Brasil: Vekk kvinnenes revolusjonære raseri! 

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Dette er en uoffisiell oversettelse av en uttalelse fra Folkets kvinnebevegelse i Brasil, Movimento Feminino Popular (MFP). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

Nok er nok med volden mot kvinner! Vekk kvinnenes revolusjonære raseri som ei mektig kraft for revolusjonen!

Vi, i Folkets kvinnebevegelse, fordømmer og avviser med klassehat all vold mot kvinner. Vi fordømmer og avviser alle de feige og skammelige fysiske, verbale og psykologiske angrepene som vi, folkets kvinner, er utsatt for og er ofre for daglig i dette samfunnet, der det i århundrer har herska et brutalt undertrykkende system samt utbytting av mannelige og kvinnelige arbeidsfolk til fordel for en lokal elitistisk, hvit herskende klasse. Et samfunn i et land med arkaiske, halvføydale røtter, til en tilbakestående og forfallende byråkratkapitalisme, underlagt en halvkolonial tilstand av imperialistisk dominans, hovedsakelig av yankee-imperialismen (USA). Det brasilianske samfunnet, der en råtten kultur, prega av fryktelige fordommer, avskyelig rasisme mot svarte og urfolk, hatefull kvinnefiendtlighet, trangsynt sexisme og feig toleranse for vold mot kvinner og alle former for diskriminerende holdninger mot fattige, råder og reproduseres.

Karl Marx affirmerte at kvinners situasjon i et gitt samfunn er det mest realistiske barometeret for graden av fremgang eller tilbakeståenhet i dette samfunnet.

Vi forsvarer kampen for kvinners emansipasjon som en del av det revolusjonære proletariatets kamp for sin frigjøring som klasse og for avskaffelsen av privat eierskap av produksjonsmidlene og klassesamfunnet, og hever våre revolusjonære faner og slagord og vårt hatrop mot all denne feigheten, som er et resultat av dette samfunnet som utbytter og undertrykker folkets kvinner, utbytter deres arbeidskraft i de mest varierte funksjoner med svært lave lønninger, med doble arbeidsskift, med skift som ofte overstiger 12 timer daglig arbeid og under de verste forhold, som må tåle overfylte transportmidler, der vi blir trakassert, misbrukt og krenka.

Nye tall fra 2025 viser at 3,7 millioner brasilianske kvinner har opplevd vold i hjemmet de siste 12 månedene, og 71 % av tilfellene skjedde foran barn. Gjennomsnittlig 4 kvinner blir drept hver dag i landet, 1197 kvinnedrap var registrert på politistasjoner i Brasil innen mars 2025. Det er anslått at 58 % av kvinnene som er utsatt for vold ikke anmelder det, noe som betyr at tallene er underrapportert. (Data fra Nasjonal oversikt over kjønnsbasert vold). Brasil har de høyeste voldtektstallene på 5 år, og de fleste ofrene er jenter rundt 13 år. Bare i 2025 er det registrert 187 voldtekter per dag i landet.

Når sjokkerende fakta og tall kommer fram og blir gjenstand for offentlig debatt, blir de utnytta til det ytterste av mediemonopolene (de store nyhetskjedene), men de fordømmer dem som om de var et individuelt avvik, og ikke som en del av den hyklerske etikken og moralen til de herskende klassene, som rettferdiggjør kvinneundertrykking i det meste av innholdet i lovverket sitt, grunnloven, som om dette var folkets vilje. Når de avslører de utallige tilfellene av kvinnedrap og vold mot kvinner på den måten de gjør, utnytter de folks lidelse på en sensasjonell måte for å øke seertallene og oppnå stadig større profitt, normaliserer problemet og prøver å skjule at grunnlaget for hele dette motbydelige scenariet er opprettholdelsen av dette dekadente og råtne samfunnet.

