Kurdiske kvinner viser vei

Tjen Folkets slagord for 8. mars var “Kurdiske kvinner viser vei – kamp mot fascisme og imperialisme”.

YPJ er forkortelsen for Kvinnenes Selvforsvarsstyrker i Rojava. Rojava er den frigjorte delen av syrisk-okkupert Kurdistan. YPJ er – sammen med militsen YPG – de væpna styrkene til det kurdiske partiet som har ledet frigjøringa av disse områdene.

Kurdiske kvinner har i kampen om Kobane og Rojava gitt inspirasjon til folk over hele verden. De har ofret sin trygghet og sine liv for folket i kampen mot IS-fascismen. Tjen Folket sier at disse viser vei. Det er i seg selv ikke unikt at kvinner tar aktivt del i væpna kamp for frigjøring. Maoister har de siste tretti årene ledet folkekriger i India, Nepal, Peru og Filippinene. Og i alle disse folkekrigene har kvinner utgjort en stor andel av folkets geriljahærer.

Kvinner er de som har mest å vinne på rød makt og kommunisme. Og det er dem som opplever mest undertrykking i dagens system. Ikke bare økonomisk og politisk, men også kulturelt opplever kvinner en voldsom undertrykking. Sentral i denne undertrykkinga er forestillinga om kvinner som svake og redde. En av formene kvinneundertrykkinga tar, er å dele folk inn i roller, der menn skal beskytte og krige, mens kvinner skal vise omsorg og passe på familien mens mennene er ”ute i krigen”. Disse rollene avler aggressivitet og dominans blant menn og passivitet og underdanighet blant kvinner.

Tjen Folket vil bekjempe denne undertrykkermentaliteten. Kvinner kan og bør kjempe på lik linje med menn. De kurdiske kvinnekrigerne viser at kvinner kan slåss og at kvinner kan gå i spissen for å nedkjempe folkets fiender. Derfor viser de kurdiske kvinnene veien, ikke bare for kurdere men for folk som kjemper mot undertrykking i hele verden.

Kamp mot fascisme

Fascismens historiske oppgave er å forsvare kapitalismen med vold og terror. Fascismen er den terroristiske og mest undertrykkende varianten av borgerskapets herredømme. Fascismen er i sitt vesen en terrorideologi der vold og brutale overgrep rettferdiggjøres.

Fascismen splitter arbeiderklassen med sin rasistiske gift. De setter hvite arbeidere opp mot svarte, de setter norske arbeidere opp mot utenlandske. De gir jøder eller muslimer skylda for problemer som kapitalismen skaper.

Fascismen er undertrykkende gjennom å bekjempe homofiles og kvinnenes frigjøring. Fascister kan være delt i synet på dette, men de fleste fascistiske bevegelser har et reaksjonært syn på kjønn og seksualitet – det vil si at de ønsker å skru klokka tilbake i tid til mer fordomsfulle og uvitenskapelige kulturer.

Fascismen er spesiell. Den skiller seg fra de andre borgerlige ideologiene først og fremst ved:

• villighet til vold og terror
• rasistisk mobbing satt i system
• radikal og antikapitalistisk forkledning

Fascismens fremste fiende er revolusjonen. Mot revolusjonen står reaksjonen – de kreftene som bekjemper framskrittet. Og fascismen er deres mest brutale redskap. Fascismens viktigste fiende er den organiserte arbeiderklassen og spesielt de revolusjonære og sosialistiske organisasjonene. Men ikke bare disse. Fascismen bekjemper all folkelig og demokratisk organisering. Den forfølger systematisk minoriteter og fremmer mannsmakta mot kvinner og LGBT-folk.

De fascistiske bevegelsene bygger nesten alltid på en forestilling om svake kvinner og sterke menn. De dyrker de undertrykkende forestillingene om at menn skal vie seg til å krige og kvinner skal vie seg til å føde barn. Revolusjonære kommunister mener tvert i mot at kvinner kan og bør kjempe minst like hardt som menn. Gjennom organisering og kamp vil kvinner kunne ta ledelsen og frigjøre seg sjøl. Fascistene frykter dette, og er derfor kvinnefrigjøringas konsekvente fiende.

Hvorfor er ISIL fascister?

Den såkalte ”islamske staten” (IS) som i dag opererer i restene av Irak og Syria, er ikke en representant for muslimer generelt. For mange fattige muslimer, for kvinner, arbeidere, bønder og småprodusenter, er IS en ny og kanskje enda mer brutal hersker. Det voldelige systemet med amputering og pisking rammer spesielt fattigfolk og syke – for eksempel kan rusmisbrukere straffes som kriminelle. Behandlingen av kvinner, seksuelle minoriteter og religiøse minoriteter er også undertrykkende. Det ser ut til at IS utsetter mange av disse for en fascistisk undertrykking.

IS slår seg fram på kamp mot USA og råtne regimer i regionen. Det rettferdige hatet mot okkupasjon og kolonialisme, den helt nødvendige motstanden mot imperialisme, blir utnytta til å etablere nye herskere og ny undertrykking. Når USA snakker om barbariet og overgrepene, så klinger det hyklersk – ingen har vært så barbariske og gjennomført så mange overgrep som USA-imperialismen. Men i dette tilfellet er ikke fiendens fiende noen venn av folket. IS kan ikke lede noen til frigjøring, bare til nytt slaveri.

