Det finnes ingen endelig seier, bare en uendelig strøm av kamper.
I en tekst sier Mao at nederlag er mor til framgang. La oss se litt på nederlag og kampen for arbeiderklassens frigjøring.
Ofte møter kommunister påstander som at “det gikk til helvete i Sovjet”. Og mange kommunister tenker kanskje selv på samme måte. Det er fort gjort å tenke at sosialismen led nederlag i Sovjet og Kina – den ble jo tross alt avskaffet.
Men bak sånne tanker ligger et håp om “evigheten”. En tro på at revolusjonen en gang skal løse alle problemer – for alltid.
Det er ikke rett å tenke sånn. Vi tenker jo ikke sånn om andre forhold. Noen barn prøver seg med “ingen vits i å rydde rommet, det blir jo rotete igjen uansett”, men en slik logikk forsøker de fleste foreldre å bekjempe. Og skjelden hører man i en begravelse at “hun levde et rikt liv, men det gikk jo til helvete til slutt! hun ble jo bare 80 år…”. Ingen mener at et liv er bortkasta fordi det tar slutt. Man kan være lei seg for at det ikke varte lenger – og noen ønsker å leve evig selv om det er umulig – men det ville vært merkelig å hevde at liv var bortkasta fordi de tok slutt.
Marxistisk filosofi har et prinsipp om at alt har en begynnelse og en slutt. Dette gjelder alle ting – ingenting varer evig. Slik er det med sosialismen også. Mao viste at klassekampen fortsetter i sosialismen, og at kampen tilogmed kan bli hardere etter revolusjonen enn før. Han utvikla metoden med kulturrevolusjoner til kommunismen, som i dag er en del av vår teori (MLM).
I dette perspektivet – hva da med nederlag?
I historien om folkets kamp, har noen av de største seierne vokst ut av nederlag. Vendepunktet for Vietnamkrigen var Tet-offensiven – en offensiv der de vietnamesiske styrkene angrep USA hardt, og tapte. Pariserkommunen i 1871 var et stort nederlag, men også arbeiderklassens første virkelig store seier. Oktoberrevolusjonen ville nok ikke vært mulig uten nederlaget i 1905-revolusjonen. Kamper får ringvirkninger, og i kampene skapes historier og strukturer som lever videre. Det skapes erfaringer og det skapes organisasjoner.
Dette betyr ikke at veien er alt og målet ingenting. Det er fullt mulig å få til store framskritt for menneskeheten. Det er mulig å utrydde sult, gjøre teknologiske framskritt, knuse undertrykkende strukturer og så videre. Det er mulig å knuse imperialismen og avskaffe delinga av menneskeheten i klasser. Men forestillingen om et evig paradis kan være en trussel mot kampen for å oppnå disse målene.
Forestillingen om “evigheten” og den endelige seieren – dette er religiøse forestillinger som vi finner i Bibelen. Der finner vi himmel og helvete, der finner vi Armageddon. I virkeligheten finner vi bare nye kamper. Dette gjør ikke kampene verdiløse. Tvert om – det er dette som gjør kampene verdifulle. Hvis alt bare handla om Den Ene Seieren – så ville alt blitt meningsløst. Siden denne aldri kommer. Men når selv nederlag kan føre til framgang, det er da det virkelig blir spennende…
Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme
usårlige smil.
– Rudolf Nilsen
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.