Bilde: Milliardær, pedofil og menneskehandler, viser frem en T-skjorte fra den israelske hæren.
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel fra våre kamerater i A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Dokumenter antyder at Epstein var en Mossad-agent, og at seksualforbrytelser forble ustraffa på grunn av beskyttelse
Dokumenter slår fast at Epstein «jobba med israelsk etterretning», og at en kilde «ble overbevist om at Epstein var en agent rekruttert av Mossad», ei formulering som er registrert i et offisielt arkiv og inkludert i en nasjonal sikkerhetsprosedyre.
Utgivelsen av millioner av sider med filer fra Det amerikanske justisdepartementet i slutten av januar og begynnelsen av februar 2026 brakte nye og alvorlige dokumentbevis om saken til magnaten Jeffrey Epstein, som forsterker hypotesen om at han opprettholdt varige bånd med den nazi-sionistiske etterretningstjenesten (Mossad) og med sentrale politiske maktpersoner i «Israel». Dokumentene – som inkluderer e-poster, kontaktlogger, interne notater og referanser i kontraetterretningsetterforskning – indikerer at slike forbindelser verken var episodiske eller bare sosiale, men kontinuerlige og relevante nok til å bli analysert som en mulig risiko for sionistisk innflytelse, parallelt med den ekstraordinære straffriheten som Epstein opprettholdt sjøl etter domfellelsen for seksualforbrytelser i 2008.
Blant de mest sensitive dokumentene er et FBI-notat, utarbeida i 2020 som en del av ei etterforskning av innenlandsk og utenlandsk innflytelse i den politiske prosessen i USA, som siterer informasjon gitt av en confidential human source. Dokumentet slår fast at Epstein «jobba med israelsk etterretning» og at kilden «ble overbevist om at Epstein var en agent rekruttert av Mossad», ei formulering registrert i et offisielt arkiv og inkludert i en nasjonal sikkerhetsprosedyre. Sjøl om notatet ikke utgjorde rettslig bevis, viser dets eksistens at hypotesa ble behandla av FBI som en legitim kontraetterretningssak.
Den mest konsistente faktiske aksen i de nye lekkasjene fortsetter å være det direkte og langvarige forholdet mellom Epstein og den tidligere statsministeren i den sionistiske enheten, Ehud Barak. E-poster, kalendere og logistiske registre viser at Barak og kona hans bodde flere ganger i Epsteins leilighet i New York mellom 2013 og 2017, en periode etter magnatens domfellelse for barnemisbruk. Meldingene avslører rutinemessig koordinering av opprydding, reiser og teknologi, samt utvekslinger der Epstein posisjonerte seg som en tilrettelegger for politiske og forretningsmessige kontakter. Barak erkjenner forholdet og møtene, men hevder å ikke ha vært vitne til noen forbrytelser.
Mappene viser også at Epstein ikke begrensa seg til personlige forhold, men fungerte som en uformell mellommann i sensitive internasjonale politiske spørsmål, og brukte «Israel» som en strategisk plattform. Offentliggjorte e-poster indikerer forsøk på koordinering mellom sionistiske ledere, Golf-eliter og vestlige politiske kretser, samt meldinger der Epstein hevdet å gi råd til utenlandske ledere om diplomatiske tilnærminger som involverte «Israel» og USA. Disse påstandene ble seinere benekta av de nevnte regjeringene. Mønsteret som fremkommer av dokumentene er en operatør som bevegde seg utenfor formelle diplomatiske kanaler, og tilbød tilgang, finansiering og mekling.
Et annet relevant aspekt ved lekkasjene involverer yankee-politikken. Det samme FBI-notatet slår fast at den ultrareaksjonære president Donald Trump var «forplikta til Israel», ifølge den konfidensielle kilden, og identifiserer Jared Kushner (tidligere seniorrådgiver i Det hvite hus) som en sentral figur i regjeringas beslutningsprosess. Dokumentet nevner også den ultraortodokse Chabad-Lubavitch-bevegelsen som en innflytelsesrik politisk aktør, beskrevet som «forplikta til å kooptere» presidentskapet. Disse uttalelsene er registrert som vitneforklaringer fra menneskelige kilder og er inkludert i sin helhet i de offisielle arkivene som nå er offentliggjort.
Dokumentene gjennomgår også påtaleavtalen Epstein signerte i 2008 i Florida. Avtalen resulterte i en usedvanlig mild straff for seksualforbrytelser som involverte mindreårige, noe som avviker fra standarden som brukes i lignende saker i yankeenes rettssystem. FBI-registre siterer påstanden om at daværende aktor Alex Acosta ble informert om at Epstein «tilhørte etterretningstjenesten», ei forklaring som ville bidra til å forklare den usedvanlig milde straffen gitt alvorligheten av forbrytelsene. Selv om Acosta ikke offentlig underbygde denne påstanden, dukker den gjentatte ganger opp i dokumentene som en del av den interne debatten om den institusjonelle beskyttelsen Epstein nøyt i over et tiår.
Lekkasjene bringer også fram igjen seksualforbrytelsene som tilskrives Epstein: menneskehandel og systematisk misbruk av mindreårige, organisert seksuell utnytting og bruk av et nettverk av eiendommer og mellomledd for å rekruttere ofre. Rapporten påpeker at overlevende fra nattverket har kritisert måten dokumentene ble offentliggjort på og påpekt at deres identiteter ble avslørt, mens mange av de medskyldige fortsatt ikke er stilt til ansvar. Advokater og sivile organisasjoner som representerer ofre for Epstein-nettverket har også kritisert offentliggjøringa av filene. Sivilrettsadvokat Gloria Allred kalte materialet «ødeleggende» og uttalte at offentliggjøringa prioriterte institusjonell beskyttelse fremfor de overlevendes verdighet. I en felles uttalelse fordømte rundt 20 Epstein-ofre at identitetene deres ikke var tilstrekkelig beskytta, mens navnene på involverte mektige personer i stor grad fortsatt er beskytta.
Filene alene gir ikke grunnlag for en rettslig konklusjon om spionasje. Ved å formelt registrere mistanker om koblinger til «israelsk etterretning», dokumentere langvarige politiske forhold på høyt nivå og avsløre eksplisitte bekymringer om kontraetterretning innen FBI, gjør dokumentene imidlertid spørsmålet som har gjennomsyra Epstein-saken fra begynnelsen uunngåelig. Hvis han ikke opererte alene, og hvis han ikke bare var en seksalforbryter beskytta av rikdomen sin, hva slags maktstruktur tillot da at forbrytelsene hans ble tolerert, forhandla om og utsatt så lenge?
Les også
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.