I dagens verden er kvinner fortsatt annenrangs mennesker. Over hele verden ser vi at kvinner undertrykkes og utnyttes. Vi hører fortellinger om at ting stadig blir bedre, men for en del kvinner blir faktisk forholdene verre.
Dette er en innledning til diskusjon skrevet til 8. mars 2013 av en av våre aktivister.
Dagens kapitalisme er imperialistisk. Det vil si at det kapitalistiske systemet ikke bare er et system der kapitalister tjener seg rike på arbeidere, men også et system der en del av verden – spesielt Europa og Nord-Amerika – plyndrer resten av verden. Dagens kapitalisme er et parasittsystem, der noen lever og vokser på andre menneskers lidelse og undergang.
Slik har kapitalismen vært hele tiden. Kapitalismens virkelige gjennombrudd ble smurt av indianerblod i Amerika og svette fra afrikanske slaver. I denne verden er kapitalistklassen på topp, og de holdes oppe av arbeiderklassen. Men det er også andre undertrykkende strukturer. For eksempel dette at noen lands stater og selskaper plyndrer andre land og folk. I begge disse strukturene, både klassesystemet og det internasjonale imperialistiske systemet, er kvinnene ekstra utsatt.
Som kjønn er kvinner underordna mannen nesten over alt på jorda. Spesielt arbeiderkvinner og fattige kvinner, og spesielt arbeiderkvinner og fattige kvinner i de landene som plyndres av vesten. I det imperialistiske systemet opplever afrikanske kvinner å sult og nød i tillegg til strukturer der mannen dominerer kvinnen. I Asia jobber fattige kvinner tolv, tretten, fjorten, femten timer for slavelønninger. De syr klær, setter sammen sko og rensker reker som skal til norske og andre vestlige butikker. I indiske landsbyer vasser unger og damer barbeint i giftige kjemikalier, slik at Telenorprofitten kan bli enda høyere.
Det er ingen tvil om at folk i Norge slipper den verste utbyttinga og nøden fordi mennesker i Afrika og Asia bærer enorme byrder. Men selv i landet som FN kåret til verdens beste å bo i, selv i et av verdens absolutt rikeste land per innbygger, er ikke kvinner fri fra undertrykking.
Unge jenter og voksne kvinner lever under et voldsomt sosialt press i dagens Norge. Det er et press som handler om å være den perfekte kvinne. En god husmor, en god karriere, en god helse og ikke minst – man skal være tynn, pen og sexy. Det drives fram en usunn kultur der kvinner ikke skal leve for seg sjøl, men for å tilfredsstille menn. Damer skal være tilgjengelige både fysisk og psykisk. De direkte konsekvensene for en stor andel av norske damer er spiseforstyrrelser, dårlig sjølbilde, mobbing og angst. På en side får vi høre at kvinner er likestilt med menn i Norge. På den andre siden kan vi hele tiden se på skolen, på jobben, i hjemmet og på TV at slik er det ikke. Menn har mer makt enn kvinner. Kvinner er fratatt mye av makta over seg sjøl – over kroppen sin og hodet sitt.
Denne avmakten kommer kanskje klarest til syne i seksualisert vold. Voldtekt er ikke noe som skjer en sjelden gang i mørke bakgater med jenter som går i miniskjørt. Voldtekt er noe en svært stor andel av norske kvinner har opplevd. Noen overlever dette uten store konsekvenser, men en del kan få livet ødelagt. Uansett er det et spesielt overgrep når en mann tar slik fullstendig makt over kroppen til et annet menneske. Dette er et fenomen som ikke kan ses på isolert fra den mannskulturen vi fortsatt har. Og lite tyder på at denne kulturen bygges ned under kapitalismen.
Det er ikke lekeslåssing og blå beibiklær som gjør mannskultur farlig. Det er mentaliteten som rettferdiggjør at noen tar makta over andre – kulturen som sier at damer kan brukes av menn. Denne kulturen har eksistert siden de første klassesamfunnene, så det er ikke noe som bare hører kapitalismen til. Men kapitalismen vil likevel ikke bryte fundamentalt med denne måten å se på mennesker på. Et syn på mennesker som varer, som ting, som redskaper man kan bruke og kaste. For dette synet er tett knytta til kapitalismens kjøp og salg av menneskelig arbeid, og kapitalismens lov om at ting man trenger koster penger.
Kvinnekamp er riktig og viktig i dagens verden og i dagens Norge. Den er potensielt en svært sterk kraft, og vi ser at overalt der folk kjemper for frihet, folkemakt og fellesskap – der kjemper kvinnene hardest og mest innbitt, for de har mest å vinne.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.