1

Mao Zedong om frigjøring av svarte amerikanere

På tross av de verdensomspennende og folkelige Black Lives Matter-protestene i 2020, ser vi fortsatt oppslag i media om politi som dreper svarte folk, og fascistiske ekstremister som har angriper og myrdet aktivister som kjemper for å forsvare svarte liv i USA. 

Bare de siste månedene har vi flere eksempler som viser hvor råtten og rasistisk yankee-imperialismen er. Blant annet ble høyreekstremisten Kyle Rittenhouse erklært uskyldig av domstolen i USA, som hevdet han bare beskyttet seg selv. Kyle Rittenhouse drepte i 2020 tre antirasister på en protest i Kenosha, da han på ulovlig vis oppsøkte protestene bevæpnet med automatvåpen. Staten i USA omfavner slik den ulovlige vigilantevirksomheten der reaksjonære militser og enkeltpersoner opptrer som hjelpepoliti for å slå ned på massenes rettferdige opprør. 

Det gjør ingen forskjell på disse problemene, om det er Trump eller Biden som sitter i det hvite hus. USA er verdens største imperialist, og grunnlagt på folkemord og slaveri. Rasismen er institusjonalisert og går hånd i hånd med yankee-imperialistenes interesser.

I midten av oktober i år ble en svart, hjemløs mann i Pittsburgh, Jim Rogers, torturert og drept av politiet på åpen gate. Politivold og fascistisk brutalitet mot svarte masser, og antirasister, fortsetter uten ende i dette landet der svarte folk er påført enorme lidelser gjennom flere århundrer. 

Derfor er erklæringen formann Mao kom med i støtte til svarte folks frigjøringskamp like relevant i dag som den var da den ble publisert for 60 år siden. Det formann Mao skriver om politidrap og fascistisk brutalitet mot svarte masser, og antirasister, og det han skriver om folkelige bevegelser som blir slått ned av myndighetene – alt dette er like relevant i dag som det var da erklæringen ble skrevet.

Erklæringen er oversatt av en bidragsyter for Tjen Folket Media i desember 2021.


Erklæring til støtte for de svarte amerikanere i deres rettferdige kamp mot den amerikanske imperialismes rasediskriminering

8. august 1963

En svart amerikansk leder som nå har flyktet til Cuba, Robert Williams, tidligere leder for avdelingen i Monroe, North Carolina, i the National Association for the Advancement of Coloured People, har to ganger i år bedt meg om å komme med en erklæring i støtte for svarte amerikaneres kamp mot rasediskriminering. På vegne av det kinesiske folket, ønsker jeg å gripe muligheten til å uttrykke vår besluttsomme støtte til svarte amerikanere i deres kamp mot rasediskriminering og for frihet og likestilling. 

Det er mer enn 19 millioner svarte i USA, omtrent 11% av hele befolkningen. De er slavebundet, undertrykket, og diskriminert – slik er posisjonen deres i samfunnet. Det overveldende flertallet er fratatt stemmeretten. Det er stort sett bare de mest slitsomme og mislikte jobbene som er åpne for dem. Lønna deres er så vidt en tredjedel eller halvparten av det hvite folk tjener. Antallet arbeidsløse er høyest blant svarte. I mange stater forbys de å gå på samme skoler, spise ved samme bord, og reise i samme seksjon av bussen eller toget som de hvite. Svarte blir ofte arrestert, banket opp og myrdet av amerikanske myndigheter på forskjellige nivåer, eller av Ku Klux Klan og andre rasister. Omtrent halvparten av alle svarte amerikanere er konsentrert i elleve sørstater, der diskrimineringen og forfølgelsen de opplever er særdeles sjokkerende. 

Det amerikanske svarte folk våkner opp og motstanden deres vokser mer og mer. De siste årene har svarte amerikaneres massekamp mot rasediskriminering og for frigjøring og likestilling vært i stadig utvikling.

Den svarte befolkningen førte i 1957 i Little Rock, Arkansas, en heftig kamp mot at barna deres ikke får gå på offentlige skoler. Myndighetene brukte væpnede styrker mot dem, og resultatet var Little Rock-hendelsen som rystet hele verden. 

