Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Vestlig media gir igjen fyldige reportasjer fra de kinesiske sosialfascistenes kamp mot protestene i Hong Kong. VG melder om gatekamper der kinesisk politi skyter tåregass og gummikuler på kjempende demonstranter, som på sin side blokkerer veier og kaster stein.
Protestene har pågått lenge og har en tosidig karakter. For det første er de uttrykk for massenes protester mot de politiske myndighetene, og særlig mot innskrenkninger i organisasjons-, forsamlings- og bevegelsesfriheten. Det er også et element av misnøye med økonomiske utfordringer. For det andre er det et opprørt hav der imperialistene fisker, og da hovedsakelig yankee-CIA og britiske MI6.
Bilde: I de store protestene i Hong Kong ser man ofte gamle britisk-koloniale flagg, samt yankee-faner.
Det er rett å gjøre opprør mot reaksjonære, og sosialfascistene i Beijing er på alle vis reaksjonære. De utbytter og undertrykker massene, og deres spill i Hong Kong er ledd i deres ambisjoner om å gjøre Kina til en sterkere imperialist.
Det er like fullt nødvendig å understreke at Hong Kong urettmessig var adskilt fra Kina som britisk koloni, at den britiske imperialismen i dag ofte går i tospann med yankee-imperialismen, og at britenes og yankeenes spill i Hong Kong utelukkende har til hensikt å tjene deres imperialistiske ambisjoner og konkurransen med kinesisk imperialisme.
Historisk var Hong Kong britisk koloni og handelsutpost, og inngikk således i det verdensomspennende koloniriket med sitt senter i London. Hong Kong ble britisk koloni etter Den første opiumskrigen i 1842, da det kinesiske Qing-dynastiet led nederlag mot den britiske militærmakta. Krigen var som navnet antyder, en krig om opium, der Qing-dynastiet forsøkte å stoppe den galopperende opiumskrisa ved å forby opiumshandelen og beslaglegge store mengder opium, og der britene terrorbomba kinesiske byer i frihandelens navn. Britene vant, opiumshandelen fortsatte og Hong Kong ble britisk koloni.
I 1997 ble Hong Kong, etter en avtale mellom Storbritannia og Kina, tilbakeført til Kina men under en avtale om “ett land, to systemer” der man i femti år skulle videreføre Hong Kongs gamle koloniale politiske myndighetene etter britisk modell. Slik har Hong Kong fortsatt å være en arena for kamp om innflytelse, mellom særlig Kina, Storbritannia og USA.
I denne konteksten blir det åpenlyst hvorfor vestlig media dekker protestene i Hong Kong på en helt annen måte, enn de har dekket opptøyene i Frankrike, Catalonia, Chile og en rekke andre land.
Yankee-utenriksministeren har erklært at Kina har brutt avtalen fra 1997 skriver Al-jazeera:
Pompeo declares Hong Kong ‘no longer autonomous’ from China
CNN skriver at yankeene bruker opptøyene og represjonen i Hong Kong til å fylke flere land rundt seg i “handelskrigen” mot Kina. CNN skriver at yankee-marinen utfører og offentliggjør flere manøvre i havområdene utenfor Hong Kong og Kina, og de siterer kommentatorer som mener Trump ikke egentlig har noe “ideologisk” mot Kina, men bruker “Kina-viruset” og handelskrigen som en vei til gjenvalg.
Dette gir selvsagt ikke hele bildet. Den marxistiske forståelsen avdekker at imperialistenes tilstand av konspirasjon og konkurranse er reell, og at av disse er konkurransen absolutt og konspirasjonen (samarbeidet) relativ. På en side er kinesisk næringsliv og kapitalisme tett forbundet med yankee-imperialismens økonomi, med tusen forbindelser og avtaler. På den andre sida er yankee-imperialismen og den kinesiske sosialimperialismen fiender og konkurrenter, på jakt etter de samme ressursene og folkene som de kjemper om å utbytte.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.