Vi uttrykker vårt klassehat mot dette samfunnet som fornedrer menn og kvinners menneskelige tilstand, der individualisme, perversjon og hedonisme råder som et livsideal. Vi forsvarer kampen for revolusjonen som den eneste veien som kan føre til kvinners emansipasjon, hvis forutsetning er frigjøring av hele klassen vår fra undertrykking og utbytting.

Seksuell vold og kvinnedrap, som en del av den motbydelige undertrykkinga av kvinner, har sin grunn i framveksten av privat eiendom og klassesamfunnet, med etableringa av den monogame patriarkalske familien. Den patriarkalske familien som en negasjon av matriarkatet var framfor alt «kvinnens store historiske nederlag», som Friederich Engels uttalte, og dens tusenårige bevaring gjennom slaveri, føydalisme og kapitalisme har bare forsterka kvinners tap. Fra dette stammer den reaksjonære oppfatninga om en «ufullkommen kvinnelig natur», som om kvinner var naturlig underlegne menn, en del av teorien og ideologien til de herskende klassene, fullstendig ahistorisk og uvitenskapelig, siden det ikke finnes noen biologisk, reell og konkret grunn som kan bevise eller rettferdiggjøre den. Fra denne borgerlige oppfatninga stammer ideen om at det ligger i mannens «natur» å underkue kvinner seksuelt, som om det lå i hans natur å være voldelig, som om han var en «undertrykker» av det kvinnelige kjønn av natur. I motsetning til det borgerlige og reaksjonære tankesettet, bekrefter marxismen at mannen, i likhet med kvinnen, er produkter av historisk etablerte sosiale relasjoner som forandrer seg i takt med samfunnsmessige endringer i utviklingsprosessen; kvinner og menn er sosiale produkter, og deres forandring krever samfunnsendring.

Menneskelig eksistens er bare mulig i et samfunn. Fra privat eiendom oppstod, har den vært definert av relasjoner som oppstår som følge av inndeling av mennesker, etter deres posisjon som eiere eller ikke-eiere av produksjonsmidlene, sosiale relasjoner i denne produksjonen som tilsvarer det materielle utviklingsstadiet i dette samfunnet og som er betinget av klassekampen der de er delt inn i motstridende og antagonistiske sider. Menn og kvinner er et uttrykk for sin tid, tankene og oppførselen deres uttrykker samfunnets materielle og økonomiske grunnlag, og i et samfunn der mennesker utbytter mennesker, uttrykker de nødvendigvis klassekampen. All fordom og diskriminering knytta til mennesker, inkludert den avskyelige forakten for kvinner, er et uttrykk for klassekampen. I et samfunn der den dominerende ideologien er sexistisk, vil menn og kvinner manifestere sexisme. I dette kapitalistiske samfunnet blir kvinner oppdratt til å være underdanige, og menn blir oppdratt som om de var overlegne vesener, som om de hadde en medfødt rett til å eie kvinner som sin eiendom og vare. Denne ideologien til de herskende klassene, som har blitt dyrka i årtusener, reproduseres i samfunnet gjennom utdanning, familieforhold, kultur og tradisjon, og produserer atferd som virker som reelle avvik, men som ikke er noe annet enn manifestasjonen av nedbrytningsgraden som det imperialistiske systemet har nådd i sin siste fase, og som forverrer de sosiale relasjoner i en enestående grad, inkludert forholdet mellom menn og kvinner. 

