VG har kommet ut med en rekke artikler over en lengre periode hvor de har gått gjennom varslere og undersøkt arbeidsforholdene på Melkøya, en øy utenfor Hammerfest i Finnmark som utvinner gass. Det de har funnet tegner et bilde av alvorlige sikkerhetsproblemer, samt anklager om diskriminerende og nedsettende oppførsel og represalier mot, spesielt utenlandske, arbeidere.
Den siste artikkelen i rekken viser at arbeidere som jobbet på den store utbyggingen på Melkøya flere meter over bakken har brukt seler som ikke ville redde dem om de falt. Dette fikk Arek erfare når han falt 4,5 meter fra stillaset i mai. Dagen før hadde Equinor sagt til VG «Sikkerhet er det vi setter aller høyest», og det var en sikkerhetsinspeksjon på det aktuelle området. Den dagen Arek kom på jobb hadde derimot plattformene som arbeiderne bruker for å stå på blitt fjernet, og de ble fortalt at de bare måtte «være kreativ» av arbeidslederen. De endte opp med å måtte plassere trebjelker på tvers av stillasene for å kunne gjøre jobben sin. Det sier seg kanskje selv at dette ikke er ideelt, men i verste fall så hadde de jo på seg seler som skal forhindre arbeiderne fra å få fallskader, eller? Nei, for det viser seg at arbeiderne hadde fått feil utstyr for jobben, selen ville ikke stoppe et fall med mindre fallet var på mer enn 5,75 meter. Arek falt, og han måtte flys til sykehus for å operere. I følge kirurgen hadde han ødelagt kneet «så mye man kan», og deler av leggbeinet hans er spredd rundt i beinet hans.
Arek var leid ut av Adecco til Equinor, og mens Arek fremdeles lå i narkose gikk Adecco til pressen og sa at «Vi har blitt informert om (…) at den skadede etter all sannsynlighet vil bli 100 prosent frisk etter en rehabiliteringsperiode.» Dette var ren løgn. Arek vil være heldig om han får tilbake 80 prosent av sin tidligere arbeidsevne.
Går vi litt tilbake, til 18. juli kom VG ut med en artikkel hvor arbeidere på Melkøya hadde blitt presentert med en lapp når de kom på jobb, den var på norsk, engelsk og polsk og hadde plass til dato og underskrift under:
«Jeg bekrefter med min signatur at jeg ikke er kompetent til å følge anvisninger fra min nærmeste overordnede og utvise normal folkeskikk i møte med andre. Jeg ønsker derfor å slippe å reise til Hammerfest på Snøhvit Future Prosjektet.»
Når, ifølge to arbeidere, lederne sier til arbeiderne at det bare er å signere på papiret hvis noen er misfornøyde med å jobbe på Melkøya sier det seg selv at arbeidsmiljøet ikke er bra, uansett hva ledelsen sier. Det at ledelsen «ikke har noe kjennskap til skrivet» og «tar sterk avstand» til tross for bevis gitt fra arbeidere til VG flere ganger blir komisk når akkurat det samme skrivet ble hengt opp på tavler året før.
Det har også vært en rekke hendelser der, i hovedsak polske arbeidere, har uttrykt usikkerhet for sikkerheten ved å jobbe i høyden under sterk vind. Et eksempel er når Gregor spurte spørsmål om hvem som var ansvarlig om ulykken skulle komme, ble han sparket i leggen av lederen sin. Ifølge lederen selv sa han at han kun ga arbeideren en «tupp på leggen» for at Gregor skulle slutte å snakke slik at de ikke mistet arbeidstillatelsen den dagen.
Til tross for at hendelsen skal ha blitt avklart på et møte ifølge høyere ledelse, sier Gregor seg uenig, og at det har satt dype spor i sinnet hans. Gregor er nå sykemeldt på grunn av psykisk helse. Og, til tross for at alle varslene fra arbeiderne skal bli satt inn i Equinors systemer har denne, og mest sannsynlig flere andre, aldri funnet veien.
Så, til en rekke artikler som ble gitt ut av VG om den «mystiske gassen» som flere arbeidere ble utsatt for i 2024 under elektrifiseringen av Melkøya. Når et arbeidslag jobber i et hull i bakken blir fem av de syke etter å ha luktet noe de tror er gass. De får hodepine, svimmelhet, sår hals, kvalme og mageproblemer. Én av arbeiderne forklarer at han kaster opp noe gulaktig, og han kastet opp etter hvert måltid i en uke etter arbeidet. Siden det bare var en håndfull av titalls arbeidere som ble syke blir det bare skrevet ned som omgangssyken. En uke senere blir tretten nye arbeidere sendt til arbeidsplassen. Denne gangen ble flere dårlige, de kjente lukten og smaken på gassen og mange av dem kastet opp på stedet. Dagen etterpå måtte flere til legevakten, og en av arbeiderne hadde så lite oksygen i blodet at han må få tilførsel på sykehus.
Byggeplassen blir stengt, men de finner ingenting i blodprøvene og gassmålerne som Equinor gir arbeiderne hadde ikke gitt noe utslag. Når de fleste arbeiderne føler seg bedre etter noen dager konkluderer Equinor at arbeiderne ikke har vært utsatt for helseskadelig eksponering av gass, de vet ikke hva de var utsatt for, men mener det var ufarlig.
Etter en lengre undersøkelse finner Equinor det de mistenker at er årsaken. Det er tre store tanker rett ved byggeplassen. De skal automatisk åpne ventilen når trykket blir for stort, og de skal ha blitt åpnet akkurat i de tidspunktene. Det blir tatt forhåndsregler, ventilene skal ikke lenger åpnes automatisk, men helst når arbeiderne er til lunsj. I tillegg skal en vakt med en mer avansert gassmåler være tilstede.
