Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Våre kamerater i Perus Folkebevegelse (MPP) har utstedt en uttalelse om yankee-imperialistenes og sionistenes forbryterske krig mot Iran.
Alle feil og mangler i oversettelsen til norsk er våre egne. Originalen kan finnes hos Bandera Roja (Røde Fane).
Proletarer i alle land, foren dere!
UTTALELSE:
DET IRANSKE FOLKETS NASJONALE MOTSTANDSKRIG VIL SEIRE OVER DEN IMPERIALISTISKE OG SIONISTISKE ANGREPSKRIGEN!
YANKEES GO HOME!
Lørdag 28. februar gikk aggresjonskrigen til yankee-imperialismen og deres viktigste verktøy i Midtøsten-regionen, sioniststaten Israel, inn i en ny militærkampanje innenfor den fasen av krig som begynte med deres første 12-dagers kampanje i juni 2025.
Denne kampanjen av direkte militær aggresjon mot Den islamske republikken Iran, som den imperialistiske aggressoren har kalt «Operation Epic Fury», har som hovedsakelige politiske mål at den iranske nasjonen skal kapitulere, for å underlegge den under imperialistisk dominans som hovedmål.
Som rapportert i mediene har USA og Israel angrepet Iran siden lørdag morgen, noe som har resultert i at landets øverste leder Ali Khamenei er død.
Per søndag hadde aggressorens væpnede styrker, ifølge deres egen informasjon, bombet mer enn 2000 mål i Iran.
Iran uttalte at «attentatet mot Khamenei innebærer en krigserklæring mot muslimer.»
Yankee-imperialismen, som hoved-gendarmeriet til kontrarevolusjonen i verden, søker regimeskifte i Den islamske republikken Iran for å løse «Iran-spørsmålet» (hovedsakelig politisk mål).
Iran-spørsmålet er nøkkelspørsmålet som må løses innenfor planene yankee-imperialismen, verdens eneste hegemoniske supermakt, har for Det utvidede Midtøsten (GME), som formann Gonzalo sier:
«Iran, underordnet sjahen, var USAs bolverk; han ble kastet og et tilbakeskuende, teokratisk system ble etablert, kontrollert av sjia-islam, som støtte sammen med supermaktene USA og USSR og med den såkalte «tredje satan», Iraks Hussein. USA mistet sin bastion i Midtøsten; Israel er svært liten, uansett hvor mye de opptrer som en kile; og av denne grunnen, støttet de Irak sin krig mot Iran (…) For imperialistene er det kontroll over Midtøsten som står på spill.»
Kampanjen for imperialistisk angrepskrig hadde som sin første fase å skape en fordelaktig offentlig opinion både internt og eksternt. Dette innebar å fabrikkere et narrativ (Iran som en «trussel mot USAs og Israels sikkerhet på grunn av deres utvikling av atomvåpen og langtrekkende missiler) og å forberede seg ved å deployere en stor militær styrke til regionen for å dirigere styrkene til deres sionistiske og reaksjonære arabiske lakeier. Konsentrasjonen av nordamerikanske styrker er den største siden Gulfkrigen, og USA har gjentatte ganger omtalt seg som «den sterkeste militærmakten på jorden» (Trump).
Siden lørdag har kampanjen utfoldet seg med et ødeleggende luftbombardement fra imperialistene og deres sionistiske lakeier mot tusenvis av mål. Dette demonstrerer imidlertid den enorme kapasiteten til den iranske motstanden, hovedsakelig folkets, og vanskelighetene imperialistene møter med å undertrykke en nasjon de forventet ville overgi seg i løpet av få dager.
Yankee-imperialistene har blitt konfrontert med virkeligheten, ettersom motstanden ikke bare vedvarer, men vokser, og det forventede «folkelige opprøret» mot regimet ikke har materialisert seg, noe som, og det er tydelig, det heller ikke vil gjøre.
Angående det ovennevnte uttalte Nate Swanson, direktør for Iran Strategic Project ved Atlantic Council i Washington, D.C., i et intervju med det tyske magasinet Der Stern at denne krigen, etter dødsfallet til Irans øverste leder, Ali Khamenei, er historisk sett uten sidestykke og klargjorde hvordan Irans hevn kan utfolde seg – og hvordan Donald Trump på nytt kan avslutte denne krigen. (www.stern.de)
Reaksjonen fra imperialistiske rivaler – Russland, Kina, Frankrike, Tyskland osv. – besto, til tross for deres ulike formuleringer, av hyklerske oppfordringer til å respektere folkeretten og til «fredelige løsninger gjennom diplomatiske forhandlinger». Alt dette har som mål å undergrave antiimperialistisk motstand og tvinge den angrepne nasjonen til å kapitulere.
Den folkemordske Trump, utenriksdepartementet, CIA og Pentagon, sammen med hans lakeier Netanyahu, Mossad og de sionistiske væpnede styrkene, drømte om en rask seier, men ble møtt med voldsom motstand og motangrep fra iranske patriotiske krefter, «motstandsakse»-bevegelsene og massebevegelsene i regionen, fra Pakistan til Sahara. De iranske væpnede styrkene gikk til motangrep, påførte tap og ødela eller alvorlig skadet anlegg ved amerikanske baser og baser i andre imperialistiske land i regionen, styrt av lakeier av amerikansk imperialisme.
