AND: Den viktigste oppgaven for antiimperialister 

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Vi har oversatt første del av en lederartikkel fra redaksjonen i A Nova Democracia (AND), og eventuelle feil og mangler er våre egne.

Publisert av A Nova Democracia 04.04.2026.

Lederartikkel – Å støtte revolusjonen i India og den nasjonale motstanden i Palestina og Iran er den viktigste oppgaven for antiimperialister over hele verden.

Vi befinner oss, og dette bevises hver dag, i århundret der verdensrevolusjonen vil seire og feie imperialismen, all reaksjon og alle dens grusomheter bort fra jordas overflate. Det er bare et spørsmål om tid!

Vi har passert den berykta 30. mars 2026, som var erklært av den indiske fascistregjeringa til Narendra Modi, denne berykta folkemordsfiguren som bygde sin politiske karriere på massakrer på de fattige, som datoen for utryddinga av den historiske og energiske naxalittbevegelsen i landet. Likevel fortsetter folkekrigen leda av Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) å bevege seg framover mot kontrarevolusjonens vind og strøm. Den tilgjengelige informasjonen avslører en kritisk situasjon skapt av den folkemorderske militære undertrykkinga av adivasi-folket og andre fattige mennesker på landsbygda og i byene, og av målretta operasjoner mot ledelsen til CPI (Maoist), kombinert med handlingene til femtekolonna til Mallujola Venugopal, kjent som «Sonu». Sonu-Satish-klikken, medlemmer av partiets øverste ledelse, hadde tilgang på enorme mengder viktig informasjon og hemmeligheter om organisasjonens arbeid, dens koder, nøkler og passord for kommunikasjon mellom lederne, og ledelsens koblinger til alle parti- og geriljahærnettverk – avgjørende informasjon for livene og sikkerheten til lederne og kommandørene. Det er ikke vanskelig, men logisk, å konkludere med at disse forræderne ga fascistregimet partiets hemmeligheter, og gjorde det i god tid, noe som forklarer hvorfor Modi offentlig uttalte for over et år siden at «Operasjon Kagaar» ville utrydde den revolusjonære bevegelsen. Informasjon som muliggjorde planlegging av en krigskampanje med høy kunnskap om posisjoner, antall og størrelse på geriljaenhetene, deres bevegelser og ruter, kommandokjeden, og hvem som hadde de sentrale og strategiske posisjonene og funksjonene. Informasjon fra partiet som muliggjorde omringings- og utslettelseskampanjen, som brukte kontingenter på hundretusenvis av soldater og alle typer luft- og landkrigføring, som førte – ikke uten harde kamper – hundrevis av geriljasoldater og kommandørers heroiske død i kamp, mens de morderiske kommandosoldatene, spesialister på massakrer opprettholdt av Modis folkemordsregime, brukte måneder på å gå inn i landsbyer og utføre massakrer for å tvinge familier til å avsløre navnene på sønnene og døtrene sine som var medlemmer av den maoistiske geriljabevegelsen. Videre spredte de trusler mot geriljaen om at hvis de ikke overga seg, ville familiene deres bli utsletta, slik de faktisk gjorde med hundrevis av dem.

De mest ondsinna og elendige vesenene som noen gang har fantes vært i den mørkeste delen av menneskets historie, helt siden den ble delt inn i antagonistiske klasser med framveksten av privat eiendom, har igjen presentert seg her med forrædernes nedrighet og feighet. Men de begikk ikke denne forbrytelsen bare for å redde sitt eget skinn som rene desertører, og forrådte sine tidligere kamerater; de konspirerte med den mangeårige fienden til det indiske folket, og brukte dens infiltrerte agenter og femtekolonne i ledelsen av den revolusjonære bevegelsen for å ødelegge den. Slikt svik stammet direkte og uunngåelig fra deres revisjonistiske posisjoner på Khrusjtsjov-formuleringa om «dogmatisme» gjentatt av hans tilhengere i det 21. århundre, råtne teser avvist av den faste historiske marxist-leninist-maoistiske linja til CPI (Maoist): den vitenskapelige forståelsen av det moderne indiske samfunnets natur som et semikolonialt, semiføydalt land som krever en nydemokratisk revolusjon, en uavbrutt overgang til sosialisme gjennom langvarig folkekrig, og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen. Dermed overleverte ikke Sonu-Satish-klikken bare informasjon, lokasjoner og adresser til hemmelige apparater, og avslørte dermed identiteten til ledere og kadrer, men spredte også kapitulasjon, overgivelse og likvidering i det revolusjonære partiet som ble gjenoppbygd med det episke Naxalbari-opprøret og dets største tolk, den uforsonlige antirevisjonisten Charu Mazumdar, og med det store offeret til påfølgende generasjoner av unge revolusjonære som ga livene sine for å fortsette den heroiske kampen til proletariatet og massene i India, det maoistiske kommunistpartiet og den vitenskapelige, langvarige folkekrigen. Forrædere, slik menneskehetens historie har vist i årtusener, dør ofte før de faktisk dør. 

