1

Økonomiske perspektiver: Økte priser og økt bekymring

Strømpriskrisen og protestene mot regjeringen denne vinteren handler ikke bare om strømpris. Prisøkningen uttrykker en økonomisk tendens og protestene uttrykker motstanden mot denne. Over hele verden ser vi en eksplosiv vekst i prisene på svært mange varer i kjølvannet av den sykliske krisa i kapitalismen i 2020. Som et resultat vokser bekymringene og kampviljen blant folket i takt med økte utgifter til mat, drivstoff, elektrisitet og bolig.

Per nå er minst 2,5 millioner nordmenn bekymret for de økte strømprisene og deres innvirkning på privatøkonomien i 2022. Mange er også bekymret for økte matvarepriser, høyere renter og økte skatter og avgifter. Respons Analyse har avdekket bekymringene i en nylig undersøkelse på vegne av Sparebank 1, og bekymringene gjenspeiler situasjonen i dag: Rekordhøye strømpriser, høye drivstoffpriser og økt rente på boliglån.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen sier til DinSide at det er opplagt at mange vil slite med økonomien gjennom vinteren. Mange av de med bekymringer frykter også permittering eller oppsigelse. Særlig strømprisene oppfattes som nådeløse, da de fleste i Norge er avhengig av strøm til oppvarming og også matlaging og renhold. Man kan rett og slett ikke leve uten strøm gjennom vinteren. Samtidig sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank at det er overraskende at ikke flere er bekymret for renteøkningene. Hun tror at folk kanskje ikke forstår hvilken betydning disse vil ha for deres privatøkonomi.

Det er nå slik at en av fire venter dårligere økonomi i år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Forsker Thomas von Brasch i SSB mener folk har god grunn til å se mørkere på den nære framtiden. Han sier tilstramming i smittetiltakene og delvis nedstengning av servicenæringen i vinter, peker mot nedgang for økonomien. SSB ser for seg at økonomien kan rammes på to fronter: Forbruket kan gå ned innad i Norge og etterspørselen etter varer Norge eksporterer kan samtidig også falle.

Problemer for vareimport i Norge som i USA

Videre slår importøren Rune Wee fra Wee.no alarm angående import av varer til Norge. Han hevder vi står overfor en krise Norge bare har sett starten på, hvor norske importører får bestilte varer minst et halvt år senere enn normalt, og at sesongvarer ikke ankommer til riktig sesong. Dette har sammenheng med logistikk-krisen i det internasjonale sirkulasjonssystemet for varer, hvor det blant annet er mangel på containere og hvor det er oppstått flere andre flaskehalser som skaper utsettelser. Wee sier at hans leverandører ikke ser for seg noen løsning på disse problemene i det kommende halvåret. Han sier det er problemer i alle ledd, og at man må beregne tre til seks måneders leveringstid og kaller det en “handelskrise vi dessverre bare har sett starten av”, og han tror vi må langt inn i 2023 før tilgangen til produkter er normalisert i Norge.

Nille-sjef Kjersti Hobøl bekrefter Wees beskrivelse til Børsen, og hun peker på manglende råvaretilgang, produksjonskapasitet, stengte fabrikker og containerkrisen, som årsaker til problemene. Hun håper på en normalisering av leveransene før 2023, men langt ute i 2022. IKEA-direktør Eja Tuominen forteller at møbelgiganten har lignende utfordringer, og at sammen med de beskrevne problemene har de også rekordstor etterspørsel. Situasjonen er uoversiktlig, skriver Tuominen til Børsen.

Jeremy Nixon leder shippinggiganten Ocean Network Express, som står for mer enn seks prosent av verdens shippingfrakt, og han tror problemene i forsyningskjeden kan vare til 2023. Han kommer med kraftige oppfordringer til myndigheter verden over om å ruste opp kapasiteten i havner, jernbaner, lagre og veisystemer. Monopolkapitalisten sier til Financial Times:

“Det må være litt statlig støtte her for å kanskje flytte folk fra deler av økonomien der etterspørselen ikke er så sterk, over til mer kritiske deler av økonomien der etterspørselen er veldig sterk og viktig for den globale forsyningskjeden.”

