Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Vi publiserer her en uoffisiell oversettelse av en uttalelse fra Perus Kommunistiske Parti i anledning 24. september. Dette er årsdagen for den store talen holdt av formann Gonzalo i 1992. Dette var hans siste ord til offentligheten, en trossig tale til det peruanske folket, til kommunistene og krigerne. Uttalelsen er oversatt til engelsk av kameratene i ‘Dem Volke dienen’. Vi står ansvarlig for eventuelle feil og mangler i oversettelsen til norsk.
Proletarer i alle land, foren dere!
Lenge leve formann Gonzalo og hans mektige tanke, et skinnende lys og et maoistisk tordenskrall
“2. Revolusjonens subjektive krefter er virkelig blitt sterkt svekka sia nederlaget for revolusjonen i 1927. De kreftene som er igjen er svært små, og de kameratene som bare dømmer etter det ytre, ser sjølsagt svart på situasjonen. Men om vi dømmer etter det som er vesentlig, er situasjonen en helt annen. Her kan vi bruke det gamle kinesiske ordtaket «en eneste gnist kan tenne en steppebrann». Med andre ord kommer våre krefter til å vokse svært raskt, sjøl om de er små i dag. Under de forholda som rår i Kina, er det ikke bare mulig, men faktisk ikke til å unngå, (…)”
‘En eneste gnist kan tenne en steppebrann’, Mao Tsetung Verker i utvalg, bind 1, side 122.
Perus Kommunistiske Parti uttrykker sin bevisste og komplette underkastelse under vår ubeseirede og mektige ideologi, marxismen-leninismen-maoismen, Gonzalos tenkning. Vi stadfester igjen at formann Gonzalo er den store lederen for partiet og revolusjonen, og en etterfølger av Marx, Lenin og formann Mao Zedong. Vårt store lederskap har bekreftet folkelighetens uovervinnelighet og universalitet som den militære teorien til det internasjonale proletariatet og verdens folk. Vi holder høyt, forsvarer og anvender Gonzalos tenkning som den kreative anvendelsen av marxismen-leninismen-maoismen på vår konkrete virkelighet, på grunnlag av at maoismen er det tredje, nye og høyeste stadiet av marxismen. Vi vil ikke avslutte den brennende kampen for å tvinge gjennom maoismen som kommando og veileder for den proletariske verdensrevolusjonen. Vårt parti oppfordrer igjen til å konstituere eller rekonstituere de kommunistiske partiene og organisasjonene, i samsvar med det som er situasjonen, og gjøre det gjennom og underlagt vår mektige ideologi, marxismen-leninismen-maoismen, for å initiere og utvikle folkekrigene mot de imperialistiske ambisjonene om verdenskrig for sine avskyelige interesser. Det er riktig å slå fast at formann Gonzalo har gitt bidrag av universell anvendelighet for den proletariske verdensrevolusjonen.
27 år har gått.
Han forblir uskadd, stålsatt og som et skinnende lys.
Det som ble oppnådd gikk aldri tapt
Han lærte oss å gjenerobre, igangsette, omorganisere.
Gnisten vokser til flammende bål.
Brannen er uunngåelig.
Våren er her.
La oss så frø langs elvebreddene.
Vi møter angrep og fornektelser hver eneste dag.
Selv om de kan høres latterlige og barnslige ut.
Den som tier samtykker.
Blodig hat.
Tordenen kan ikke stilnes.
Det er tenkning som har blitt forvandlende handling.
Det er formann Gonzalo
Det er 27 år siden formann Gonzalo ble vist fram den 24. september 1992, og partiet hilser igjen det internasjonale proletariatet og verdens folk. Vit at vi ledes av sannheten slått fast av formann Mao Zedong: “‘Det er rett å gjøre opprør!’ I tusenvis av år har det blitt sagt at det er rett å undertrykke, at det er rett å utnytte og at det er galt å gjøre opprør. Denne gamle tenkningen ble først snudd med marxismen. Og dette er en fantastisk bragd. Det var gjennom kamp at proletariatet lærte dette og at Marx trakk denne konklusjonen. Fra denne sannheten følger motstand og kamp, og kampen for sosialismen.” Han sier at det er rett å gjøre opprør mot undertrykkeren og utnytteren, mot århundrer med ondskap og grusomheter mot verdens undertrykte land og folk. Den 17. mai 1980 begynte den nye store bølgen for å begrave det imperialistiske ondet, den internasjonale og hjemlige reaksjonen og den råtne tyngende haugen av både gammel og ny revisjonisme. Det er en ny historisk epoke. En mulighet var gjenreisning av kapitalismen, men som et motstykke til denne reorganiseringen ble revolusjonen erklært, fordi den er uunngåelig. Maoismen er klar og tydelig.
