Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en samling uoffisielle oversettelser av artikler fra Forsvarsfront for Folkets Kamp i Ecuador (FDLP-EC). De er basert på oversettelser gjort av Red Herald. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsene er våre egne.
Ecuador: Infiltrasjon og INFILTRASJON!
Red Herald har gitt kontekst til internasjonale lesere:
Det har skjedd en utvisning av fem parlamentsmedlemmer fra PACHAKUTIK, som aktivt støttet Daniel Noboa, mens resten av CONAIE (Konføderasjonen til Urfolksnasjonaliteter i Ecuador) og PACHAKUTIK inngikk en avtale med sin konkurrent, Korreistpartiet (Revolución Ciudadana), om å støtte deres kandidat Luisa Gonzales. Lederen for CONAIE, Leonidas Iza, deltok i valget til CONAIE-partiet PACHAKUTIK og tapte i første valgrunde. I andre valgrunde, hvor bare Daniel Noboa og Luisa Gonzales deltok, oppfordret Iza til å støtte Gonzales for å stemme mot Noboas regjering. I den påfølgende forsamlingen til CONAIE ble disse fem «infiltratørene» utvist.
I forbindelse med de siste hendelsene, som har bekreftet den økte spionasjen fra det repressive apparatet mot folkets ledere, urbefolkningen og fagforeningene, samt mot sosiale aktivister, er det nødvendig å understreke at de følger en taktikk og strategi som er klart definert av den gamle staten.
Etterretningsoperasjoner er ryggraden i militær og politisk strategi. Clausewitzi sa: «Krig er usikkerhetens rike; etterretningens første oppgave er å redusere den.» Uten pålitelig og nyttig informasjon opererer kommandører i «krigens tåke», utsatt for feilberegninger og strategiske nederlag.
På dette området er infiltrasjon en av de mest effektive teknikkene for å innhente informasjon om planer, kommandokjeder, operative og logistiske kapasiteter, samt for å oppdage politiske splittelser. I tillegg skaper det forvirring og desinformasjon hos motstanderen. Etterretning, som systematisk innsamling, analyse og hemmelige operasjoner, er uunnværlig for å formulere de politiske målene under militær ledelse. Hovedfunksjonene er å redusere usikkerhet, ta initiativ og operere med sikkerhet.
For det formålet er overtalelse, trusler og trakassering fra politiets og væpnede styrkers etterretningsgrupper mot folkets krigere ikke bare i tråd med den nye etterretningsloven. Disse praksisene er en del av strategiske forhold som er innprentet i den operative strukturen til den borgerlige storelandbruksstaten. Dette er verken isolerte eller aktuelle beslutninger, men en iboende nødvendighet for de herskende klassene for å opprettholde sin makt.
Ofte blir overtalelse, trakassering og, mer enn noe annet, infiltrasjon tolket på en reduksjonistisk måte, hvor oppmerksomheten konsentreres om hvem som spionerer og hvem som er samarbeidspartnere. Denne begrensede analysen er ikke i stand til å fange den strategiske dimensjonen av fiendens etterretning. Det er en feil å tro at personer som Punina eller Guamánii representerer det virkelige «tyngdepunktet» for reaksjonen i urfolksbevegelsen. De som virkelig er høyreorienterte, er lette å identifisere. Den virkelige faren ligger hos dem som opererer i skyggen, stille og i det skjulte.
Så hvorfor avslører urfolksbevegelsen bare disse personene? Er det fordi de har vært nyttige i CONAIE sine valgprosesser? Eller er det fordi de har tilpasset seg den interne byråkratiske linjen? Det er ikke et ubetydelig spørsmål, fordi det avslører hvordan «infiltrasjonen» håndteres politisk. Hvis det virkelig er en vilje til å avsløre de farligste agentene, hvorfor peke bare på disse groteske politiske figurene og ikke på Marlon Santi, Quishpe, Vargas, Lourdes Tibán eller Yaku Péreziii, som har vist seg å være langt mer strategisk effektive for reaksjonens korporative planer? Hvorfor beviser de ikke overfor lederne at de har gått fra agitasjon og kamp til valgprosesser, som har det klare formålet å temme folkets motstand?
Det er grunnleggende å skille mellom taktisk og strategisk etterretning. Den første er å samle inn umiddelbar informasjon: hvor mange er vi, hvor er vi, hvem snakker vi med, hva bruker vi. Den andre – som er langt farligere – går ut på å forutse den politiske handlingen og nøytralisere folkets organisatoriske evner. Deres mest effektive metode består i å fremme ledere som leder kampen i feil retning mot valg og klasseforsoning: byråkratiserte ledere temmer kampformene og setter dem i bås.
På grunnlag av strategisk etterretning, gjennom politiets apparat og byråkratiske strukturer i den gamle staten, ønsker reaksjonen å kuppe eller manipulere lederne for å gjøre dem til tamme redskaper som sikrer demobiliseringen av massene. Ved å plassere agenter i organisasjonene, identifisere ambisiøse kadre, isolere dem, vende dem, fremstille dem som «uunnværlige», vende dem mot forfengelighetens onder og presse dem til å begå feil.