Vi bemerker her at den internasjonale kommunistiske bevegelsen har slått fast at det er et kraftig driv for å øke statsmonopolkapitalismen i dag. Dette er en utviklingstendens som kommer konkret til uttrykk i dagens situasjon. Den nevnte shippingkapitalisten Nixon avslører at kravet om store statlige investeringer og en aktiv innblanding i økonomien fra statene, er et krav direkte fra monopolborgerskapet. Økte statlige investeringer svarer til borgerskapets behov i møte med den allmenne krisa i imperialismen, en krise som kommer til uttrykk i alle sfærer av samfunnet, og i dette konkrete tilfellet: En krise i sirkulasjonen av varer innenfor den imperialistiske verdensøkonomien. Den nevnte avisa skriver at Joe Biden har lagt press på firmaer innen togtransport og lastebilnæringen for å øke kapasiteten, men Nixon sier at situasjonen fortsatt er kritisk i USA og vil ha større bevilgninger fra staten.

Priser og renta går opp, reallønna går ned

Avtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen ser derimot optimistisk på 2022, på vegne av norsk økonomi. Han ble intervjuet av næringsavisen E24 da han hevet renta rett før jul, midt i oppblussing av smitte, nye krisetiltak og rekordhøye strømpriser. Begrunnelsen er at norsk økonomi hadde en “sterk gjeninnhenting” i 2021, og at Norges Bank ser for seg at denne vil fortsette så fort de nylig innførte pandemirestriksjonene igjen rulles tilbake. Norges Bank har varslet at styringsrenten, som var på rekordlave 0 prosent våren 2020, er planlagt økt til 1,75 prosent ved utgangen av 2024. Dette innebærer at alle som har boliglån vil betale betydelig mer i rente på dette.

Olsen sier til E24 at han tror det blir en “hump”, altså et fall i økonomien, i første kvartal av 2022, men at veksten igjen vil komme tilbake etterpå. Olsen har vært sentralbanksjef i 11 år, og beskriver krisa de siste to årene som noe som overskygger alt annet han har opplevd i perioden. Årsaken til at de senket renten til null i 2020, var en frykt for at bankene skulle begrense utlån, noe som ville gitt norsk økonomi store problemer i form av det sentralbanksjefen kaller “kredittskvis”. Det ville gitt “en finanskrise på toppen av den situasjonen” som man sto overfor i 2020, sier han. 

For øvrig opplyser sentralbanksjefen at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder husholdningenes gjeldsnivå, og at dette utvikler seg kombinert med økte boligpriser. Han sier dette er tålelig så lenge renta er lav, men at spørsmålet er hva som skjer når renten skal gå opp og inflasjonen stiger. Inflasjon vil si at pengene blir mindre verdt, og altså at de reelle prisene på varer stiger. Per i dag er det slik at gjennomsnittlig har reallønna økt noe i Norge de siste årene, men veksten har stagnert og er dermed svakere nå enn før. Men viktigere er det å se at gjennomsnittet ikke gir det fullstendige bildet. I virkeligheten har de best betalte gruppene økt sine inntekter svært mye, samtidig som det er blitt flere fattige. Reallønna har de siste ti åra falt for de med dårligst inntekt.

