Bilde: Nasjonale sikkerhetsstyrker kalt inn for å hjelpe latifundioen i konflikt med urfolk i Caarapó, 2016.
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Justis- og sikkerhetsdepartementet har gjennom en ny lov godkjent utplassering av nasjonale sikkerhetsstyrker i urfolksområde,
Publisert av A Nova Democracia 13.02.2026.
Krigen om jord: Konflikter mellom latifundister og urfolk i Maranhão øker
10. februar publiserte Justis- og sikkerhetsdepartementet administrativ lov nr. 1147 i lysningsbladet, som formelt autoriserte utplassering av tropper fra den nasjonale offentlige sikkerhetsstyrken (FNSP) i Governador urfolksområde, i kommunen Amarante do Maranhão. Utplasseringa av tropper fra den nasjonale styrken til delstaten Maranhão skjer i en kontekst av stadig mer akutte jordkonflikter på den brasilianske landsbygda, og spesielt i Maranhão, som har flest jordbrukskonflikter.
Utplasseringa av tropper, som allerede opererer i regionen, kom fra ei anbefaling fra det føderale statsadvokatembetet i et forsøk på å dempe jordtvister i staten. Påskuddet som brukes er at den nasjonale styrken vil handle i samarbeid med Nasjonal urfolksstiftelse (Funai), en enhet med liten eller ingen prestisje blant urfolkssamfunn. I 2022 fordømte urfolket i Awá-Guajá at den nye koordinatoren for Etno-miljøvernsfronten, Elton Henrique Sá de Magalhães, beordra Funai-ansatte til å sette fyr på et lager der urfolket holdt møter i Maranhão. Angrepet var angivelig gjengjeldelse for at navnet hans ble avvist for koordinatorstillinga av urfolket, som utviste ham med pil og bue under et møte 13. juli. Den gangen, etter å ha hørt på Magalhães, omringa rundt 50 urfolk ham og gjorde det klart at de ikke anerkjente ham som koordinator. Brasil har hatt ei økning i jordtvister i landlige områder fra år til år de siste åra. Ifølge Pastoral jordkommisjon (CPT) ble det registrert 2185 konflikter i landlige områder i 2024, det nest høyeste antallet konflikter i hele den historiske opptegnelsen, bare overgått av 2023. Maranhão alene, staten med flest landlige konflikter i Brasil, sto for 420 hendelser, inkludert 363 jordtvister, 45 vanntvister, 10 arbeidskonflikter og 2 jordokkupasjoner. Året før var det totale antallet 210 hendelser, noe som viser ei svimlende økning.
Når det gjelder antall jordbrukskonflikter, er Maranhão på førsteplass, etterfulgt av Pará på andreplass med 243 registrerte konflikter, og Bahia på tredjeplass med 135 registrerte konflikter. Til sammenligning er det imidlertid verdt å merke seg at delstaten Maranhão tilsvarer omtrent 26 % av Parás areal og 59 % av Bahias areal. Et annet essensielt poeng å framheve er at delstaten Maranhão har det største antallet gjenværende quilombo-samfunn, som har lidd mest under registrerte tilfeller av vold. Ifølge CPT har 421 av disse quilomboene åpne eiendomsrettsprosesser hos INCRA, selv om de fleste er i den innledende fasen.
Voldstilfellene i Maranhão er ikke bare tall og prosesser. De har blitt nøye overvåket av AND i årevis. I 2025 fordømte vi den aktive deltakelsen fra rettsvesenet i Maranhão i prosessen med å overlevere deler av Gleba Campina-samfunnets jord til jordranerne i Finger-familien. Akkurat som vi rapporterte om bøndenes historiske seier i striden om jordområdene på Nazaré-gården, prega av ekstrem vold, nedtegna i dokumentaren «Crianças do Gurupi» (Barna fra Gurupi), utgitt i 2024 av Daniel Moreno, rapporterte vi også om fordømmelsen av at Caixa Econômica Federal (CEF), Banco Nacional de Desenvolvimento Econômico e Social (BNDES) og Banco CNH finansierte latifundioselskapet GenesisAgro S/A sin invasjon av Bacurizinho og Porquinhos urfolksområder, som tilhører Tenetehara-Guajajara-folket.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.