I 1960, utførte svarte folk i 20 stater en rekke sit-ins i protest mot rasediskriminering i lokale restauranter, butikker og andre offentlige steder. 

I 1961 utførte svarte “freedom riders”-kampanjen for å bekjempe segregering i offentlig transport, en kampanje som kjapt spredte seg til mange stater. 

I 1962 kjempet svarte folk i Mississippi for retten til å gå på universitet, og ble møtt av myndighetene med et blodig. 

Dette året startet svarte amerikanere kampen sin tidlig i april i Birmingham, Alabama. Ubevæpnet ble de utsatt for massearrestertasjoner og den mest barbariske undertrykking, bare for å ha holdt møter og gikk i demonstrasjonstog mot rasediskriminering. 12. juni ble Medgar Evers, en svart leder i Mississippi, drept med kaldt blod. Svarte masser som var opptent i harme og trosset den brutale undertrykkingen, fortsatte kampen med enda større mot og vant fort støtte fra alle svarte folk og folk fra andre sosiale grupper i hele USA. En enorm og energisk landsdekkende kamp foregår i nesten hver eneste by og stat i USA, og kampen øker stadig i omfang. Nå har amerikanske svarte organisasjoner bestemt seg for å starte en frihetsmarsj i Washington, 28. august, der 250.000 mennesker kommer til å delta. 

Den hurtige utviklingen i kampen til svarte amerikanere er et uttrykk for den skjerpede klassekampen og den nasjonale kampen innad i USA – den har skapt økt frykt i de herskende kretsene. Kennedy-administrasjonen spiller med en todelt taktikk. På den ene sida fortsetter de å se gjennom fingrene med, og ta del i, diskrimineringen mot og forfølgelsen av, svarte, og herunder undertrykking med væpnet makt.. På den andre sida fremstiller den seg selv som forkjemper for “forsvar av menneskerettighetene” og “beskyttelse av svartes borgerrettigheter”, og ber den svarte befolkningen om å “beherske seg” og fremsetter “borgerrettighetslovgivning” til kongressen i håp om å dempe den svarte befolkningens kampvilje og føre massene over alt i landet bak lyset. Men, flere og flere svarte ser gjennom taktikkene til Kennedy-administrasjonen. De fascistiske grusomhetene som USA-imperialistene utfører mot den svarte befolkningen har eksponert den sanne karakteren til det såkalte amerikanske “demokratiet” og “friheten”, og avslørt den indre sammenhengen mellom den reaksjonære politikken som den amerikanske regjeringen fører hjemme og dens aggresjonspolitikk i utlandet. 

Jeg oppfordrer arbeiderne, bøndene, revolusjonære intellektuelle, opplyste elementer av borgerskapet og andre opplyste mennesker av alle hudfarger i verden, om de så er hvite, svarte, gule eller brune, til å forene seg mot rasediskrimineringen som praktisieres av USA-imperialismen, og å støtte amerikanske svarte i kampen mot rasediskriminering. I bunn og grunn er den nasjonale kampen et uttrykk for klassekampen. Blant de hvite i USA, er det bare de reaksjonære herskerklassene som undertrykker svarte folk. De kan på ingen måter representere arbeiderne, bøndene, revolusjonære intellektuelle og andre opplyste personer som utgjør majoriteten av den hvite befolkninga. Akkurat nå er det håndfullen imperialister ledet av USA og deres håndlangere, de reaksjonære i forskjellige land, som praktiserer undertrykking og aggresjon, og som truer flertallet av nasjonene og massene i verden. Vi er i flertall og de er i mindretall. På sitt meste utgjør de mindre enn 10% av verdens 3 milliarder mennesker. Jeg er fast overbevist om at med støtten til mer enn 90% av verdens befolkning vil de amerikanske svarte vinne i kampen sin. Kolonialismen og imperialismens onde system oppstod og florerte med slaveriet og handelen av svarte, og det vil med sikkerhet ende med fullstendig frigjøringen av den svarte befolkningen.”

Referanse 
Mao Zedong: Statement Supporting the American Negroes In Their Just Struggle Against Racial Discrimination by U.S. Imperialism