Den 7. mai i 2020 skrev næringsavisen E24 at tiåret fra 2013 til 2023 kan bli “det tapte tiåret” og at det ligger an til null vekst i kjøpekraften i Norge. Vi understreker her at Norge er et av verdens desidert rikeste land per innbygger. Få om noen land i verden, har hatt så god og relativt stabil økonomisk utvikling. Norge har en svært sjelden kombinasjon av få innbyggere, rike naturressurser som gir svært store oljeinntekter og en posisjon på toppen av den internasjonale “næringskjeden” gjennom å være et imperialistisk land som besitter en enorm finanskapital (blant annet “oljefondet”). Tallene er dermed ekstra avslørende for den dramatiske situasjonen i verden som helhet. Denne kritiske situasjonen vil med nødvendighet også slå mer inn i Norge i årene som kommer. I 2019 undersøkte Faktisk.no tall fra SSB som viste at de 30 prosentene med lavest lønn opplevde at lønnen deres var mindre verdt i 2018 enn i 2013. Lønna for denne tredelen vokste mindre enn prisene. SSB slår fast at utviklingen er omtrent den samme også om man inkluderer trygd, pensjon, renter og utbytte. Kort sagt: Den fattigste tredelen av innbyggere i Norge har blitt fattigere siden 2013. Dette var vel og merke situasjonen før krisa slo inn i 2020. Vi kan trygt slå fast krisa har forverret situasjonen betydelig.

Sentralbanksjefen sier inflasjonen er høyere enn på mange år, og at prisene bare går oppover, og at det har vært slik en stund. Som årsaker peker han på energi- og råvarepriser, samt flaskehalser i produksjon og transport. En av hans få bekymringer er at flere kan slite med å komme inn på boligmarkedet, og han beskriver det som en fare for en form for utenforskap. Forøvrig steg den offisielle arbeidsledigheten til 10 prosent i 2020, men er nå tilbake på omtrent 2 prosent.

Borgerlige økonomers spådommer for 2022

Ni økonomier har svart på spørsmål fra E24 om hva 2022 vil by på økonomisk, og de ser for seg rentehopp og økt inflasjon. Flere av økonomene venter fire rentehevinger i løpet av året. Bare en av de ni økonomene tror det bare blir to renteøkninger, fordi hun tror pandemi og globale verdikjedeforstyrrelser, altså de nevnte problemene med produksjon og sirkulasjon, vil dempe den økonomiske veksten mer enn Norges Bank ser for seg. Ellers er det noen som ikke ser for seg renteøkninger. For eksempel sjeføkonom i Eika Gruppen, som mener Norges Bank destabiliserer norsk økonomi nå, og at renteøkningen fører til at krona blir dyrere og boligprisene faller.

Boligprisene har overraskende nok økt under pandemien, hjulpet av de svært lave rentene. Eiendom Norges prognose for 2022 er at boligprisene vil øke med 4 prosent. Høyere rente og høyere lønnsvekst trekker i hver sin retning, og noen økonomer ser for seg stabile boligpriser. Flere spår at fagbevegelsen vil kreve høyere lønninger i 2022, som følge av prisstigningen. DNB Markets sier at knappheten på arbeidskraft gir større forhandlingsmakt, og en økonom derfra tror særlig ansatte i offentlig sektor vil reise kampen da ansatte i privat sektor endte med høyere lønnsøkninger i 2021.

Inflasjonen i november 2021 var den høyeste på 13 år, og flere økonomer spår at inflasjonen vil holde seg høy i året som kommer. Sjefstrateg Erica Dalstø i den svenske finansbanken SEB tror ikke inflasjonen har nådd toppen. Dette kan dempe veksten i norsk økonomi sier økonom i DNB til E24, men likevel spås det “kjøpefest” utover 2022, blant annet på grunn av oppsparte midler i flere husholdninger. Videre peker økonomer på et kunstig lavt antall konkurser i Norge. Ingen virkelig store selskaper har gått over ende i 2021, takket være de enorme kontantstøtteordningene fra staten. Antall konkurser som ble åpnet i 2021 (3394) er det laveste antallet i løpet av et år siden før “finanskrisa” i 2007, da antallet var 2845 konkurser. Kriseårene 2020 og 2021 har medført omtrent 25 prosent færre konkurser enn de foregående årene. Krisa har blitt konkursraset som aldri kom, skriver E24, og peker på statlige støtteordninger, som kompensasjonsordningen og muligheten for å få utsatt innbetaling av skatter og avgifter, som årsaken til dette.

