozpor forteller videre at de pro-palestinske organisasjonene som har oppstått de siste to årene kolliderer med den dypt sionistiske naturen til den tsjekkiske staten, og at de gjennom dette har tilegnet seg mange konsekvent antiimperialistiske standpunkter, og til og med åpent marxistiske posisjoner. Rozpor sier de vurderer disse gruppene som noen av de mest avanserte elementene i det tsjekkiske samfunnet med tanke på klassebevissthet.

– Det revisjonistiske «kommunistpartiet» KSČM eksisterer fortsatt og er nå det eneste partiet som kaller seg venstreside som er i stand til å vinne plasser i parlamentet. Deres strategi er å henge seg på de mest tilbakeliggende massene, inkludert nært fascistiske elementer. Dette vanner ut den allerede svake basisen i den bresjnevistiske «marxismen-leninismen» enda mer, men de vinner en relativ massestøtte som ingen andre venstresideorganisasjoner har for øyeblikket. I valg stiller de nå som en del av en «patriotisk» koalisjon mot regjeringen sammen med flere små nasjonalsosialistiske partier, som får en uforholdsmessig stor representasjon gjennom dette. 

Vår venn fra Rozpor sier videre at KSČM vedvarer å være sterkt mot NATO og for Palestina, og ser på dette som den eneste progressive rollen de spiller.

Bilde: Revisjonistene i Tsjekkia demonstrerer.

Situasjonen i klassekampen

Tjen Folket Media: Hva mener dere er hovedsakene og de viktigste kampene i klassekampen de siste årene i deres land? Og hvordan er forholdene for og tendensene økonomisk og sosialt for arbeiderklassen og de arbeidende massene i Tsjekkia?

Tomáš Fahre: Vi må forsvare restene av universelle helsetjenester og offentlig høyere utdanning mot det jeg ville kalt «salami-privatisering». Vi må knuse eugenikk (som oppfordringer om å «la gamle og sårbare dø i pandemien», oppfordringer om å implementere MAID-aktig aktiv dødshjelp, noe som går hånd i hånd med kampen mot kapitalistiske pensjons-«reformer» og økt pensjonsalder). Kampen for et sted å bo som man har råd til er en kamp over hele Europa, men bør nevnes særegent i vår kontekst. Vi står overfor endringer i arbeidslivslovene, prøveperioden (kalt zkušební doba) er økt til opp til 8 måneder og 14 år gamle barn kan nå ansettes. Forsøk på å implementere «tilfeldige» ansettelser som en norm, noe som allerede er vanlig i noen stater i USA, hvor arbeidsgivere kan sparke folk uten å oppgi en grunn – noe som leder til en de facto avskaffelse av hele arbeidsmiljøloven.  

Rozpor: Min kamerat Tomáš har rett når han bruker ordet «forsvare». Det tsjekkiske proletariatet har stort sett vært på defensiven siden restaurasjonen av det statskapitalistiske systemet i 1989, og egentlig siden den påtvungne sovjetiske revisjonistiske politikken i 1969. Velferdsstaten og lover som beskytter arbeidere har siden da sakte forvitret. I dette klimaet har proletariatet vært fokusert på å forsøke å forsvare de rettighetene de har. Noen av disse kampene har vært vellykket, som kampen mot privatisering av universitetene eller mot å bygge en US-amerikansk militær radar. Ved andre tilfeller har mobiliseringen vært svak og kampene er blitt tapt, som i tilfellet med den nye «fleksible» arbeidslivsloven eller kriminaliseringen av kommunisme.

Vennene i Rozpor forteller videre at organisasjonsgraden i fagforeninger er lav og fallende, men at i noen selskaper med høy fagforeningsgrad har arbeidere vært i stand til å vinne viktige konsesjoner eller å hindre forverringer, og de sier også at nye små, men progressive fagforeninger oppstår innenfor enkelte bransjer som innen IT.

– Gjennom denne historiske utviklingen har proletariatet manglet en klar visjon, vilje og organisering til å skape press for positive reformer. De har på korrekt vis lært å ikke stole på at partiene i det borgerlige parlamentet skal forbedre folkets liv.

Rozpor nevner også miljøkampen som en slagmark i klassekampen, og sier at organisasjoner som stiller seg mot klimaforandringer med nødvendighet vil komme i konflikt med den delen av det tsjekkiske borgerskapet som eier bilindustri og annen industri som baserer seg på fossile brensler, samt deres lakeier, deres medier og deres ideologi.