Videre hilser vi alle lederne, kadrene og krigerne som kjemper heroisk, soldatene fra Folkets frigjøringshær og de nære massene som med optimisme griper oppgaven med å ta opp den rettferdige og korrekte prosessen med den generelle reorganiseringen av partiet. Vi hilser proletariatet og det heroiske peruanske folket, både på landsbygda og i byen. Dette er massene som hver dag gir oss heroiske eksempler på jernvilje; som gir sine dyrebare liv og sitt dyrebare blod i den tordnende klassekampen. Den er voldsom. De er sigdene i åkeren der torden høres som krigens trommer. Sammen med proletariatet og folket må vi slå som en hammer og kjempe i byene. Ingen er i stand til å binde deres hender for å rettferdiggjøre kapitulasjonen. De som forsøker vil få problemer. Massene roper og krever sitt parti. Vi kan ikke være døve og blinde for dette ansvaret.
Formann Gonzalo advarte oss med tindrende klarhet om at jo mer den allmenne krisen i det peruanske samfunnet, hovedsakelig av byråkratisk kapitalisme, fordypes, jo mer vil den gamle staten utøve reaksjon og undertrykkelse mot de rettferdige kampene fra landbruksproletarene, gruvearbeidere, bøndene – hovedsakelig de fattige, lærerne, helsearbeiderne, universitetsansatte, transportører, arbeiderne, de innfødte og urfolkene og lokalsamfunnene og så videre. Dette er et utvetydig uttrykk for skjerpingen av klassekampen og for storborgerskapets samarbeid og kamp mellom dets to fraksjoner. Vi ser absolutt maktsentralisering under denne fascistiske Vizcarra-regjeringen, som har utviklet sentralisering for å garantere den uhyggelige, folkemorderiske og plyndrende agendaen til hovedsakelig yankee-imperialismen mot det peruanske folket. De kriminaliserer kampene for å forsvare folkets friheter, rettigheter og erobringer. Klassen og massene generelt utvikler en økende bølge av protest som et passende svar mot denne reaksjonære agendaen. Ombudsmannen har frem til juli 2019 rapportert mer enn 184 massekamper, hvorav 120 har vært nasjonale, 40 regionale og 17 lokale, kamper innen gruvedrift, forurensning, undervisning, omplasseringer, arbeidsrettigheter, streikerett, lønn, arbeidsforhold, økende utbytting og så videre. Folkekrigen som ble initiert i 1980 har blomstret og vil blomstre enda mer, og blusse opp som et kraftig bål, slik at det heroiske peruanske folket vil bygge sin folkerepublikk i henhold til prinsippene for nydemokratiet og bare kan gjøre det under ledelse av partiet, det kommunistiske partiet av marxist-leninist-maoistisk, Gonzalos tenkning-type. Å forsøke å skape forventninger til «framgang ved valg», «ny kongress», «ny grunnlov» eller «en konstituerende forsamling» tjener bare omgrupperingen og de svarte interessene til denne gamle reaksjonære staten. Slikt prat tjener ikke, og vil heller aldri tjene, det peruanske proletariatet og folket.
Det er viktig å påpeke at folkekrigen som begynte 17. mai 1980, ble initiert etter to tiår med iherdig kamp mot revisjonistene og opportunistene som motarbeidet rekonstituering av partiet på tusen måter. De kjempet imot å bli ledet av marxismen-leninismen Mao Zedongs tenkning, og motsatte seg særlig initieringen av den væpnede kampen. Det er folkekrigen som ble utviklet i landet vårt, som demonstrerte gyldigheten til de ideene som veiledet initieringen [av folkekrigen] og utformingen av de strategiske beslutningene og utviklingsplanene, og som smidde oss i revolusjonens ubønnhørlige marsj. Vi er optimister og vi bekjemper pessimismen. Vi bekjemper den opportunistiske linjen med kapitulasjon og overgivelse, og deres svarte faner. De som inne i fengslene utformet sin «nye linje», som de selv kalte det. «En ny linje for en ny definisjon, beslutning osv. osv.». Dette er selvsagt en linje som er i strid med linjen til Perus Kommunistiske Parti. Vi bekjemper den “venstre”-opportunistiske linjen mot maoismen, partiet og Gonzalos tenking, ledet av «José» og kompani, rene vasaller som lar seg synke ned i myren av forhandlinger og reaksjonært svik. Knus disse forræderne mot maoismen, mot vår store ledelse, mot Gonzalos tenkning, mot partiet, mot folkekrigen, mot den nye makten og den uavbrutte demokratiske revolusjonen inntil kommunismen. Oppgaven er som alltid å sette politikken i førersetet, så sier maoismen. For hvis vi ikke setter vår politikk i førersetet, så trer en annen politikk fram, det vil være en annen politikk i ledelsen, det vil være borgerskapets politikk eller småborgerskapets politikk eller andre, alt annet enn proletariatets politikk. Dette er veldig klart, det er klart og tydelig slått fast som en ugjendrivelige sannhet og dette ble sanksjonert ved den første partikongressen som andre ønsker å benekte og glemme.