Det må sies klart: De som støtter prosessene med korporatisering av massene, fordyper semi-feudalismen, fremmer servilitet og opptrer som «ledere» for Pachakutik, CONAIE og andre urfolks-, bonde- og folkeorganisasjoner, er de som garanterer diktaturet til borgerskapet og de store grunneierne. Det er de farligste INFILTRATØRENE!
Strategien kommer ikke bare fra statlige kretser, men også fra NGO-er, «internasjonale selskaper», økologiske programmer, entreprenørskap og borgerlig feminisme.
Carl Schmitt hevdet at et kollektiver har en tendens til å «skape» eller «designe» en fiende for å konsolidere sitt politiske fellesskap. Fienden fungerer som et negativt speil: ved å definere ham, definerer du din egen enhet. Identiteten som folk, bekrefter hvem du stiller deg opp mot som politisk subjekt. For reaksjonen kommer dette prinsippet til uttrykk i den stadige dannelsen av en reell eller fiktiv fiende, som gjør det mulig for de herskende klassene å forene seg, bekrefte den «demokratiske deltakelsen», rettferdiggjøre undertrykkelsen og legitimere den borgerlige storlandbruksstaten. Og det må sies klart: CONAIE har gjort seg selv til den gamle statens fiktive fiende, nyttig for å forfølge, fengsle og «nøytralisere» folkets forkjemperne som strekker seg lenger enn økologisme og valg eller forsvarer eksistensen av flere nasjoner innenfor landet.
I Ecuador kan dette prinsippet sees i den historiske dannelsen av «indre fiender»: urfolksledere, fagforeningsmedlemmer og medlemmer av den radikale venstresiden. Dermed blir fortellingen om «subversiv» eller «terroristisk» fare et påskudd for overvåking, infiltrasjon og undertrykkelse.
Men fra et revolusjonært perspektiv må denne logikken snus på hodet. Folket forenes ikke av abstrakte proklamasjoner, men av direkte konfrontasjon med sine klassefiender: den store borgerskapet, grunneierne, deres partier, deres væpnede styrker og deres bedragere som utgir seg for å være «radikale». Å tydelig identifisere denne fienden, isolere den og bekjempe den, fra et klasseperspektiv, er avgjørende for folkets oppgaver.
Det er også avgjørende å gjenkjenne de interne infiltratørene: de som oppfordrer til tålmodighet, som insisterer på at «det ikke er forhold for kamp», som fremmer «kombinasjonen av kampformer», som oppfordrer til mobiliseringer bare for å ende opp fanget ved forhandlingsbordet og støtte det «demokratiske» regimet til borgerskapet og grunneierne. Vær svært på vakt mot dem som fremmer den parlamentariske veien som siste utvei. Det er disse som virkelig lammer massene, byråkratiserer organisasjonen og stiller den i statens tjeneste.
Det er ikke nok å fordømme politiet for trakassering i alle dens former; det er viktig å handle med samme logikk som fienden bruker. Vi må taktisk og strategisk infiltrere deres institusjoner, deres personell og deres operatører; identifisere dem, avsløre dem og slå til mot deres nervesentre. Revolusjonær etterretning må være den radikale negasjonen av fiendens etterretning: å bruke folkelig kreativitet til å undergrave deres makt, presse dem til å begå feil og demontere deres strategi. For å straffe noen få elendige individer, tvinge dem til å «be om unnskyldning» eller klage til internasjonale organisasjoner vil ikke stoppe undertrykkelsen. Klassekampen er først og fremst en politisk krig – uten våpen, men likevel en krig – som krever taktikk og strategier. Etterretning er ikke et eksklusivt domene for staten og dens voktere, men for de som forstår krigens lover og handler deretter.
Kamerater: Kampen for arbeiderklassens og folkets interesser innebærer risiko og krever alltid ofre. La oss ikke være naive: tror vi virkelig på en jevn vei uten hindringer eller undertrykkelse? Forventer vi å kjempe uten at fienden svarer?
La oss ikke gjøre det som har skjedd de siste dagene til en såpeopera. Leonidas Izas liv har ikke større betydning enn livet til våre kamerater som har forsvunnet, blitt forfulgt eller fengslet. Umulig. Livet til det bevisste elementet i klassen og folket står over livet til forrædere og opportunister.
Vi må vokte oss mot infiltratører som arbeider direkte for fienden, men vi må også bekjempe dem som med sin valgkamp-, opportunistiske og revisjonistiske retorikk forårsaker enda større skade enn alle etterretningsapparatene til væpnede styrker og politi til sammen.
HEVN ORD FOR ORD, SLAG FOR SLAG!
NEI TIL FORFØLGELSE AV BONDE-, ARBEIDER- OG FOLKELIGE LEDERE!
NEI TIL MILITÆR INFILTRASJON AV FOLKELIGE ORGANISASJONER!
NEI TIL IDEOLOGISK INFILTRASJON DREVET AV OPPORTUNISME OG REVISJONISME BLANT FOLKET!