– De arbeidende massene er svært bevisste på at de utsettes for imperialisme fra vest. Det er en bred bevegelse for å forlate NATO og EU. Denne bevegelsen inkluderer elementer fra ulike klasser og med ulike motiver: fra å stå imot økonomisk utbytting, via motstand mot NATOs krigsforbrytelser og EU-byråkrati, til opprop for å sikre «konkurransekraft» og å fjerne regulering av næringslivet eller å foretrekke den russiske imperialistiske blokken over NATO. Proletariske organisasjoner deltar i denne bevegelsen, men er ikke i en sterk eller ledende posisjon.

Våre venner i Rozpor sier at arbeidernes bevissthet er en arena for hard klassekamp som gjenstår å vinne, men forteller at på individnivå avskyr arbeiderne herskerklassen og de borgerlige politikerne. 

– De roper mer etter vold enn selv de etablerte marxistiske organisasjonene våger å foreslå. Et populært bilde for disse massene er Praha-defenestrasjonene i 1419 og 1618, hvor politikere som representerte tysk katolisisme ble kastet ut av vinduene i rådhuset [defenestrering, overs.anm.]. 

Rozpor sier at på den andre siden er store deler av massene påvirket av borgerlig propaganda og at potensialet for klassesolidaritet systematisk undermineres av rasisme, nasjonalisme og sjåvinisme.

– På en måte trenger proletariatet å lære på nytt å våge å kjempe sammen.

Bilde: Bilfabrikk i Tsjekkia for Škoda, filial av tyske Volkswagen.

Utenlandsk imperialisme og innenlandske imperialistlakeier

Tjen Folket Media: Vi har fått vite at utenlandske monopoler og imperialistmakter er svært dominerende i økonomien i Tsjekkia. Kan dere gi noen eksempler på dette, og kan dere si noe om hvordan utenlandske imperialistmakter utøver politisk innflytelse i deres land?

Tomáš Fahre: Vår nåværende president, Petr Pavel, er en tidligere NATO-general, utnevnt (gjennom massemedienes manipulasjon av valgene) og styrt fra USAs ambassade, gjennom sin rådgiver, den rike oligarken Petr Kolář. Vår nåværende høyreorienterte regjering snakker hele tiden om «vestlige verdier» som bare betyr absolutt underdanighet overfor vestlige regjeringer, storkapital og USA-imperialismen. De utnytter saken til det invaderte Ukraina til dette. De stempler alle krefter som er mot regjeringen eller mot imperialismen som pro-russiske, selv når det er snakk om krefter som støtter ukrainsk motstand mot Putins aggresjon. For mange år siden reiste de samme høyrepartiene (ODS, KDU-ČSL) til Moskva for å inngå forretningsavtaler med Putin, på samme tid som vi støttet russiske anarkister eller andre anti-Putin-venstrekrefter. Den tsjekkiske regjeringen er blant de mest pro-sionistiske i verden. Det har vært episoder hvor enkelte israelske mainstream-politikere har måttet si «nei, ikke si dette, vi kan ikke være så åpent rasistiske» til tsjekkiske delegasjoner som besøkte Israel for å fordømme palestinerne.

Rozpor: På 1990-tallet fant det sted en masseprivatisering av statlige foretak. Den ideologiske rettferdiggjøringen var at alle kunne bli sin egen sjef. I praksis har dette gjort et par tsjekkere ufattelig rike ved å utnytte hull i lovverket og ustabiliteten i den fremvoksende markedsøkonomien. Deretter flyttet de sine foretak til skatteparadiser.

Et eksempel på tsjekkiske skatteparadis-borgere er Petr Kellner, som var Tsjekkias rikeste til han døde i 2021 i et helikopterkrasj, til stor jubel fra mange antikapitalister. Hans business inkluderte finanser, eiendom, industri og massemedier, hvor han ansatte folk for å spre borgerlig propaganda.

1990-tallet tillot også utenlandske selskaper, som var profesjonelle innenfor sammenslåinger og oppkjøp, til å komme inn og dele opp de statlige foretakene som ådseldyr. For eksempel ble bilprodusenten Škoda en filial av Volkswagen (tysk monopol, overs.anm.), hvor arbeiderne får en lavere lønn enn tyskerne. Mesteparten av bankene i Tsjekkia er enten utenlandske banker eller datterselskap av slike. Et av de mest åpenbare eksemplene på imperialisme er de tsjekkiske vannverkene, hvor infrastrukturen eies og vedlikeholdes av kommunene, men hvor de legger ut driften på anbud til utenlandske selskaper, som franske Veolia, som får mesteparten av budsjettet, tar mesteparten av proftitten og så vidt gjør nok investeringer til å holde infrastrukturen fungerende. Det kan beskrives som privatisering av inntektene og nasjonalisering av utgiftene.

