1

Ukas dikt: Kvinnenes kampsang

Fram til 1. mai vil vi publisere et dikt hver uke av revolusjonære og kommunistiske diktere. Det finnes en rekke glemte arbeiderdiktere i Norge, og også fremstående poeter som ikke er kjent som kommunister eller der de mest revolusjonære diktene forties. Vi oppfordrer våre lesere til å sende inn dikt eller gjøre oss oppmerksom på dikt og diktsamlinger som kan være av interesse. Under diktet legger vi ved en kort biografi om dikteren.

Denne uka presenterer vi med stolthet Olga Andersens dikt Kvinnenes kampsang som blei publisert i Gnisten NKPs avis for den revolusjonære kvinnebevegelsen. Olga Andersen var medlem i NKP siden dets stiftelse i 1923, og hadde verv som partiets kvinnesekretær. Hun opptrådte ofte side ved side med den mer kjente Rudolf Nilsen.

Diktet og biografien er hentet fra boka Glemte arbeiderdiktere redigert av Martin Nag


Kvinnenes kampsang

Kvinner til kamp! I de kjempende rekker, 
der er vaar plass, la oss ta vaar tørn.
Urett og overgrep, tross hos oss vekker, 
værne vi maa vaare hjem, vaare børn. 
Bak hjemmenes døre ei mer vi vil tøve, 
sulten forlengst holdt sitt inntog deri, 
ute i kamp vil vi kreftene prøve, 
kun gjennem kamp kan vi gjøre oss fri.

Saa reiser vi kamp mot all urett som øves, 
kamp for en fremtid i lysere kaar.
Om fanene røde ei viljene sløves, 
fra øst høres bruset av frihetens vaar.

Kvinner, til kamp, ser I ei at det gjelder, 
kjempe for frihet for arbeid og brød.
Tie og taale det bare oss feller, 
stadig vi synker i dypere nød.
Ring vil vi slaa om det beste vi eier, 
dyrt vi betaler for arbeidets rett.
Staar vi kun enige, vinner vi seier, 
med viljene samlet er opgaven lett.

Saa reiser vi kamp mot all urett som øves, 
kamp for en fremtid i lysere kaar.
Om fanene røde ei viljene sløves, 
fra øst høres bruset av frihetens vaar.

(Gnisten,
1-3/1929, mars. s. 11)

Olga Andersen

(1886-1939)

Av Martin Nag

Født på Tjøme. I spalten – Kjente kvinner innen arbeiderklas­sen – presenterer Arbeidermagasinet henne på følgende måte i 1930 (nr. 2/1930. 11. 10.. s. I):

«Begynte som tjenestepike i 16-årsalderen og kom i 1906 i skredderlære i Tønsberg og var skredder inntil 1923. Fagorgani­sert fra 1907 og medlem av den politiske arbeiderbevegelse fra 1916. Medlem av det kommunistiske partis kvinnesekretariat fra 1925. Formann i Oslo distrikts kvinneutvalg i 1926. Kvinnesekrær i N.K.P. fra 1928. Formann i Sagene kooperative kvinneforening fra 1927. Medlem av Oslo samvirkelags repre­sentantskap 1929.»

Olga Andersen var særlig aktiv i NKPs kvinneavis «Gnisten» (1925-1930), – her offentliggjorde hun en rekke dikt og politiske artikler. I 1927 var hun innstilt som nr. 3 på NKPs stortingsvalgliste for Akershus. Hun bodde i Tåsenveien 12. som tilhørte Aker kommune. Olga Andersen har ikke utgitt noe i bokform, men i alle hennes dikt fornemmer vi et hett pust fra en særpreget og talentfull personlighet. Olga Andersen døde 22. mars 1939 og ble gravlagt under stor tilslutning. Hun er kanskje den mest eiendommelige av våre kvinnelige arbeiderlyrikere. Jeg har til nå funnet ca. 20 dikt av henne, foruten en novelle, trykt i «Arbeider- Revy», – «Av hverdagens små problemer» (Arbeider-Revy. 5/1935, 9. 3., s. 35-36). Antagelig er novellen ment som et bidrag til Den internasjonale kvinnedag. 8. mars.

På et enquete-spørsmål i samme nummer av «Arbeider-Revy»:

«Hvad ønsker De i Deres stilling at det sosialistiske samfund skal gi kvinnene av muligheter og goder» – svarer Olga Andersen: «For et spørsmål! – Når det er tusen ting å peke på! Allikevel vil det jeg her nevner ikke være noe som spesielt angår k v i n n e n e. Det er nemlig de muligheter et sosialistisk samfund gir h v e r t  i n d i v i d til å kunne tilegne sig kunnskaper, å utvikle sine evner og å få b r u k e sine evner og kunnskaper

De resultater Sovjetunionen i løpet av få år har kunnet opvise, bør bringe oss til ettertanke. Og begynner man først å lenke efter blir man svimmel overfor de muligheter og krefter som står til rådighet, men som i et kapitalistisk samfund går tilspilde.» (Arbeider-Revy. 5/1935,9. 3.. s. 28).

Olga Andersen kan nok være formell usikker. Det virker un­dertiden som om hun kommer inn i et dikt rett fra et viktig politisk møte, eller et huslig gjøremål. Men dette element av noe uretusjert og uferdig bidrar på den annen side til å mobilisere oss, leserne: Vi må liksom gjøre diktet ferdig gjennom vår opp­levelse av det (uten dermed å forsøke å forbedre det estetisk). Vi rett og slett fullfører diktet. En slik holdning til arbeiderlyrikk som bruksdikt er blitt mer aktuell i løpet av 1970-årene.

Symbolsk nok opptrådte Olga Andersen og Rudolf Nilsen ved flere anledninger side ved side, enten på møter eller i aviser og tidsskrifter. Rudolf Nilsen leste også opp hennes dikt. / selve denne kjensgjerning ligger det en anerkjennelse av hennes kvaliteter, både som menneske og arbeiderlyriker.

Det heter f.eks. i «Norges Kommunistblad» lørdag 15. sep­tember 1928 i en notis om «Gnistens fest» «På festen for Gnisten i kveld i Venstres hus, Møllergaten 16. blir der oplesning av Rudolf Nilsen. Olga Andersen vil fortelle fra sitt ophold i Russland i sommer.» Også dagen etter (søndag 16. 9. 1928) deltok begge på en partifest i Oslo Arbeidersamfund.