av Publisert på Dem Volke Dienen 2.10.19,
oversatt til norsk av en bidragsyter for Tjen Folket Media
Mandag kunngjorde den peruanske presidenten Martin Vizcarra under et TV-intervju oppløsninga av landets kongress etter en krangel om de nyutnevnte dommerne til Perus høyesterett, den konstitusjonelle domstolen. Som resultat erklærte kongressen Vizcarra midlertidig fristilt fra vervet og tok visepresident Mercedes Araoz i ed som den nye presidenten i Peru fra mandag kveld. Konflikten mellom den utøvende og den lovgivende makta skjerpes og det skapes en situasjon ikke helt ulik situasjonen i Venezuela.
Som peruanske kamerater har påpekt kommer denne skjerpinga av den politiske krisa i Peru midt i Vizcarraregjeringas pågående kamp for å konsentrere makta ytterligere, særlig i presidentvervet. Kongressen, som er dominert av fraksjoner og grupper som representerer interessene til storborgerskapet, som kolliderer med interessene til fraksjonene på Vizcarras linje, har – i det minste til nå – hatt makta i sine hender til å velge og nominere medlemmene i Perus øverste domstol, grunnlovsdomstolen. Det er da grunnlovsdomstolens oppgave å se til at lovene og handlingene til administrasjonen osv. overholdes i samsvar med grunnloven som ble opprettet av Fujimori i 1993.
Grunnloven sørger allerede for omfattende makt til presidenten og presidentvervet har i peruansk historie alltid tjent som kjerna i sentraliseringen av politisk makt. Velkjent og veldig avslørende, og ofte fordømt av Perus Kommunistiske Parti, er spørsmålet om presidentens makt til å utstede dekreter som kvasi-lover uten å måtte få dem godkjent av kongressen eller engang bli debattert der. Nylig, under dekke av å hevde at «[m]edlemmer av den konstitusjonelle domstolen er valgt på en veldig forhasta og fordekt måte», la Vizcarra fram planene sine om å kalle inn til en tillitsavstemning, for å kunne endre utnevnelsesprosessen, med sikte på også å gripe absolutt kontroll over denne delen av administrasjonen av den gamle reaksjonære staten og fjerne den fra lovgiverens hender.
Den nåværende politiske krisa i Peru, som igjen har nådd et høydepunkt, er uttrykk for sammensvergelse og kamp mellom de forskjellige fraksjonene og gruppene av storborgerskapet i den byråkratiske landeierstaten som tjener imperialismen, hovedsakelig Yankee-imperialismen. Det er kampen om hvem som kan utøve hvor mye kontroll på hvilket statsorgan, og dens generelle retning går mot den absolutte maktsentraliseringa. For å styrke Vizcarra og forhindre mye støtte til den nyutnevnte midlertidige presidenten Araoz, har hæren og politiet allerede tatt stilling til saken. I en felles uttalelse, utstedt de siste dagene, blir Vizcarra framholdt som den «øverste sjefen for de væpna styrkene og det nasjonale politiet i Peru».