Kapitalismen generelt, i sin høyeste fase, som monopolistisk, parasittisk, i forfall og døende, imperialismen til de rikeste nasjonene og byråkratkapitalismen som har oppstått i de aller fleste land som er dominert og undertrykt av den, har styrka den patriarkalske familien som økonomisk enhet. Det er en del av dens essens og en nødvendighet for dens overlevelse å undertrykke kvinner, marginalisere og redusere deres sosiale praksis til slaveri i hjemmet. I dag, mer enn noen gang, er dette råtne miljøet, drevet av en industri av kulturell degenerasjon som rettferdiggjør og drar massene med seg som om det var helt naturlig, et uttrykk for det imperialistiske systemets forfall. Det internasjonale proletariatets revolusjonære tenkning motsetter seg alle disse oppfatningene og fremmer i sin praksis nye relasjoner mellom menn og kvinner, enten disse er følelsesmessige, personlige eller andre som er nødvendige for utviklinga av deres sosiale praksis. De revolusjonære erfaringene i Sovjetunionen fram til 1956 og i Folkerepublikken Kina fram til 1976, før de kapitalistiske restaurasjonene, har allerede vist at det er mulig å skape nye menn og kvinner ut fra et nytt samfunn bygd på nye grunnlag. Basert på de seirende erfaringene fra det internasjonale proletariatet (som har gjort ekstraordinære framskritt når det gjelder kvinners situasjon) og det brasilianske folkets kamp for et ekte og nytt demokrati, bekrefter vi at kampen for kvinners emansipasjon må være forent med kampen for frigjøring av klassen vår, og vi hever våre flagg med overbevisning om at Brasil trenger en stor revolusjon, som allerede er i gang gjennom agrarrevolusjonen for å knuse latifundioen og erobre jorda til de som bor og arbeider på den og kjemper harde kamper over hele landet, den første fasen av den uavbrutte nydemokratiske revolusjonen til sosialisme, og kvinnene i folket har en grunnleggende rolle som ei mektig kraft for revolusjonen.

Borgerlig og småborgerlig feminisme skjuler at kapitalismen er kilden til undertrykking og vold mot kvinner

Den borgerlige og småborgerlige feministiske bevegelsen, med sine ulike opportunistiske og domestiserte organisasjoner, slutter seg gjennom sin sofistikerte «postmoderne» retorikk til mediemonopolene, og sprer og praktiserer imperialismens politikk for å dempe det rettferdige opprøret til de folkelige massene. De presenterer tusenvis av forklaringer på fenomenet vold mot kvinner og mot det de kaller «hatprat», som om dette var årsaken og ikke en av konsekvensene av kvinneundertrykkinga. Den småborgerlige feminismen, som gir seg ut for å være radikal, tar til orde for «kampen mot menn». Alt for å skjule og til og med benekte klassekarakteren til kvinneundertrykkinga, samt for å tåkelegge hva som bør være kvinneneorganiseringas natur og kampen for deres emansipasjon, som krever slutten på utbyttingssystemet og klassesamfunnet. De borgerlige og småborgerlige feministene erstatter kampen for revolusjonen med en påstått kamp for likestilling og mot patriarkatet, som om årsaken til ulikheten og patriarkatets eksistens bare var et juridisk spørsmål, under et falskt banner om «kvinners frigjøring», som om slik undertrykking kunne løses innenfor rammen av dette utdaterte systemet. De kanaliserer kreftene sine til kampen innenfor lovens rammer, og prøver å avlede kvinnemassene til den parlamentariske veien, for å fremme noen få som kan framstå som representanter for «kvinnekjønnet», og så illusjoner om at kvinner kan oppnå noen reelle seire og oppnå status som medlemmer av en privilegert kaste i et miljø prega av korrupsjon, eller gjennom lukrative stillinger i en stat som fungerer som et bolverk mot folkets rettigheter og vokter av dette forfallende systemet.

Ved ikke å peke på årsakene og veien framover, fungerer de som hjelpestyrker for systemet, fordi de avleder folkets kvinnemasser fra den revolusjonære kampen for å avskaffe dette systemet, til en illusjon om å oppnå rettigheter gjennom den samme gamle staten til storborgerskapet og latifundistene.