Enhver sann revolusjon møter ubeskrivelige vanskeligheter, noe den historiske erfaringa fra klassesamfunn viser, og alle tilbakeslag bør være gjenstand for seriøs studie for å trekke nye lærdommer. For den indiske revolusjonen bekrefter slike tilbakeslag bare riktigheten av den marxist-leninist-maoistiske ideologien, programmet og den politiske generallinja til CPI (Maoist). De høyrelinje likvidasjonistiske kapitulasjonsistene har også sine internasjonale tilhengere som forvrenger ved å late som de støtter CPI (Maoist), mens de i praksis angriper dens vitenskapelige marxist-leninist-maoistiske analyse av det indiske samfunnet og dens vei mot langvarig folkekrig.

Modis fascistiske regjering skryter som om den hadde knust den indiske revolusjonen. Den er delirisk, som alle skamløse og forkledde opportunister. Modi erklærte 30. mars at landet er «fritt for maoisme». Likevel er det kjent at røttene til den revolusjonære kampen i landet er dype, dens antagonistiske motsigelser er skarpere enn noensinne, og klassekampen stopper ikke. Selv reaksjonære indiske analytikere erkjenner at maoismen er sterkt forankra i adivasi-samfunnene og andre fattige masser på landsbygda og i byene, og uansett hvor hardt dette slaget mot CPI (Maoist) må ha vært, kan det ikke eliminere bevegelsens grunnlag, langt mindre partikomiteene og deres ledere med urokkelig kommunistisk fasthet. Regjeringa selv erkjenner kynisk, mens den erklærer «total seier», at det fortsatt finnes medlemmer av den maoistiske ledelsen som er aktive i geriljaområder, så vel som andre regionale ledere i Dandakaranya, og at det finnes en rekke aktive geriljaer i Bastar. Reaksjonære militæranalytikere erkjenner at maoistene har endra sin modus operandi, og gått fra store kompanier til små avdelinger, for å snu den kritiske situasjonen den revolusjonære kampen kom i på grunn av det feige sviket fra Sonu-Satish-klikken av informanter.

Den antiimperialistiske kampen, som er selve grunnlaget for den proletariske verdensrevolusjonen, ledes av den internasjonale proletariske bevegelsen, til stede i alle land, og av de kommunistiske partiene som utvikler seg, blir rekonstituert og etableres. Disse to strømningene den utgjør, leder de nydemokratiske revolusjonene i land undertrykt av imperialismen – det store flertallet av land og det overveldende flertallet av deres befolkninger – og den sosialistiske revolusjonen i imperialistiske land. Den indiske revolusjonen, så vel som folkekrigene i Peru, Tyrkia og Filippinene, forener disse to strømningene i den samme kampen i sine respektive land. Dette er antiimperialistiske kamper, leda av proletariatet, og som bidrar til å sikre at maoismen etablerer seg som kommando og veileder for den proletariske verdensrevolusjonen. I denne forstand krever de mest framskredne antiimperialistiske kampene, skulder ved skulder i konstruksjonen og utviklinga av enhetsfronten for arbeiderklassen, fra landsbygda og byen, små- og mellomborgerskapet, og nasjoner som undertrykkes av imperialistisk krigsagressjon i sine strålende nasjonale frigjøringskamper, slik Palestina og Iran på eksemplarisk og heroisk vis gjør, maksimal støtte. Å støtte den indiske revolusjonen, Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) og dets folkekrig, så vel som de palestinske og iranske nasjonale motstandskampene, er den viktigste oppgaven for alle internasjonalister og antiimperialister i verden.