Vi kan se en kompradorklasse som dannes på grunnlag av disse forholdene. De tar til orde for tett integrering i EU og NATO, de er pro-USA, anti-Russland, og svært antikommunistiske. Vi kan også se elementer som likner byråkratkapitalister: medlemmer av det tsjekkiske nasjonale borgerskapet som profiterer på utenlandshandel og EU-subsidier, som ønsker å kontrollere staten for å forsvare deres egen business og dekke over deres egen korrupsjon. De er mer proteksjonistiske, nasjonalistiske og balanserer på den stramme linen mellom å gjøre kur til Russland som handelspartner, samtidig som de står på god fot med EU for å beholde subsidiene sine. 

Rozpor forteller at kampen mellom disse to seksjonene av borgerskapet uttrykkes i kampen mellom dagens statsminister Fiala (som representerer finans, våpenproduksjon og interesser i fossile drivstoff) og den tidligere statsministeren Babiš, som snart vil begynne på sin andre periode, som eier store jordbruksbedrifter og massemedier.

– Vi kan også se noe som minner om en godseierklasse. Ikke på den halvføydale måten, men fullt ut kapitalistiske eiendomsbesittere som eier enorme arealer som de leier ut eller selger til husbygging eller til andre foretak. Husprisene er på EU-toppen i Tsjekkia, sammenliknet med inntektene til folk, og vi må betale omtrent 13 ganger en netto årsinntekt for å kjøpe et hus – det høyeste i Europa. Til sammenlikning er Norge det billigste europeiske landet hvor man kan kjøpe et sted å bo for bare 5 ganger en vanlig netto årslønn.

Rozpor mener samtidig at det Tsjekkia inntar rollen som utbytter overfor mer «perifere» land som Ukraina eller landene på Balkan, som brukes som reserve av billig arbeidskraft (for eksempel innen bygg og anlegg) og til produksjon av bildeler som deretter settes sammen av tsjekkiske arbeidere. De forteller også at afrikanske og asiatiske land brukes som kilde til råvarer. Deretter eksporteres Škoda-biler tilbake til de samme landene. Vennene forteller at de nest største eksportvarene er jordbruksvarer (Agrofert heter selskapet som eies av vår byråkratkapitalistiske statsminister Babiš) og datamaskin-komponenter laget av Foxconn CZ.

Rozpor forteller også at tsjekkisk kultur preges av rasisme og at det selv blant proletariatet, særlig de øverste sjiktene, finnes en ambisjon om å bli med i klubben av hvite nasjoner som hersker over resten av menneskeheten, som systematisk blir dehumanisert.

– Den tsjekkiske staten praktiserer hvite europeiske ambisjoner gjennom sitt medlemskap i EU og NATO-strukturene, som kontrollerer politikken vår, men også deler sin makt med vår hjemlige herskerklasse. I Afghanistan kjempet tsjekkiske soldater «for Praha og vårt fedreland» i ordene til tsjekkiske politikere fra høyre til venstre. For bare noen få dager siden løslot president Pavel flere tsjekkiske soldater som var tiltalt for å ha torturert en afghansk krigsfange til døde.

Det er også en relativt stor våpenindustri som har «strategiske partnerskap» med Israel og med selskaper som Elbit Systems, som skal åpne en drone-fabrikk her. Den tsjekkiske staten har utformet en «Strategi for samarbeid i Indo-Stillehavet», som inkluderer felles militære øvelser med kompradorregjeringen i Filippinene, «anti-terror»-aktiviteter i regionen, og forberedelser til å støtte NATO i en krig mot Kina.

Rozpor anslår at den tsjekkiske økonomien taper omtrent like mye til «det globale nord» som den vinner fra «det globale sør», og at de er skeptiske til at Tsjekkia kan kategoriseres enten imperialist eller «imperialisert». De forteller at de arbeider med å formulere en korrekt linje i dette spørsmålet.

Bilde: President Petr Pavel i uniform.

Forbud mot kommunistisk propaganda

TFM: Vi har hørt at det er foreslått å forby propaganda for kommunismen i Tsjekkia, og vi husker at for noen år siden ble det såkalte «Kommunistisk Ungdomsforbund» (KSM) forbudt og revisjonistpartiet måtte forandre logoen sin. Kan dere fortelle mer om forfølgelsen av kommunismen i Tsjekkia?  