Rede Globo og selskapet deres, de samme mediemonopolene som prøver å framstå som forkjemperne i kampen for kvinners rettigheter, driver demagogiske kampanjer «mot vold mot kvinner» for å fremme verdsettelse og «empowerment» men bak maktas kulisser utøver de sitt lobbyarbeid for å opprettholde dette systemet, og generelt sett fremmer de som pressemonopoler skamløs vulgarisering av kvinnekroppen gjennom seksuell objektivering som en kilde til profitt fra reklamen de daglig sprer, og forvandler kvinner og deres kropp til rene varer. De fremmer og styrker dermed den gamle kulturen av kvinneundertrykking, de forsvarer prostitusjon ved å gi den et glamorøst preg som et like ærefull yrke som alle andre, samt promiskuitet, som om disse ondene var synonyme med «frihet» og «erobre rettigheter». Og de gjør dette i et forsøk på å skjule den herskende klassens natur i denne undertrykkingen, og presenterer kvinnelige representanter i det imperialistiske borgerskapet som eksempler på overvinning av sexisme og rasisme. Deres eksempler på kvinnelig «empowerment», og symboler på dette, er kvinner som Condoleeza Rice, Michele Obama, Angela Merkel og Hillary Clinton, kvinner som undertrykker hele folk, milliarder av arbeidende kvinner. Det er ei kløft som skiller disse kvinnene fra folkets kvinner! De presenterer seg som de største forsvarerne av kvinner, hyklere! Hvilke kvinner? For kvinner, som menn, er delt inn i antagonistiske sosiale klasser og ikke alle kan kjempe den samme kampen sammen.

Det er nødvendig å bekjempe de reformistiske illusjonene om at den eldgamle volden mot kvinner kan løses fullt ut gjennom juridiske midler eller gjennom «moralsk agenda» og rom i det borgerlige parlamentet, gjennom farsen med råtne og korrupte valg. Så lenge massene av kvinner ikke får dekka alle sine materielle behov, vil det å reise en antatt «moralsk agenda» bare gi næring til den reaksjonære grobunnen for ytre høyre og fasisme, og undergrave kampen for demokratiske rettigheter for folkets kvinner. Når vi kjemper for fordømmelse og straff av forbrytelser begått mot kvinner og heiser vår fane mot vold mot kvinner og kvinnedrap, gjør vi det som en del av kampen for deres rettigheter, for å øke bevisstheten om alvoret i dette problemet, og som en del av kampen for å ødelegge denne gamle ordenen av undertrykking.

Vi kjemper også mot korporatismen i feministiske organisasjoner som prøver å fjerne klassekarakteren fra kampen vår ved å peke på mannen som fienden, fremme klasseskille og skape forvirring om hvem som er den virkelige fienden til kvinnene i landet vårt, byråkratkapitalismen og den gamle borgerlige latifundiostaten, som tjener imperialismens, særlig yankee-imperialismen. Vi må kjempe side om side med mennene i klassen vår for den demokratiske, agrariske og antiimperialistiske revolusjonen, samtidig som vi bekjemper sexisme og patriarkatet i praksis, utdanner hverandre og allerede nå praktiserer en ny kultur i det nye samfunnet vi bygger, sosialismen, på veien mot den lysende kommunismen.

Først er det nødvendig å skille mellom klassemotsigelser: de som oppstår mellom de utbytta og undertrykte massene og de reaksjonære herskende klassene, og de som finnes blant folket. Mot klassefiendene, det vil si representantene for imperialismen, storborgerskapet og latifundioene, kan bare den mest genuint revolusjonære volden brukes. Men vi må forstå at klassekampen også foregår som en ideologisk kamp blant massene. Den sexistiske og kvinnefiendtlige ideologien påvirker og forstyrrer tenkningen og praksisen blant folkets menn og kvinner. Det er nødvendig å erkjenne at folket kan og bør korrigere sin tenkning og praksis, som ikke er en legemliggjøring av alt ondt, slik en del av den reaksjonære propagandaen vil ha oss til å tro. Dette er mulig med en brei opplysningskampanje fremma av kvinnebevegelsen sammen med andre folkelige og revolusjonære organisasjoner, som forener folkets kvinner og menn, for å undertrykke slik praksis blant folket, ved å øke bevisstheten blant de undertrykte om ondene som dette gamle samfunnet påfører dem, som ødelegger livet til kvinner og også til mennene som begår disse forbrytelsene. Massene vil vite hvordan de skal straffe overgriperne i samsvar med skadene de har forårsaka. 