De amerikanske imperialistene søker å skape et maktvakuum gjennom attentatene på den øverste lederen Khamenei og nesten 50 av landets øverste politiske og militære ledere, samt gjennom bombing av sivile og militære regjeringsinstallasjoner, og landets logistikk og økonomi. De søker å desimere de levende kreftene i den nasjonale motstanden. Aggressoren har som mål å tvinge regimet til å kapitulere for alle krav, og samtidig generere et «folkelig opprør» til fordel for en marionettregjering for yankee-imperialismen – med sønnen til den avsatte sjahen Reza Pahlavi eller en hvilken som helst annen forræder. Dette ville tillate dem å gå inn med sine bakkestyrker, styrte den nasjonale regjeringens styrker og sette inn sin marionett.
VIRKELIGHET OG PERSPEKTIV:
Vi tror at det som er presentert samsvarer med realiteten i det som skjer i den nåværende væpnede konflikten mellom yankee-imperialisme på den ene siden og den undertrykte nasjonen Iran på den andre. Der ligger hovedmotsigelsen, og dens betydning vil øke til tross for utsiktene til intensivert samarbeid og kamp mellom supermakter og andre nasjoner.
Den imperialistisk-sionistiske planen søker en rask løsning – en langvarig krig er ikke i deres interesse.
Kreftene i den nasjonale motstanden og hele den nasjonale frigjøringsbevegelsen i regionen drar nytte av en langvarig krig for å transformere seg fra svake til sterke.
Dette krever at Iran forplikter seg til en fast og skarpsindig motstand som tar sikte på å generere politiske endringer, hovedsakelig blant det arabiske folket, og å skjerpe interimperialistiske motsetninger.
For oss er dette den mest fordelaktige veien for å omdanne den nasjonale motstanden til revolusjon, fordi i denne væpnede kampen vil den heroiske stridende som må lede den væpnede kampen for nasjonal motstand, oppstå og bli herdet, for å omdanne denne til en folkekrig under ledelse av kommunistpartiet, som en del av den nydemokratiske revolusjonen.
Vi forstår det slik at den antiimperialistiske fronten i våre land er fronten for den demokratiske revolusjonen basert på arbeiderbondealliansen ledet av kommunistpartiet. Marxist-leninist-maoister skiller ikke kampen mot imperialismen fra kampen mot halvføydalisme og byråkratisk kapitalisme.
Den globale antiimperialistiske fronten som skal feie imperialismen og reaksjonen fra jordens overflate gjennom verdensrevolusjon består av to krefter: kampen til den nasjonale frigjøringsbevegelsen og kampen til den internasjonale proletariske bevegelsen, begge ledet av sine kommunistiske partier. Mens slagordet for kommunister er «Proletarer i alle land, foren dere!», bør slagordet som må veilede kampen til disse to kreftene være «Proletarer i alle land og verdens folk, foren dere!»
Vi erklærer også vår støtte til oppfordringen om å grunnlegge Antiimperialistisk Forbund, og vi siterer følgende fra oppfordringen:
«Forholdene er gunstige for å forene folkeflertallet mot imperialistene og deres lakeier. Vi oppfordrer til grunnleggelse av en internasjonal antiimperialistisk organisasjon, Det internasjonale antiimperialistiske forbundet, for å påta seg den uunnværlige oppgaven å danne en global antiimperialistisk front for å fremme foreningen av folkeflertallet mot imperialisme og reaksjon, i tjeneste for folkekrigene, nasjonale frigjøringskamper og proletariske og folkelige kamper over hele verden. La oss grunnlegge det internasjonale Antiimperialistisk Forbund!»
For å konkludere, en lærdom som formann Gonzalo trakk fra Gulfkrigen i 1990, spesielt for undertrykte nasjoner og hovedsakelig for den proletariske verdensrevolusjonen, som vi må huske i møte med denne hendelsen uten motiv, er følgende:
«Dermed lovpriser de amerikansk militærmakt til skyene, ‘den høyeste og mest moderne teknologien’; og hva sier kommentaren? ‘Det er en gjentakelse av ideen om at våpen er det viktigste, at makten ligger i de mest moderne våpnene, at våpen kan avgjøre alt, det er det de proklamerer;’ og den konkluderer: ‘Når nettopp den første store lærdommen vi må trekke fra Gulfkrigen er at det viktigste i krig er mennesket, ideologien som besjeler det, klassen som leder, interessene det forsvarer og saken det tjener.’ Det er lærdommen fra Gulfkrigen og det som interesserer oss som en lærdom for folkekrigen og for å avsløre feilslutninger.» (1)
La oss grunnlegge Internasjonalt Antiimperialistisk Forbund!
Yankeer ut av det utvidede Midtøsten!
La oss støtte det iranske folkets nasjonale motstandskrig!
Iran og Palestina vil seire!
Perus folkebevegelse
Mars 2026
(1) PCP, «¡QUE EL EQUILIBRIO ESTRATÉGICO REMEZCA MAS AL PAÍS!», Peru, november 1991.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.