Allikevel ble arbeidere utsatt for gassen i flere tilfeller etter dette. Den ene gangen var arbeiderne på toppen av tanken når ventilen åpnes. Når en av disse arbeiderne møtte på en møteleder spurte han hva slags gass som ble sluppet, var svaret HS2 og benzen. H2S er en giftig gass, mens benzen er en kreftfremkallende gass som er farlig i svært små mengder. Loven sier at all unødvendig eksponering for benzen skal unngås, uavhengig av mengden. Ved en senere anledning åpnes igjen ventilene automatisk under nattskiftet, og til tross for at gassmåleren til en av arbeiderne går av blir de bedt om å bli, når alarmen igjen går av noen timer senere antar de at det er en defekt gassalarm. Når feilen med ventilen ble oppdaget ble bare dette ene arbeidslaget sendt bort, og ikke det andre som også var i nærheten. Ti arbeidere var borte fra arbeid neste dag, de hadde hodepine, svimmelhet, oppkast, neseblod. En arbeider slet med hukommelsestap.
Nå sier Equinor at de ikke vet hvor skadelig gassen er, men også at de heller ikke er sikre på om ventilen er problemet i det hele tatt.
Gerhard Nelson var en av arbeiderne som ble fortalt å ignorere alarmen på gassmåleren av vakten. Når han spurte spørsmål om måleren til vakten målte VOC-gasser «volatile organic compounds» (flyktige organiske stoffer) svarte vakten at alle gasser er VOC-gasser, noe som er feil. Når arbeidet fortsatte ble kollegaen hans syk, hun luktet maling, huden sved og hun hadde vondt i hodet. Selv sved tungen hans som om han hadde spist chili. Når gassmåleren igjen gikk av, nå med tre ganger så høye nivåer, ble de fortalt å fortsette arbeidet. Da hadde de jobbet i 7 timer etter første alarmen gikk av. Flere av arbeideren slet med symptomer i dagene etterpå, uten å ha blitt fortalt om arbeiderne som tidligere hadde vært utsatt for gass og som måtte på legevakten. I sin rapport til myndighetene utelot Equinor mange av opplysningene fra arbeiderne, eller ga enkelt informasjon til myndighetene kun etter at myndighetene selv spurte om den. Ingen av symptomene til arbeiderne ble oppført i rapporten slik de skal, og når de først ble inkludert utelot de symptomer som hukommelsestap, hud som løsnet fra ganen og de brennende smertene i hals, lunger og magen, og at arbeiderne kunne lukte gassen på forhånd.
Bare timer etter at Gerhard stilte opp til intervju ble han «demobilisert», ifølge bemanningsbyrået, fordi prosjektet skal trappe ned. Gerhard mistet dermed jobben, men «det er ingen sammenheng mellom demobiliseringen og Nelsons intervju med VG. Dette er et helt tilfeldig sammentreff». En annen arbeider som var kilde til en av VGs artikler sto ut med navn og bilde i en polsk avis ble også «demobilisert», bare fire dager etter at han ble nevnt offentlig, i tillegg til en ekstremt vag varsel fra Aibel, bemanningsbyrået, slik at det var umulig for han å forsvare det han tilsynelatende har gjort feil.
Det er et tydelig problem at Equinor bruker bemanningsbyrå til å hyre inn arbeidere fra blant annet Polen. Arbeiderne blir tydelig vist at hvis de ikke er villig til å stå i hvordan jobben er, er de lett å bytte ut. De må dermed finne seg i farlige arbeidssituasjoner som kan gå utover hele livet deres, ikke bare arbeidsdagen. Når Equinor fremdeles ikke vet hvilken gass som arbeiderne har blitt utsatt for, men heller ikke har det så veldig travelt med å finne ut av det, setter det en standard hvor det er helt greit om de blir utsatt for kreftfremkallende eller lignende gasser. De holder tilbake informasjonen om tidligere saker til arbeiderne, forsøker å holde varslene ute fra Equinors systemer, og legger til tydelige represalier om arbeiderne står opp for rettighetene sine eller uretter som ledere har gjort. For øvrig så er dette et par eksempler på et større problem, Equinor er et imperialistisk semi-statlig monopol med virksomhet over hele verden. At de utnytter arbeidere fra fattige land på sine anlegg i Norge er bare toppen av et isfjell av utbytting. Økt profitt er det eneste hensynet i et kapitalistisk samfunn, alle andre hensyn, som hensynet til helsen til polske arbeidere på Melkeøya, eller hensyn til helsen til arbeidere og hele samfunn i den tredje verden, eller hensyn til utslipp av gass på arbeidsplassen eller ut i atmosfæren, frafaller. Særlig når disse kommer i veien for akkumuleringen av kapital.
Les også:
https://tjen-folket.no/2024/03/22/bergen-aktivister-blokkerte-equinor-for-palestina/
Referanser:
VG – Ba Melkøya-arbeidere bekrefte at de var inkompetente og uhøflige
VG – Balanserte i høyden med falsk sikkerhet på Equinor-anlegg
VG – Sa fra om farlige arbeidsforhold – ble sparket i leggen av sjefen
VG – Gerhard fortalte om gassen på Melkøya – tre timer senere ble han fjernet fra jobben
VG – Mystisk gass på Melkøya
VG – Gerhard Nelson fikk i seg gass på Melkøya – skulle være trygt
VG – Sa ingenting om arbeidernes hukommelsessvikt, neseblod og hud som løsnet i ganen
VG – Liste over alle Melkøya sakene
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.