Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I en kronikk med tittelen “Masseovervåkning uten sidestykke” spør representanter fra Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) om politikerne ikke forstår rekkevidda hva de har vedtatt, eller om det er sånn at de faktisk synes denne masseovervåkninga er akseptabel.
Kronikken er skrevet av Elisabet Haugsbø – visepresident i fagforeninga Tekna, og Inge Harkestad – styremedlem i fagnettverket Tekna Big Data. De skriver at den nye e-tjenestelova legger opp til en digital masseovervåkning som savner sidestykke i norsk historie. Etterretningstjenesten skal nå lage et system for å samle inn informasjon om nærmest all digital kommunikasjon i Norge, som alle meldinger på e-post og i apper, samt telefonsamtaler. Alt skal lagres og det trengs ingen mistanker mot personer for å lagra deres kommunikasjon.
E-tjenestens oppgave er å følge med på utenlandske trusler, og det nye systemet skal i utgangspunktet «kun» samle inn data som krysser landegrensene, men siden meldinger som sendes over nett som regel krysser landegrensene sjøl om begge partene befinner seg i Norge, vil i praksis nesten all data bli lagra. De skriver at dette vil bli et system som muliggjør en nærmest total overvåkning av befolkninga.
De skriver videre at politikere som støtter loven gjerne viser til at E-tjenesten ikke kan søke i informasjonsmengden når de vil, men må be tingrett om lov hver gang. Men erfaringer fra andre land med lignende systemer viser at myndighetene i praksis får tilgang til dataene når de ber om det, og de mener det samme vil gjelde her.
Og politikere som støtter loven viser også til at systemet «kun» skal samle inn metadata, som vil si at innholdet i meldinger ikke lagres, men sender, mottaker og lokalitet. Men når det legges sammen metadata fra flere ulike selskaper, apper og tjenester, kan det til sammen gi mye informasjon. Det viser hvem du omgås og kan gi personopplysninger angående religion, helse og sivilstand.
De skriver at selv om de stoler på myndighetene, kan opplysningene også brukes av andre, og at overvåkningssystemet vil øke risikoen for at data kommer på avveie eller misbrukes. de viser til en nylig rapport fra Riksrevisjonen som avdekker svært alvorlige mangler i Forsvarets IT-systemer, og at denne forsterker bekymringa deres for E-tjenestens kompetanse og evne til å sikre IT-systemene.
De skriver at sjøl om de forstår ønsket om informasjon, bør politikerne være mer opptatt av å verne om folks privatliv. De mener dette kan svekke folks tillit til myndighetene og at det kan gjøre folk mer forsiktige med å ytre seg og svekke demokratiet.
At dette overvåkningssystemet skal lages er allerede bestemt, og til våren skal Stortinget behandle den siste paragrafen som vil gi E-tjenesten tillatelse til å bruke systemet til etterretning. Først ønsket myndighetene å la E-tjenestesjefen selv bestemme hvem som skal kunne pålegge norske selskaper å installere avlyttingsutstyr. Nå kan E-tjenestesjefen «kun» pålegge selskaper å installere overvåkningsutstyr for å teste det, og så må tingretten gjøre overvåkningen permanent.
Kronikkforfatterne skriver at når det gjelder hvilke selskaper som kan pålegges å overvåke kundenes datatrafikk er loven, sannsynligvis med vilje, uvanlig ullen og rammene er vide, og de antar at Telenor, Finn og Vipps er blant de mange selskapene som snart kan få beskjed fra E-tjenesten.
Referanse
Masseovervåkning uten sidestykke – NRK
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.