1

Tyskland: En ny æra for tysk imperialisme?

Tyskland benytter krigen i Ukraina til å initiere enorm opprustning. De skal ruste opp med 100 milliarder euro, altså mer enn tusen milliarder kroner. Dette peker frem mot et Tyskland som styrker seg ikke bare økonomisk, men også politisk og militært, på den internasjonale arenaen.

Det er en myte at Tyskland forlot militarismen og imperialismen i 1945, men det som nå skjer innebærer et stort sprang framover. Dette er nok et tegn på at tysk imperialisme dominerer EU-alliansen, og at deres langsiktige ambisjoner er å på nytt kjempe for å bli en av verdens fremste makter; det vil si en imperialistisk supermakt.

Forbundskansleren Olaf Scholz fra det sosialdemokratiske partiet (SPD) sier dette er “en ny æra”. Dagens forsvarsbudsjett er på 47 milliarder euro, så det er ingen overdrivelse å si at en opprustning på 100 milliarder er en stor forandring.

Med denne økningen blir Tyskland den største militærmakten i EU, og den nest største i Europa, sier Håkon Lunde Saxi til NRK. Han er førsteamanuensis ved Seksjon for militærstrategi og fellesoperasjoner ved Stabsskolen. Om satsingen gjennomføres vil Tyskland gå forbi Frankrike og Storbritannia sier han, og bli den største militærmakten i Europa etter Russland.

Forskeren sier også at Tyskland begynte reorganiseringen av sitt militærapparat i 2014, men at utviklingen har gått tregt frem til nå.

Marianne Riddervold, forsker ved Nupi og professor ved Høyskolen i Innlandet, tror den tysk-franske aksen i EU vil styrke seg nå. Frankrike har lenge ønsket mer militært samarbeid innenfor EU, og Tyskland har holdt igjen sier hun til NRK. Hun sier EU-landene hittil har gjort seg avhengig av USA, men at dette vil endre seg. Hun påpeker også at den strategiske hovedkonkurrenten til USA er Kina, ikke Russland. Samtidig fører krigen i Ukraina til full oppmerksomhet fra USA, som igjen er tungt inne i Europa.

Våre tyske kamerater har for lengst avslørt at Forbundsstaten Tyskland (BRD) har langsiktige ambisjoner om å bli en supermakt. De dominerer EU, og de er ikke underlagt USA, selv om USA er verdens eneste supermakt og således kan tvinge sin vilje på andre stormakter, selv de av Tyskland og Frankrikes kaliber. Tysklands relasjon til Russland er et eksempel på at USA likevel ikke har kunnet dirigere Tyskland. Det finnes ingen enhetlig vestlig imperialistisk “blokk”. Det er en stor feilvurdering om man tror disse imperialistene hovedsakelig har felles interesser, selv om de er alliert og samarbeider i enkelte spørsmål. Brexit, kampene i Vest-Afrika (hvor Frankrike og USA rivaliserer), russisk gass til Tyskland – dette er noen av eksemplene på at enheten mellom imperialistene er relativ, mens kampen (rivaliseringen) er absolutt. Tyskland vil ikke for alltid være fornøyd med at USA er verdens eneste hegemoniske supermakt. Se for eksempel på spionasjeskandalen, hvor det ble avslørt at USAs etterretning avlyttet Angela Merkel. Igjen og igjen vil Tysklands behov for økonomisk-politisk vekst, støte sammen med USA-imperialismens behov om å forsvare sin posisjon. Dermed legger dette på lang sikt opp til nye konfliktlinjer mellom stormaktene og supermakta.

Referanse
Tyskland våkner