Administrerende direktør Christian Aandalen i inkassoselskapet Fair sier til E24 at det likevel er overraskende at antall konkurser er så lavt. Han tror antallet konkurser vil øke i 2022, men ser ikke for seg en dramatisk økning siden det går relativt godt med norsk økonomi. Han sier at staten jobber for “en flat landing”, hvor man gradvis faser ut støtteordninger og dermed også gradvis legger til rette for flere konkurser uten et regelrett ras av disse.

Konklusjon

For å oppsummere: Dagens prisøkninger for energi og matvarer, den økte inflasjonen generelt (prisøkning) og de varslede rentehevingene viser at massene vil få mindre å leve av. Dette rammer ikke bare de fattigste, men hele folket. Bare de rikeste går fri. Videre har den tredelen med lavest inntekt allerede fått mindre å leve av siden 2013. De har allerede opplevd en nedgang i sin reallønn. Disse vil virkelig kjenne de kraftig økte utgiftene på kroppen nå, og i månedene som kommer. I tillegg peker internasjonale konjunkturer på problemer i importen av varer, noe som vil føre til enda høyere priser, og økonomene spår at det vil komme konkurser i bedrifter som er holdt kunstig i live gjennom kriseårene 2020 og 2021. Krisen i strømprisen vil på toppen av det hele ramme kraftkrevende industri og en lang rekke små bedrifter som ikke tåler enda flere byrder nå.

Konklusjonen sier seg nesten selv: Selv om norsk økonomi har hentet seg inn for kapitalistene og staten, er det nå folket virkelig får føle på krisens konsekvenser, når de bokstavelig talt får regninga i posten. Staten, som i to år har kastet krisepakker etter de rikeste og deres bedrifter, håver nå inn penger på høy strømpris, samt elavgift og nettleie. Vi har allerede beskrevet økende sosiale problemer og mer fattigdom i Norge de siste ti årene, og dette året vil, når vi ser på disse økonomiske forholda, definitivt føre til et hopp i mer fattigdom med påfølgende økning i de sosiale problemene generelt.

Til sist: Legg også merke til at de økonomiske problemene og den påfølgende økningen i fattigdommen møtes av at borgerskapet og deres stater gir en impuls til statsmonopolkapitalismen. Det vil si å øke statens aktive rolle i økonomien, og sammensmelting av staten og de store kapitalistiske monopolene. Offentlig sektors andel av økonomien har økt dramatisk de siste to årene. De kaster penger inn i store infrastrukturprosjekter og gigantiske “krisepakker” til kapitalistene. I Norge har de blant annet gitt utsettelser på skatter og avgifter, noe som vil gi staten inntekter i framtida. Pandemihåndteringa har legitimert en ekstrem utbygging av repressive systemer fra statenes side, med vaksinepass, kontroller, apper og stadig skiftende regler. Og på toppen av dette blir Ukraina og propagandaen mot Russland et påskudd til å øke de militære budsjettene. 

Ingen må tro at krisepakker, koronatiltak og militær opprustning skal betales av noen andre enn folket selv, og særlig proletariatet og de fattigste. Inflasjonen, renteøkningene, matvareprisene og strømprisene er bare noen av mekanismene som skal sørge for at de som har minst skal betale mest, og at alt skal betales til de rikeste, til kapitalistklassen, til borgerskapet og deres stat.

Referanser:
Økonomi i 2022 – Frykter mye på nyåret
Norsk økonomi
Bruttonasjonalprodukt. Historisk serie 1865-2011. Faste 2005-priser.
– Har bare sett starten av krisa
Sentralbanksjefen om pandemi og renteheving: – Jeg angrer aldri – E24
2022 byr på rentehopp og økt inflasjon: – Lønnstagerne har høyere forhandlingsmakt – E24
En av fire venter dårligere økonomi i år – E24