Ingen politiske bevegelser vokser, uten at noen tjener på dem. Og ingen politiske bevegelser i denne verden er klasseløse. IS representerer klasseinteressene til de delene av overklassen og middelklassene som har mista makt, eller føler at makta deres er truet. Og klasseinteressene til de som ser en mulighet til å kare til seg rikdom eller makt over andre.

I tillegg til at det finnes dem som tjener på slike bevegelser, er det selvsagt sider ved IS som er tiltrekkende for folk. Verken Assad-regimet i Syria eller USAs marionettregime i Irak evner å ta vare på folkets interesser. Folk er fattige, folk undertrykkes og folk er kolonisert og okkupert av fremmede makter. Regimene i Irak og Syria – og andre land i Midtøsten – har lenge vært lakeier for utenlandske imperialister. De har undertrykket massene og politiske opposisjonelle.

Disse landene har også vært ramma av den økonomiske krisa som starta i 2008, noe som har slynget millioner – også fra middelklassene – ned i arbeidsløshet og dyp fattigdom. Og landene har vært kasta ut i krig. Det er lett å trekke paralleller til mellomkrigstidas Europa. Det er altså fullt mulig å forstå hvorfor IS kan vokse, og hvorfor andre bevegelser ikke har klart å stanse dem. Det finnes et sosialt grunnlag, og en rekke virkelige motsigelser, som de kan utnytte.

IS sin politikk gir også mange menn en gylden mulighet til å dominere kvinner og slå tilbake tendenser til kvinnefrigjøring. Og mange menn som har mista arbeid, inntekt eller føler de står uten framtid, får nå mulighet til å sko seg på andre. Det er ingenting hellig eller oppofrende med dette. IS-gruppen har samme funksjon som den europeiske fascismen. De vil skru klokka tilbake, slå tilbake demokratiske og folkelige framskritt og samle folk til klassekompromiss der den fattige forblir fattig og den rike forblir rik og på toppen sitter føreren (”kalifen”). Litt veldedighet og innsamlinger for fattige, endrer ikke klassekarakteren til denne bevegelsen.

Som fascistene i Europa fører grupper som IS en ”sekterisk” kamp – de dyrker krig og konflikt mellom grupper basert på religion og kultur. For eksempel pisker de opp hat mot shiamuslimer – og alle andre som ikke støtter deres tolkning av islam. Nok en gang er det vanlige muslimer som rammes, ikke imperialistene som sitter trygt i sine kontorer i Washington, London og Oslo. Denne sekterismen splitter folk som egentlig har felles interesser, arbeidere i alle land og av alle religioner, og knytter sammen undertrykkere og undertrykte under en felles ideologi.

For Midtøstens undertrykte koloniserte folkeslag er IS en dobbel ulykke. De rammes som alle andre, men rammes også som nasjoner. Palestina får ingen hjelp fra IS og det kurdiske folket er under direkte angrep. IS er i praksis nyttig for Israel – mot den syriske staten som er en av Israels fiender – og undergraver Kurdistan. Den såkalte ”islamske staten” vil ikke gjøre noe for det kurdiske folkets nasjonale frigjøring. Tvert i mot blir det kurdiske folket i disse dager angrepet på brutalt vis. Tjen Folket sympatiserer med YPG og andre kurdiske grupper som i dag bekjemper IS.

Kamp mot imperialisme

Imperialismen er den moderne kapitalismen. En monopolkapitalisme der verden er delt mellom mektige kapitalistiske stater og selskaper. I en slik verden må det være krig og nød. Rikdommen til noen, kommer fra fattigdommen til mange. Og kampen om politisk og økonomisk makt, blir til syvende og sist avgjort med krig.

Mange tror at det blir mer fred og mer velstand. Og på noen områder finner man tall som støtter dette – vi lever tross alt i en økonomi som har hatt enorm vekst de siste hundre åra. De enorme framskrittene innenfor produksjon og vitenskap har selvsagt hatt positive sider. Sammenliknet med tidligere samfunn, er kapitalismen et framskritt.

Men på andre områder ser vi at troen på framskritt er en løgn. Flere folk sulter i dag enn før. Nesten en milliard mennesker får ikke spist seg mett. Dette skjer i en verden med mer enn nok mat.

For flertallet av verdens folk – og dermed flertallet av verdens kvinner – er imperialismen hovedfienden. USAog andre imperialister undertrykker folk, myrder folk, slavebinder folk, tvinger folk inn i sult og ut på flukt. De plyndrer verdens fattigste mennesker, ved å pumpe opp deres olje og hogge ned deres skoger. Afrika er verdens rikeste kontinent på ressurser, men de afrikanske folkene er verdens fattigste. Asia er verdens rikeste kontinent på mennesker – men er en økonomisk dverg sammenliknet med Nord-Amerika og Europa.

Denne plyndringa og undertrykkinga rammer kvinner hardest. Og det rammer arbeidende og fattige kvinner på særegne måter. De rammes som kvinner – ved at imperialismen avler kvinneundertrykking. Disse har ikke felles interesser med verdens rikeste og mektigste kvinner. Hillary Clinton – USAs utenriksminister – er en fiende av verdens kvinner. Erna Solberg – som stenger flyktninger ute og slipper bomber over andre land – er også en kvinnefiende.

Imperialistene er verdens kvinners hovedfiende og kan aldri bli en alliert av kvinnefrigjøringa. Vi ser det når USA hevder å bekjempe Isil på grunn av denne gruppas barbari, men er en god venn av det ekstremt kvinneundertrykkende regimet i Saudi Arabia.