1

Japan: OL dreper de fattige

De japanske massene har de siste månedene protestert mot at OL holdes i Tokyo, midt i ei oppblomstring av covid-19, og at vaksineringa av befolkninga går langsomt. Ei avstemning viser at 83% av japanerne ikke vil ha OL, og det har vært store protester mot den økte smittefaren og pengebruken. 

Ifølge data fra Reuters er smittetallene stigende, med nesten 3.500 bekrefta tilfeller hver dag. Bare 29,3% av befolkninga er vaksinert. Tokyo Medical Practitioners Association, som representerer rundt 6000 leger, uttalte seg mot å holde OL og sa at de «hadde hendene fulle og knapt noen ledig kapasitet». 

I motsetning til løftene fra IOC og den japanske regjeringa om «helsesikkerhet» under lekene, registrerte Tokyo 1.979 nye smittetilfeller den 22. juli, dagen før OL starta, det høyeste tallet siden 15. januar. Minst 110 personer som er koblet til spillene er allerede påvist smitta av covid-19.

Under åpninga 23. juli samla tusenvis av demonstranter seg fra regjeringas hovedkvarter i Tokyo til den olympiske stadion, der det var sammenstøt med politiet som prøvde å spre og undertrykke demonstrantene. Demonstrantene bar bannere og plakater med “Dra til helvete, IOC!” og “OL i Japan er en forbrytelse!”, “IOC er grådige som en djevelen!”, “OL dreper de fattige!”, “NOlympics”  og “Ingen OL noen sted!” Protestene var så høylytte at de kunne høres fra innsida av stadion under de rolige delene av åpningsseremonien.

Demonstranter forteller at de har mista jobben under pandemien og at i den samme perioden har regjeringa brukt milliarder av dollar på OL. Massene protesterer mot at regjeringa ignorerte massenes mest presserende behov, som økning av sult, arbeidsledighet og de katastrofale virkningene av overproduksjonskrisa. Mens små bedrifter blei pålagt mange restriksjoner, oppmuntra regjeringa OL – noe som gagner internasjonale monopoler som sponser lekene, som vil ha frihet til å markedsføre tjenester og selge produkter. Restriksjonene blei kalt en «dødsdom» for arbeidere.

Det protesteres mot OL i flere land rundt om i verden, og flere idrettsutøvere har vist sin protest også under sportsbegivenheter. IOC (Den internasjonale olympiske komité) har trua idrettsutøvere til å «unngå splittende uttalelser” og over 150 idrettsutøvere, akademikere og advokater har underskrevet en petisjon mot «Regel 50», som forbyr politiske demonstrasjoner på podier, spillesteder og offisielle seremonier. 

Data viser at virkningene av overproduksjonskrisen, kombinert med covid-19-helsekrisa, har vært katastrofale i Japan. Til tross for å være ansett som den tredje største økonomien i verden, har landet en fattigdomsrate på 15,7% av befolkninga, noe som bare har forverra seg under denne krisa. I tillegg økte arbeidsledigheten kontinuerlig i fem måneder til mai, da den nådde sitt høydepunkt. Japans sultkrise har også økt bemerkelsesverdig, ettersom tilbudet til elevene om å få daglige, regelmessige måltider slutta da skolene ble stengt.

Landets bruttonasjonalprodukt hadde i 2020 en nedgang på 4,8% i forhold til året før. Samtidig innkasserte IOC 4.5 milliarder dollar for OL, noe mange fordømmer som den eneste grunnen til å fortsette å arrangere OL midt i pandemien. Komiteen har tilbudt Tokyo 1,3 milliarder dollar for å dekke deler av kostnadene til OL, men et estimat viser at bare tapet av utenlandsk publikum kan koste Japan opp mot 23 milliarder dollar.

Dette ser ikke ut til å påvirke den japanske imperialistiske staten nok til å avlyse begivenheten, ettersom det representerer en stor mulighet for reaksjonære regjeringer til å gjøre store selskaper enda mer velstående og utveksle tjenester, i tillegg muligheten for underslag. Alt dette avvises fullstendig av de lokale massene, som alltid ender med å få regningen for festen.

Referanser: 

A Nova Democracia: Japan: Anti-OL-protester fortsetter i Tokyo midt i oppblomstringa av Covid-19

A Nova Democracia: Japan: Demonstranter møter politiet i protest mot OL

TV2: Høylytte demonstrasjoner utenfor OL-stadion i Tokyo