Den offentlige presentasjonen av vår store ledelse ble aldri et sirkus, og langt mindre et forspill til kapitulasjon. Kanskje for revolusjonens fiender, men aldri for partiet. For oss fortsetter denne å være allmektig lys som skinner over den rettferdige og korrekte folkekrigens vei. Pessimister? Hvordan kan vi være pessimistiske på vegne av revolusjonens seier i vårt land, når vårt folk har vunnet innsikt i en ubønnhørlig sann og gyldig lov. 24. september skinner for alltid for oss, og i dag mer enn i går, sier vi at den er og vil forbli et våpen for å møte og å løse de nye og komplekse problemene og forsere denne kroken på veien. Det er dette vi fortsetter å gjøre i prosessen av generell reorganisering av partiet. La oss ikke glemme at formann Gonzalo slo fast at den peruanske revolusjonen er en del av verdensrevolusjonen og at vi ved å utvikle folkekrigen tjener den nye store bølgen av proletarisk verdensrevolusjon. Å initiere og utvikle folkekriger i verden tjener til å knuse den kontrarevolusjonære generaloffensiven ledet av yankee-imperialismen i samarbeid og konkurranse med andre imperialistiske krefter. Pessimister? Det er det ingen grunn til å være.
“‘I dag er det kun én realitet; de samme pådriverne til første og andre verdenskrig forbereder nå en tredje ny verdenskrig. Vi bør vite dette, og at vi som barn av en undertrykt nasjon er en del av opprøret. Vi kan ikke tolerere dette! Nok imperialistisk utnytting! Vi må gjøre ende på dem! Vi er av den tredje verden, og den tredje verden er grunnlaget for den proletariske verdensrevolusjonen, på én betingelse; At de kommunistiske partiene fører og leder. Dette er hva vi må gjøre! (…)‘ å understreke viktigheten av at de undertrykte nasjonene vil være senter for den proletariske revolusjonen og den umiddelbare nødvendigheten av å generere maoistiske kommunistpartier som utvikler folkekrig for den nye store bølgen av verdensrevolusjon som tvinger gjennom maoismen i kommandoen og som veiledning.” Det skal imperialister, reaksjonære og revisjonister vite, at maoismen nå blir kroppsliggjort av kommunistiske partier og organisasjoner i verden, og at dette inngår i å løse de brennende oppgavene for den internasjonale kommunistiske bevegelsen som er i rivende utvikling. Og vi ser at det formann Gonzalo har gitt konkrete bidrag av universell anvendelighet.
I dag er vi i ferd med å nå 30 år siden den umiskjennelige seirende milepælen representert av den første partikongressen, den første marxistiske kongressen, den første marxist-leninist-maoistiske Gonzalos tenkning-kongressen, et barn av partiet og folkekrigen. Det bør være en grunn til feiring for maoistiske kommunister og revolusjonære i hele verden fordi det er en milepæl, og gir et fast grunnlag for og forsvar av maoismen. Her ble denne definert som det tredje, nye og høyere stadiet av marxismen. Vi må anvende maoismen for å erobre makta. Makt for hvem? For proletariatet, for proletariatets diktatur, basert på våpenmakt under kommunistpartiets ledelse. Den første partikongressen, hadde og har et enormt perspektiv for utviklingen og konstruksjon av sosialismen og for den uavbrutte fortsettelsen av revolusjonen under proletariatets diktatur som en stor proletarisk kulturrevolusjon.
Vi sier:
24. september er klarhetens røst og et mektig lys som skinner over partiets generelle reorganisering!
Lenge leve marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen!
Leve formann Gonzalo, den store lederen for partiet og revolusjonen!
Leve det Perus Kommunistiske Parti, for marxismen-leninismen-maoismen Gonzalos tenkning!*
Leve den uovervinnelige folkekrigen, det internasjonale proletariatets militærteori!
Reorganiser hele partiet gjennom og for folkekrigen!
Gi en impuls i den internasjonale kommunistiske bevegelsen for oppgaven med å tvinge gjennom maoismen som kommando og veiledning for den proletariske verdensrevolusjonen!
Heder og ære til partiets og revolusjonens helter!
Heder og ære til proletariatet og det peruanske folket!
Perus Kommunistiske Parti
September 2019
* I originalen står det “¡VIVA EL PARTIDO COMUNISTA DEL PERÚ, MARXISTA-LENINISTA-MAOISTA, PENSAMIENTO GONZALO!” noe som vanskelig kan oversettes direkte, men betyr at Perus Kommunistiske Parti er et ‘marxistisk-leninistisk-maoistisk Gonzalos tenkning-parti’.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.