Derfor forsvarer vi kvinners legitime rett til sjølforsvar, særlig må vi organisere oss og øke vår kollektive politiske bevissthet, fordi det individuelt ikke er mulig å møte dette alvorlige voldsproblemet.

Vi må også bekjempe de falske illusjonene til den borgerlige og småborgerlige feminismen, som påstår å være «radikal», som fremmer «offentlig skam» og skapet splittelse mellom menn og kvinner i de utbytta og undertrykte klassene. Det er nødvendig å forstå hvordan feministiske forestillinger som reduserer seksuell vold og undertrykking til «kampen mot patriarkatet» innenfor kapitalismens ramme, og ikke kampen for å avskaffe dette grusomme systemet, er nyttige for det kapitalistiske systemet, som er avhengig av denne undertrykkinga for å overleve, en «kamp mellom kjønnene», som stimulerer klasseskille og skaper illusjoner om at det er mulig å avskaffe dette barbariet innenfor rammene av systemet med utbytting og undertrykking i institusjonene til denne gamle staten.

Vi avviser politikken med kriminalisering av fattige mennesker på landsbygda og i byene, en politikk som forsøker å rettferdiggjøre folkemordet på fattige og svarte mennesker i favelaene, utkantene, og bonde-, quilombola- og urfolkssamfunnene. Under disse rene straffekspedisjonene utfører avskyelige polititropper og spesialstyrker, som BOPE, massakrer, som nylig i Rio de Janeiro og over hele landet, og det begås utallige voldtekter av kvinner og brudd på folkets rettigheter.

Når det gjelder den økende volden mot kvinner, prøver de å manipulere massenes følelser for å gjennomføre sin politikk for opprørsbekjempelse og kontroll av befolkninga, øke sine repressive tiltak, skjerpe straffene og innføre fascistiske tiltak (mot fattige og svarte) som ikke løser problemet, men tvert imot bare gjør kvinnene enda mer sårbare for hevngjerrig raseri fra overgripere.

Det er nødvendig å forstå at den eneste måten kvinner kan møte alt som kommer fra fjellene som tynger deres skuldre, er gjennom organisering og kamp sammen med de revolusjonære klassene under proletariatets ledelse på veien mot det nye samfunnet, som er den eneste muligheten for kvinner til å integreres fullt ut i all sosial praksis. Dette er veien til et ekte og nytt demokrati. Et nydemokrati kan bare komme fra en revolusjonær prosess som begynner med å knuse, trinn for trinn, latifundioens makt, og gi jorda til de som bor og arbeider på den, i en prosess med agrarrevolusjon sammen med byens arbeidermasser, basert på arbeider-bonde-alliansen. Det er nødvendig å velte de tre fjellene av undertrykking som det brasilianske folket bærer på ryggen: halvføydalisme, byråkratkapitalisme og imperialisme. Ved å ødelegge disse tre fjellene av utbytting og undertrykking, ødelegger vi også det fjerde fjellet som utelukkende tynger skuldrene til folkets kvinner: kvinneundertrykking. Den nye makta, nydemokratiet, som oppstår fra de nye økonomiske og sosiale grunnlagene skapt av den revolusjonære kampen til de store folkemassene, vil konsolidere alle disse seirene over hele landet, samt transformere husarbeid til en sosial industri, og bringe folkets kvinnemasser til en situasjon med likestilling med menn.

Nok er nok med vold mot kvinner!
Vekk kvinnenes revolusjonære raseri som ei mektig kraft for revolusjonen!

Folkets kvinnebevegelse – Brasil

Desember 2025

Les også

Referanser

Basta já à violência contra as mulheres! Despertar a fúria revolucionária da mulher como poderosa força para a Revolução! – Movimento Feminino Popular