Brasil: Statens angrep på folkets kamp  

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Den gamle staten forsøker å stoppe det brasilianske folkets kamp med flere nye lovforslag, og gjeninnsetter dømte betjenter i sikkerhetsstyrkene.

Skjerping av terrorloven

Deputertkammeret i Kongressen har godkjent hastebehandling av et lovforslag for å klassifisere «fraksjoner og militser» som terrorister. I realiteten er dette et instrument for kriminalisering av folkets kamp, ​​som spesielt angriper den voksende agrarrevolusjonen i landet. Lovforslaget er et tillegg til den eksisterende «antiterrorloven» fra 2016. Da denne loven ble vedtatt forklarte A Nova Democracia at alle handlinger som loven stempla som terrorisme var «måtene rettferdig opprør uttrykte seg på i ungdomsprotestene i 2013-2014», og la til at denne loven var «en antiprotestlov».

Lovforslaget definerer «terrorisme» som handlinger «motivert av politiske årsaker eller for å påtvinge dominans eller kontroll over territorier». Dette vil legitimere en mye mer brutal offensiv mot bondeokkupasjonene. «Sabotasje eller forstyrrelse av kritisk infrastruktur» defineres også som terrorisme. Dette betyr at aktivistene som utfører veisperringer under protester fra urfolksbønder, eller innbyggere som protesterer mot mangelen på tjenester og drapene de står overfor i favelaene, kan bli sikta for terrorisme.

De foreslåtte fengselsstraffene vil variere fra 12 til 30 år. I tillegg tillater lovforslaget også frysing av eiendeler «og mekanismer for internasjonalt samarbeid», angivelig for å ramme «finansieringskilder». Loven kriminaliserer også «forberedende handlinger» og «enhver form for samarbeid» med organisasjoner klassifisert som «terrorister». Dermed tas det sikte på å kriminalisere ikke bare utførte handlinger, men også uttrykk for støtte og «mistanke om planlegging».

I forslaget opprettholdes forbeholdet om at sosiale, fagforenings-, religiøse eller klassebaserte demonstrasjoner ikke vil bli klassifisert som terrorisme, men juridiske eksperter påpeker at «formuleringa er vag og fleksibel, og gir rom for tolkninger som påvirker protester og folkelige mobiliseringer». Organisasjoner for juridiske og demokratiske rettigheter kritiserte forslaget. Ved å utvide terrorbegrepet til å omfatte «territoriell kontroll» eller «gjengjeldelse for offentlig politikk», åpner lovforslaget døra for å kriminalisere legitime sosiale kamper – spesielt i landlige områder. Høyreekstreme paramilitære grupper, som er infiltrert i staten, ville passe i disse definisjonene, men slike grupper er ikke målet for kriminaliseringa og kritikken fra politiet og borgerlige medier. Til tross for bevisene mot disse gruppene, er målet folket og folkets organisasjoner og mobiliseringer. I den nåværende situasjonen med intensiverte jordbrukskonflikter kan lovendringa bety direkte forfølgelse av jordkamper og masseprotester, som bare formelt er «beskytta» av grunnloven.

Forslaget er også i tråd med den regionale situasjonen og utenlandske interesser. I likhet med den rekordraske vedtakelsen av den såkalte «ødeleggelsesloven» – i tråd med kravene fra den amerikanske imperialismen i sin jakt på kritiske mineraler, som krever en oppmykning av reglene for miljøgodkjenning – følger forslaget den imperialistiske agendaen som preger hele Latin-Amerika. USA presser og klassifiserer motstandere, som Venezuela, som «sponsorer av terrorisme» på grunn av deres påståtte «involvering i narkotikahandel». I praksis legges det til rette for utenlandske intervensjoner.

Lov mot kommunistiske symboler

Grunnlovs- og rettferdighetskomiteen i Rio de Janeiros lovgivende forsamling har godkjent et antikommunistisk lovforslag, som demonstrerer beslutsomheten om å kriminalisere den folkelige kampen. Forslaget kommer fra Bolsonaro-tilhenger Anderson Moraes (PL), og kriminaliserer kommunistiske symboler og likestiller dem med nazisme. Forsøket på å kriminalisere kommunismen er et forsøk på å slette historia til kommunistene som bekjempa nazismen. 

