Økt utbytting og fattigdom med «apper» – klassekampen skjerpes

Bilde: Mønstring under Foodora-streiken i 2019.

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

En ny rapport beskriver «nød og desperasjon» i budbransjen. De nye plattformbaserte selskapene øker utbyttingen av arbeiderklassen i et Norge hvor fattigdommen og forskjellene har økt, og staten forbereder nye kutt i velferden.

Forskningsinstituttet Fafo avdekker at nesten halvparten av «selvstendige næringsdrivende bud» tjener under 220.000 kroner i året, i en ny rapport om budbransjen i Norge. Arbeiderne i bransjen jobber gjennom såkalte «apper» (digitale plattformer), som Foodora, Uber, Wolt og Bolt. Plattformene eies stort sett av store selskaper som ofte har hovedkvarter i USA.

Fattige «selvstendig næringsdrivende»

Sentralt i forretningsmodellen til plattformselskapene står prinsippet om at de ikke har arbeidsgiveransvar, og dermed ikke må tilby arbeiderne kontrakter og rettigheter som er en selvfølge for de fleste fagorganiserte arbeidere. Dermed er det på papiret «selvstendige næringsdrivende» som vasker hus, kjører drosje og leverer mat på døra – profitten havner hos eierne av de digitale plattformene.

Gjennomsnittlig årslønn i Norge var 741.000 kroner i 2024, mens halvparten av befolkningen tjener under 666.000 (medianlønn). 

Med andre ord tjener halvparten av arbeiderne i budbransjen bare en tredel av medianlønna, mens de på papiret er sin egen sjef. NRK omtaler Fafo-rapporten under overskriften «Nye funn om budbransjen: – Stor nød og desperasjon». Ifølge Fafo er flere matbud i Norge så fattige at de lever i nød.

De siste årene er det også avdekket at drosjenæringen er i oppløsning. NRK skriver i samme reportasje om en drosjesjåfør som kan sitte igjen med 850 kroner etter 7 timers arbeidsdag – under en tredjedel av «vanlig lønn» i Norge. Begrepet «arbeidende fattige» blir nå tatt i bruk av både politikere og forskere. 

Et bud fra Foodora som bekrefter forskernes funn til NRK: lønn og vilkår blir stadig dårligere.

Organisert kriminalitet og svart økonomi

Rapporten kommer etter at politiet denne våren avdekket organisert kriminalitet i budbransjen. For eksempel har et kriminelt nettverk administrert av rumenske «bakmenn» etablert et system hvor de organiserer registrering av enkeltpersonsforetak og konti for arbeidere fra Romania og andre land. 

Arbeidernes lønn har gått rett inn på kontoer som «bakmennene» kontrollerer, og bare fått en del av den allerede usle betalingen. I tillegg har disse arbeiderne blitt stuet sammen i ulovlig i okkuperte kommunale leiligheter. Bilene de har brukt har ofte vært gamle og trafikkfarlige biler, og de har kjørt gjennom bomringene uten å betale.

NRK skriver: «Matbud-bransjen er infiltrert av bakmenn. De står bak ‘import’ av sjåfører som kjører svart rundt i Oslos gater. Og okkupasjon av kommunale boliger.» og «blant matbudene finnes noen av de aller fattigste, viser nye tall fra både Fafo og SSB.» 

Andre bud forteller om utnytting, diskriminering og også om ubehagelige episoder med politiet, og at de jobber lange dager, inkludert helgene.

«En ny underklasse»   

Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt fattigdom blant «selvstendig næringsdrivende» og kommer blant annet frem til følgende:

• Nesten halvparten av «selvstendig næringsdrivende bud» tjener under 220.000.  
• Bud og renholdere er blant de fattigste arbeiderne.
• Bud og renholdere er to næringer der mange jobber gjennom «apper».
• Blant disse er andelen innvandrere høy.
• Mange har lange arbeidsdager, utenfor «normalarbeidstiden».
• Mange jobber for flere apper (Wolt, Foodora, Uber osv.)

En forsker fra instituttet NIFU sier det danner seg en ny underklasse av «mennesker som lever litt parallelt og utenfor det samfunnet de aller fleste av oss kjenner».

Forøvrig økte andelen personer i «lavinntektshusholdninger» økte fra 8 prosent til 10 prosent i perioden 2011–2021, slik at tendensen i budbransjen er en del av en utvikling.

Det tegner seg et tydelig bilde av to tendenser Tjen Folket Media har skrevet om flere ganger før: (1) «europeisering» av det norske samfunnet, med større forskjeller og forverring av arbeidernes rettigheter, og (2) økende fattigdom. App-økonomien tjener som en driver i en utvikling av økt utbytting av proletariatet gjennom angrep på folkets sosiale rettigheter – i Norge, Europa og store deler av verden, inkludert storbyene i de undertrykte landene.