Tomáš Fahre: Absolutt. Dette er en lang historie og det gis en viss legitimitet på grunn av forbrytelsene til det tidligere revisjonistiske regimet som fikk sin slutt i 1989. Da ga det herskende revisjonistiske Tsjekkoslovakias «Kommunistiske» Parti (KSČ) fra seg makten til en bred front av intellektuelle, men også reaksjonære politiske krefter, i bytte mot mildere behandling og, selvsagt, politiske maktposisjoner og tilgang til de nylig privatiserte produksjonsmidlene. Det er et folkelig uttrykk som sier: «Kommunistene styrte produksjonsmidlene før 1989, og etter 1989 så eier de dem». Med «kommunister» mener man her den byråkratiske revisjonistiske partieliten. Den mektige oligarken Babiš, de facto «eier» av høyrepartiet ANO, er knyttet til disse. Også president Petr Pavel har vært medlem av KSČ og var et lojalt medlem av sikkerhetstjenesten frem til 1989. Han kastet raskt av seg uniformen for å trekke i NATO-uniform. 

Fahre forteller at det er mange andre eksempler:

– Åpenbart har mange av målskivene for dette faktisk vært sosialdemokrater, samt revisjonister og opportunister, og til og med noen antikommunistiske partier. Anklagen om å være «kommunist» har lenge vært brukt som fugleskremsel. Staten, som i dag representeres i regjering og parlament av KSČ-medlemmer i nye klær, har begynt å implentere lover om «kommunistregimets forbrytelser» og «mot propaganda for bevegelser som leder til menneskerettighetsbrudd».

Rozpor: Holdningene til «kommunisme» er ganske forvirrende. Borgerskapet liker å bruke denne merkelappen mot alt mulig fra 1950-tallets kollektivisering og politiske rettssaker, helt til klassesamarbeidende fagforeninger, enkel boligregulering eller til og med skatter. De elsker å bruke forbudet så vidt som mulig, men de vil begrenses av domstolene til en grad vi ikke kan forutse, men sannsynligvis mye. Uansett vet vi at borgerlige domstoler ikke kan beskytte våre rettigheter og dette er et angrep på proletarisk organisering og klassebevissthet. Det er også en front i den imperialistiske rivaliseringen med Russland og Kina, som begge oppfattes som «kommunistiske».   

Rozpor sier at det også finnes en «forvirring» angående antikommunismen innad i arbeiderklassen, hvor både president Pavel og Fialas kompradorregjering anklages for å være «de egentlige kommunistene», og hvor «kommunist» ofte brukes som skjelsord. Samtidig er det enkelte som sier det er greit å støtte dagens revisjonistiske KSČM fordi «de er ikke gammeldags kommunister lenger, de er ærlige tsjekkiske patrioter».

– Når man ser vekk fra lag på lag av rotete ord, avviser arbeiderne de verste aspektene av den gamle revisjonistiske regjeringen, som likner det de opplever nå: frakopling fra massene, udemokratisk opptreden, sensur og underdanighet til en imperialistisk makt. De som levde under restene av det fallende sosialistiske systemet derimot, sier åpent at de foretrakk dette over dagens kapitalisme.

Rozpor sier at disse forholdene gjør det komplisert å organisere seg under eksplisitt kommunistiske prinsipper. De forteller at forfatterne av antikommunist-loven støttes av lobbyorganisasjoner som fokuserer på å promotere en høyreorientert fortelling om tsjekkisk historie, og da de hevder loven bare vil rette seg mot «individer» er det sannsynlig at målskiven er folk som forsvarer den progressive rollen til kommunismen i Tsjekkia og verdenshistorien. 

– Den juridiske presedensen er saken mot Josef Skála, vanligvis omtalt som leder for den «konservative» og «stalinistiske» fraksjonen i revisjonistpartiet. I virkeligheten er han en duginistisk nasjonalbolsjevik, jordeier og eier av en stor agrokulturforretning. I 2020 kalte han den såkalte «Katyn-massakren» en nazi-forfalskning. For dette ble han anklaget for folkemordfornektelse og ble gitt en betinget straff. Under den nye loven vil han sannsynligvis anklages for å promotere kommunismen.

Rozpor sier at de i denne konteksten forventer at den antikommunistiske loven vil rette seg mot alle som forsvarer arven etter Lenin, Stalin, Mao, tsjekkiske kommunistiske ledere som Gottwald, og hele perioden før revisjonismen. De håper det vil være mulig å danne en forent front mot disse angrepene fra staten.