For å rettferdiggjøre forslaget støtter de seg på påstått «antisemittisk retorikk» som spres av «kommunistgrupper», med henvisning til forsvaret av det palestinske folket mot folkemordet. Det påstås at kommunister er ansvarlige for å forsvare «folkemordsregimer». De samme representantene godkjente også et lovforslag som hedrer sionistiske bosettere som er ansvarlige for den etniske rensinga av det palestinske folket, et utvilsomt semittisk folk. Langt fra å forsvare folkemord bare i utlandet, har også den lovgivende forsamlinga i delstaten Rio de Janeiro godkjent tilbakeføring av “ville vesten”-bonusen til politi som dreper «kriminelle». 

Lov om «kommunismens ofre»

Det lovgivende kammeret i det føderale distriktet har godkjent et lovforslag fra bolsonaristen Thiago Manzoni (PL), som etablerer «minnedagen om kommunismens ofre» den 4. juni. Forslaget representerer et forsøk på å omskrive historia og kriminalisere den revolusjonære kampen. Minnedagen har som mål å generere refleksjon «over alle dødsfallene forårsaket av regimer basert på denne ideologien», slik at Brasil ikke blir «rammet av dette ondet». Manzonis reaksjonære angrep retta seg også mot professorenes ved Universitetet i Brasília, og han hevder at studenter blir forma til å «drepe de som tenker annerledes». 

144 dømte politibetjenter er gjeninnsatt

En kommisjon som ble oppretta av guvernør Cláudio Castro i 2023 for å frikjenne lovbrytere, har allerede godkjent gjeninnsettelsen av 144 dømte politibetjenter i Rio de Janeiro, inkludert 90 fra militærpolitiet, 54 fra sivilpolitiet og 7 politisjefer. Noen er dømt for korrupsjon og forbindelser med paramilitære grupper, noen av dem etterforskes fortsatt og flere saker har endt i frifinnelser på grunn av saksbehandlingsfeil til tross for at det er bevis mot dem.

Kommisjonen avslører ikke bare garantien for straffrihet for politiet, men også den iboende forbindelsen mellom den gamle staten og organisert kriminalitet. En representant for Bevegelsen for mødre og familier til ofre for statsvold og tvangsforsvinning kommenterer til AND: «Etter min mening virker det som om denne kommisjonen skaper en slags ‘femtekolonne’ til rådighet for borgerskapet, for lidelsen faller til slutt på den fattige befolkningas kropper. Det er ingen kontroll over inngripenen i arbeidsfolks liv. Og så utnytter de smutthull i loven, og dødsfall er en utilsikta skade.»

Over 90 % av drapsetterforskningene av politibetjenter i Rio de Janeiro og São Paulo blir henlagt av statsadvokatembetet, noe som viser graden av straffrihet disse betjentene nyter godt av overfor den borgerlige staten. De 144 gjeninnsatte betjentene som vender tilbake til sine stillinger, viser åpenbart klassekarakteren i rettssystemets avgjørelser i saker som involverer sikkerhetsstyrkene.

I motsetning til mottakerne av benådningene, lever det brasilianske folket i et land med ekte straff. Med 909 000 fanger, driver staten, siden den ikke klarer å sørge for bedre levekår, massefengsling som en kvelning av de fattige. Venner og familie til ofre for politivold stoler i økende grad på sin egen styrke og støtten fra sosiale bevegelser i kampen for rettferdighet og mot kriminalisering av ofre for den gamle statens vold.

Les også:

Referanser:
PL que amplia ‘antiterrorismo’ para ‘atacar facções’ avança no Congresso; o alvo é a luta popular (anovademocracia.com.br)
Lei “antiterror”: a institucionalização do fascismo (anovademocracia.com.br)
DF: Câmara Legislativa aprova projeto reacionário sobre “vítimas do comunismo» (anovademocracia.com.br)
RJ: CCJ da Alerj aprova projeto anticomunista (anovademocracia.com.br)
RJ: Cláudio Castro reintegrou 144 policiais expulsos, alguns por corrupção e conexão com grupos paramilitares (anovademocracia.com.br) 
Brazil: “Anti-Terrorism” Bill Targets People’s Struggle (redherald.org)
Comissão já reintegrou 144 policiais expulsos no Rio; lista tem agentes sob os quais ainda pairam suspeitas (oglobo.globo.com)