«Normalarbeidsdag», reallønn, sykepenger, faste ansettelser – alle disse rettighetene som arbeiderklassen har kjempet for i to århundrer er under angrep over hele linja. Forskningsrapporter og medieoppslag bekrefter dette på nytt og på nytt.

Stadig dårligere lønn og arbeidsvilkår

Fafo sier matbudene er nederst på rangstigen i det norske arbeidslivet. Videre skriver NRK at app-arbeiderne omfatter alt fra drosjesjåfører, de som kjører ut pakker, matbud og renholdere, til hundepassere, barnevakter, IT-konsulenter og besøksvenner for eldre.

Kristin Jesnes, som har tatt doktorgrad på temaet, beskriver til NRK en tendens «nedover i Europa» over lengre tid, hvor app-arbeiderne i de mest utsatte bransjene får stadig dårligere inntekt og verre arbeidsvilkår, og at dette skjer i de fleste land hvor plattformselskapene har etablert seg.

Hun forteller at i begynnelsen rekrutteres studenter til plattformene, lokket av muligheten for deltidsjobb ved siden av studiene, men at over tid blir «vilkårene og betalingene dårligere og dårligere» og selskapene tar mer og mer kontroll over budene gjennom algoritmene. Studentene forsvinner ut og «underbetalte arbeidsinnvandrere kommer inn». Jesnes tror også at risikoen øker for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i denne bransjen.

Økt fattigdom og økte forskjeller

Videre slår Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge fast at det fant sted «en økning på over 30 prosent i antall sosialhjelpsmottagere som er i fullt arbeid fra perioden 2022–2024» (ifølge NAV sine tall). De sier også at levekostnadene har «skutt i været» etter 2022, men at det mangler fattigdomsstatistikk som tar opp i seg denne kostnadsøkningen.

Representanter for dette «samarbeidsforumet» er også kritiske til den borgerlige definisjonen av fattigdom i Norge. De skriver følgende til avisen Dagens Næringsliv: «Det finnes ikke noen fattigdomsdefinisjon i Norge. I diskusjoner blir det ofte vist til lavinntekt, definert som 60 prosent av medianinntekten. Men dette sier bare noe om inntekten, og ikke noe om hvilke utgifter du må dekke for å ha en levestandard på et akseptabelt nivå.»

Kort sagt kommer den borgerlige statistikken og sosiologien til kort for å beskrive virkeligheten – «fattigdom» blir en statistisk kategori som ikke egentlig gjenspeiler livet til de dypeste massene i dette landet.

For øvrig har forskjellene i Norge økt de siste 20 årene. Med andre ord blir de fattige fattigere og de rike blir rikere.

Migrantarbeidere utbyttes mer  

En viktig medvirkende faktor i utviklingen har vært EUs såkalte «øst-utvidelse» fra og med 2004. Da ble flere tidligere sovjetiske kolonier og halvkolonier inkorporert i EU, noe som åpnet for en storstilt økt utbytting av arbeiderklassen i disse landene. Millioner av migrantarbeidere ble importert vestover og nordover i EU og EØS-området – inkludert Norge. For Norges del endret dette særlig sammensetningen av folk i byggebransjen, men også industrien og helsevesenet.

I forbindelse med denne utviklingen skjerpet klassekampen seg i flere sektorer, og mange fagforeninger sloss mot «sosial dumping». Det har ført til endrede regler, men fortsatt utnyttes mange arbeidere med korttidskontrakter og dårligere arbeidsforhold enn «innfødte» arbeidere. Kapitalistene har bevisst og målrettet gått inn for å splitte «innfødte» fra utenlandske arbeidere. 

Vi må se denne utviklingen i sammenheng med den nye «app-økonomien» – som i essens fungerer på samme vis. Som i krig tar også klassekampen form av fremrykninger og tilbaketrekninger. Kapitalistene rykker først fram her, og om de må trekke seg tilbake, rykker de frem på en annen front.

Angrep på helse og velferd

Helheten i bildet er som sagt økt utbytting, konkretisert i lavere reallønn og lengre arbeidsdager. Dette innenfor en større kontekst, hvor skiftende regjeringer har angrepet arbeiderklassens rettigheter med «konkurranseutsetting» (for eksempel i jernbanen), kutt i pensjonene («pensjonsreformen») og «liberalisering» for et mer «fleksibelt» arbeidsliv (frislipp i taxinæringen, fri flyt for plattformselskaper osv.). Vi merker oss også at politikerne nå slår «alarm» om sykefraværet i Norge, at de roper «det må lønne seg å jobbe», og uttalelser av typen: «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom» (daværende helseminister Ingvild Kjerkol, januar 2023). 