ORGANISER, KJEMP OG GJØR MOTSTAND!
i Carl Philipp Gottlieb von Clausewitz var en prøyssisk general og militærteoretiker.
ii Telmo Punina og Fernando Guamán er ledere i CONAIE, som åpent støtter Noboas regjering. Fernando Guamán deltok i det interne valget om presidentskapet i CONAIE på den nylige forsamlingen.
iii Urbefolkningsledere og CONAIE-ledere, som er en del av det byråkratiske apparatet i den borgerlige storlandbruksstaten Ecuador, deltok noen av dem i valget som presidentkandidater.
Store protester bryter ut i Ecuador mot Noboa-regimet
Regjeringen til Daniel Noboa besluttet å avskaffe dieselsubsidiet i Ecuador, og en ny pris trådte i kraft 13. september. Som et resultat økte prisen fra 1,80 USD per gallon til 2,80 USD per gallon (red. anm. dette tilsvarer en økning fra ca. 4,70 NOK per liter til ca. 7,34 NOK per liter). Forsvarsfronten for Folkets Kamp i Ecuador publiserte nylig en uttalelse der de protesterte mot beslutningen og fordømte den slik: «Dette tiltaket, forkledd som en ’økonomisk tilpasning’, er i virkeligheten en kriminell politikk som søker å legge byråkrat kapitalismes krise på folkets skuldre for å sikre fortjenesten til bankfolk, monopoler, forretningsmafiaer og store grunneiere.» Vi har nylig delt en uoffisiell oversettelse av uttalelsen:
Umiddelbart har det brutt ut protester over hele landet, med mobiliseringer og flere veier blokkert:
Som svar på opprøret i landet har Daniel Noboa iverksatt en rekke repressive tiltak, blant annet unntakstilstand i 60 dager i syv provinser, mobilisering av politi og væpnede styrker for å oppheve blokadene, utplassering av hundrevis av politifolk på ulike steder i hovedstaden og innføring av nattlig portforbud i andre byer. Dette har ikke skremt det ecuadorianske folket, som modig har konfrontert de repressive styrkene på en rekke steder over hele landet:
Her er noen bilder av de ulike aksjonene og kampene som foregår i landet:
TIL DET ECUADORIANSKE FOLK: ORGANISER OG UTVIKL DEN NASJONALE, UMIDDELBARE OG UBREGENSEDE STREIKEN TIL SLUTT!
Forsvarsfronten for Folkets Kamp i Ecuador tar stilling som svar på protester fra de brede massene av utbyttede og undertrykte mennesker i landet, og slutter seg til oppfordringen om en umiddelbar og ubrengset nasjonal streik mot Daniel Noboas komprador-storlandbruksregime og hans tiltak som bringer sult over folket.
Vi slutter oss til denne store bevegelsen for kampen om land, vann, folks rettigheter og nasjonal suverenitet, mot et regime som tydelig har vist sin landssalgende, fascistiske og proimperialistiske karakter.
Vi anser mobiliseringen av studenter og andre bevisste kollektiver som avgjørende, men det er likevel grunnleggende å være klar over oppgaven med å omringe byene fra landsbygda som en del av den generelle strategien for å bryte regimets vilje og logistiske kapasitet.
Massenes målbevisste kamp bærer ikke nødvendigvis preg av en organisasjon eller et kollektiv som fra starten av søker å tilegne seg folkets mobiliserings- og kampkapasitet. Denne oppfordringen og dagene med folkelig kamp er et svar på massenes høylytte beslutning om å samordne alle organisatoriske tiltak med klare mål: å bekjempe Noboas kompradorregime.
Det er verdt å merke seg at det ecuadorianske folket ikke vil tolerere at denne viktige saken blir forhandlet ved bordet med våre bødler. Kampen vil fortsette «til siste slutt». Det vil si til vi oppnår følgende:
Opphevelse av dekret 126, som fjerner dieselsubsidiet, umiddelbar tilbaketrekking av gruvedriftsplaner i Quimsacocha (Loma Larga), Palo Quemado, Las Naves og andre steder.
Avvisning av folkeavstemningen om en ny grunnlovgivende forsamling.
Umiddelbar reduksjon av merverdiavgiften fra 15 % til 12 %, samt krav om at landområdene som er tildelt store gruveselskaper, omfordeles blant fattige bønder.
Brudd med Det internasjonale pengefondet.
FOR LANDET, SUVERENITETEN OG FOLKETS VERDIGHET!
LANG LEVE DEN NASJONALE STREIKEN, UMIDDELBART OG PÅ UBESTEMT TID!
ORGANISER, KJEMP OG GJØR MOTSTAND!
DET ER RETT Å GJØRE OPPRØR!
Les også
Referanser
ECUADOR: Infiltration and INFILTRATION! – Red Herald
Big Protests Erupt in Ecuador Against the Noboa Regime – Red Herald
FDLP-EC: TO THE ECUADORIAN PEOPLE – Red Herald
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.