av Av Johannes Berg, sendt inn til TFM som leserinnlegg.
Denne korte teksten kommer til å ta for seg behovet for væpna revolusjon som den grunnleggende arbeidsmetoden for å kunne oppnå proletariatets diktatur.
Alle veier leder til Rom?
Blant alle de ulike grupperingene på venstresiden som regner seg som kommunistiske er det et fåtall som har noen konkret metode for å oppnå målet om et sosialistisk styre ved innførelse av proletariatets diktatur.
De fleste grupperinger drømmer om at det er brede folkebevegelser som skal skape revolusjonen. Det både er og blir en drøm. I dette ligger det som regel et noe naivt, samt lite analytisk, bilde av at brede folkebevegelser som «Gule vester»-opprøret skal kunne klare å mobilisere til kamp om statsmakten. Problemet ligger bare i at slike folkebevegelser, som helt klart har sin funksjon i et opprør de også, aldri kan føre til noe sosialistiske maktovertakelse i seg selv. Dette nettopp fordi liberale opprørsgrupper ikke er bygget på et kommunistisk fundament, og fordi de ikke har en koordinert arbeidsmetode for hvordan de konkret faktisk skal kunne ta over samfunnsmakten.
Hva er forskjellen på NKP og Rødt, sånn egentlig?
Selv om ulike grupper, som eksempelvis NKP og Rødt, og lignende, sier de er revolusjonære og ønsker et sosialistisk samfunn, er det ingen av dem som har noen konkret idé, ei heller mål, om å innføre proletariatets diktatur. Veien om makten går utelukkende via parlamentariske valg. Uavhengig av hva de kaller de påståtte «revolusjonære teoriene» sine er det dette som blir den praktiske konsekvensen for dem som ikke har noen konkret analyse av hvordan de skal ta over samfunnsmakten – nemlig, en eller annen variant for sosialdemokratisk føring, eller simpelthen en eller annen form for opprørsgruppe.
Hva all erfaring viser
Som kommunist vet man at det kun er mulig å innføre et sosialistisk styresett ved å etablere proletariatets diktatur. Det er ren ønsketenkning at man skal kunne klare å oppnå proletariatets diktatur på annet vis enn ved væpna revolusjon. All tidligere erfaring tilsier at det er en nødvendighet.
Mottoet i denne sammenheng blir altså: «lær av historien». Hva viser tidligere erfaring har vært en nødvendighet?
Væpna revolusjon som vitenskapelig metode
Det at noe er vitenskapelig avhenger i stor grad av at den metoden man bruker fungerer.
Et eksempel på dette er at dersom man har et mål om å klare et atletisk mål, så er man avhengig av å måtte trene vitenskapelig for å kunne oppnå dette gitte atletiske målet. Man er avhengig av en vitenskapelig treningsmetode for å kunne oppnå bedre prestasjon.
Til sammenligning, dersom man skal oppnå et sosialistisk styresett, er man helt avhengig av å anvende den (eneste) metoden som gjennom historien har vist seg gangbar for å innføre proletariatets diktatur. Nemlig, væpna revolusjon.
Væpna revolusjon er en metode som er blitt brukt til gagns for å gjennomføre en vellykket revolusjon og innføring av proletariatets diktatur rundt omkring i verden gjennom hele kommunismens historie. Det har ikke vært én vellykket revolusjon i historien som ikke har vært ved bruk av væpna revolusjon som metode.
Heis den røde fane!
For revolusjon!