Den borgerlige staten legger med andre ord opp til nye kutt i massenes sosiale rettigheter og tjenester. Dette parallelt med at fattigdommen øker, og vi får flere «arbeidende fattige» i dette landet – og politiet er bekymret for større innslag av organisert kriminalitet og svart økonomi i arbeidslivet.

For arbeiderne i disse budbransjene er det ikke «bare» økonomiske konsekvenser av situasjonen. Sykkelbud som jobber 15-timer skift er utsatt for ulykker. En del tyr til rusmidler for å holde ut, og kan også være ruset på jobb. Kontroll med kjøretøy er fraværende. Resultatet er sykdom, skader og ulykker.

Utenlandske monopoler

Mindre selskaper klager også over hvordan monopoler som Uber og Bolt har store fordeler i konkurransen, hvor de slipper å betale moms – i motsetning til de norske drosjeselskapene. Administrerende direktør i Taxi 1 sier til Nettavisen: «Uber og Bolt betaler jo ikke moms til Norge. De pengene går rett til utenlandske skatteparadis.» 

De største eierne i både Uber og Bolt er gigantiske yankee-amerikanske investeringsfond, som Vanguard Group, BlackRock, Tang Capital og Vivo Capital. Foodora på sin side eies av et tysk monopol, med blant annet britiske, kinesiske og yankee-amerikanske investorer.

Bilde: Første mai-demonstrasjon i São Paulo (2025).

Klassekampen skjerpes

Samtidig kjemper arbeiderne i de nevnte firmaene for sine rettigheter. Foodora-budene streiket i en måned 2019 og vant både lønnsøkning og kompensasjon for klær og utstyr. Fellesforbundet har gått til rettssak mot Wolt på vegne av arbeidere som krever fast ansettelse. Fagforeningen truer også Uber og Bolt på samme grunnlag. 

Samtidig er det et grunnleggende problem i disse bransjene at arbeidere settes opp mot hverandre som konkurrenter. Den sosialdemokratiske fagbevegelsen vil med nødvendighet favorisere de best lønnede og organiserte, som er deres «grunnfjell», mens de fattigste massene og migrantarbeiderne havner mer utenfor.

Om utviklingen fortsetter med de tendensene vi har beskrevet, ligger forholdene til rette for kraftig skjerpet klassekamp i tiårene foran oss. Et eksempel til etterfølgelse kan vi blant annet finne i den revolusjonære arbeiderbevegelsen i Brasil. I april i år streiket bud fra plattformer som iFood, 99 Entrega og Uber mot en situasjon budene selv kalte «moderne slaveri» (A Nova Democracia, 4. april 2025). Denne kampen ble blant annet løftet som en del av den revolusjonære 1. mai-demonstrasjonen i São Paulo i år.

Erfaringene viser at klassekampen aldri tar et minutts pause og at økt utbytting og undertrykking fører til økt motstand. Videre viser utviklingen at det er et skrikende behov for nye former for organisering og kamp, for å slå tilbake kapitalistenes offensiv mot arbeiderklassens rettigheter.

Les også:

Kilder:
Nye funn om budbransjen: – Stor nød og desperasjon
Hva er vanlig lønn i Norge? – SSB
Alt om lønningene i Norge
Flere fattige i Norge
Dette er den vanligste lønna i Norge | FriFagbevegelse
Alt om lønningene i Norge
Plattformmediert arbeid i Norge
Nei, ikke alle som arbeider, klarer seg fint | DN
Nå blir også folk i full jobb fattige i Norge
Helseministeren sier vi må ta større ansvar for egen alderdom – NRK Norge
Rapport: Mange matbud og drosjesjåfører lever i fattigdom – Siste nytt – NRK
Politiet ber Wolt og Foodora ansette bud i faste stillinger | FriFagbevegelse
Foodora tilbød matbud 15-timers skift i egen app – varsler frykter ulykker – Stor-Oslo
Lange dager og dårlig betalt for arbeidere hos matleveringsselskap
Uber, Bolt | Langer ut mot Uber og Bolt: – Skylder Norge hundrevis av millioner
Klar for å ta Uber og Bolt til retten: – Vi vil gjøre alt vi kan
«Drømmen om å være ‘sin egen sjef’ viser seg som et mareritt» | Klassekampen
Lave lønninger og arbeidslivskriminalitet, ifølge ny rapport | FriFagbevegelse
Nå starter Wolt-rettssaken: – Handler om et seriøst arbeidsliv | Fellesforbundet
Foodora-streiken er over: Sykkelbudene får både lønnsøkning og kompensasjon for klær og utstyr | FriFagbevegelse
Popular and Revolutionary Organizations call for the 1st of May in São Paulo, Brazil – The Red Herald
Ignorando exigências da greve nacional dos entregadores de aplicativo, Luiz Inácio propõe ‘linha de crédito para compra de motos’ – A Nova Democracia