Hva er alternativet?

Når Tjen Folket sier at folk bør boikotte valget så spør mange hva som er alternativet.

Da denne teksten ble skrevet var det få uker siden mange nordmenn fikk valgkort i posten. Ikke valgkort til kommune- og fylkesvalget, men til kirkevalget i Den norske kirke. Svært mange fikk et slikt kort selv om de ikke noensinne har ønsket å være med i kirka. Det ble noen saker i media der folk var forbanna over dette fordi de ikke tror på Gud og aldri har blitt døpt en gang.

Borgerskapets gamle stat

Men den norske staten er like lite min og din, som kirka er ei kirke for ateister. Den norske staten ble utvikla at det norske borgerskapet. På Eidsvoll i 1814 ble Riksforsamlingen holdt. Denne var innkalt av prinsen Christian Fredrik. For å få fortgang i sakene ble Nord-Norge ikke engang representert i denne. 112 MENNfra resten av landet ble valgt etter gudstjenester (!) i landets viktigste kirker – valgt av menigheter og avdelinger i hæren.

Prinsens hovedmål var sjølstendighet fra Sverige og støtte til seg sjøl som konge for Norge, så valgreglene favoriserte bønder og embetsmenn (statsansatte) som var lojale til kongen og færre av kjøpmenn fra byene som ofte var mer svenskvennlige.

På Wikipedia kan vi lese at ”av de 112 medlemmene av riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære, mens 25 var valgt fra byene og 54 fra landdistriktene i amtene. Embetsmennene dominerte forsamlingen med 57 representanter, mens det var 37 bønder, 13 kjøpmenn og 5 var bruks- og godseiere.”

Det er verdt å understreke at de nevnte bøndene ikke var fattige bønder, men om bønder med en viss eiendom. Med andre ord var de 112 eidsvollsmennene i all hovedsak representanter for forskjellige deler av Norges overklasse – først og fremst det framvoksende norske borgerskapet som var i ferd med å etablere seg som herskerklasse.

Disse skrev Norges grunnlov – rammen for den norske staten og det norske borgerlige demokratiet. Og helt siden den gangen har disse folka, deres familier og deres klassebrødre og –søstre helt til våre dager – sørget for at loven og staten fortsatt er helt og fullt i deres hender.

På Eidsvoll i 1814 delte de seg i Unionspartiet (for union med Sverige) og Selvstendighetspartiet. Siden har representantene for borgerskapet delt seg i Venstre og Høyre. Venstre har også født oss KrF og Senterpartiet – for de sentrumsorienterte som vil ha mer Gud eller mer landbrukssubsidier.

Arbeiderpartiet ble dannet av arbeiderklassen – på utsiden av og mot den bestående staten. Men de ble i løpet av 20- og 30-tallet innarbeidet i den samme staten. Embetsmenn var det gamle ordet for statsansatte – for byråkrater og saksbehandlere. Og Embetsmannspartiet hadde vel i dag vært et mye mer passende navn på dette partiet som mer enn noen andre har smelta sammen med den norske staten og dens byråkrati.

Fra 1814 til 2015 – gjennom 200 år – har det norske ”demokratiet” vært et system som tjener seg selv og herskerne. Det har vært embetsmenn og rikfolk som har lagd reglene og rammene – og hele veien også har lagt fram endringsforslag til disse, eller stått i veien for endringer som har vært i strid med deres interesser. Akkurat som Den norske kirke har en helt spesifikk funksjon, å tjene Gud (eller i alle fall presteskapet), så har Den norske stat en spesifikk funksjon, nemlig å tjene Borgerskapet (eller i alle fall embetsmennene).

For arbeiderklassens nye stat

Når Tjen Folket oppfordrer folk til å boikotte valget så er det flere som anklager oss for ikke å ville påvirke, men deltar disse i å påvirke i kirkevalget? Når vi sier at folk bør boikotte, så er det noen som mener at da hjelper vi ”høyresida”. Men deltar disse i kirkevalgene for å støtte prester som er mindre homofiendtlige enn andre? Eller har en rekke av disse folka for lengst bestemt seg for at kirka ikke er deres, og at de derfor ikke engasjerer seg i disse sakene?

Humanetikernes metode for å frigjøre seg fra kirkas dominans over folk sine liv har ikke vært å ta kampen innad i kirka, men å lage egne organisasjoner og egne seremonier. Slik fikk vi humanetiske begravelser og navnefester og konfirmasjoner.

Om målet ditt er et radikalt mål som arbeiderklassens frigjøring og avskaffelse av kapitalismen, er det vel logisk at metoden din ikke er mindre radikal enn Humanetisk Forbund?

Alternativet er like enkelt som det også er vanskelig. I stedet for å suges inn i den gamle staten av embetsverkets partier (av alle slags farger) – er alternativet en Ny Stat. Ny Stat er alternativet til Gammel Stat. Den gamle staten ble skrudd sammen av embetsmenn og rikfolk for å tjene deres egne interesser, og den er fra topp til bunn konstruert slik at den skal tjene dette formålet. Like lite som Den norske kirke kan overtas fra innsida for å tjene ateismen, så kan den norske staten endres innafra. Ja, faktisk ville det vært mye lettere med kirka, siden denne verken har et overvåkingspoliti eller en stående hær eller et oljefond til disposisjon.

En ny arbeiderstat er målet – og den kan verken nå eller i framtida bygges opp innenfor rammene av den gamle borgerstaten. Det er logisk at det må få konsekvenser for hvordan revolusjonære jobber. Det er merkelig om man er enig i dette, i teorien, men bruker det meste av sitt politiske arbeid på å bidra til den gamle statens valgsirkus og styre og stell.

Noen hevder at Den norske staten tross alt er lovlig og legitim, at vi må respektere denne legitimiteten. Men ingen spurte de norske kvinnene om lov til å stifte denne staten. Og hvordan kan en forsamling av 112 menn, der nesten halvparten var embetsmenn, kalles legitim? Var det legitimt når (danske) prins Christian Fredrik sørget for å sette sammen en forsamling av 112 menn langt på vei slik han selv ville?

Arbeiderklassen og de fattige bøndene, samt hele den kvinnelige befolkninga, hadde ingen innflytelse på stiftelsen av denne gamle staten. Og først over hundre år seinere fikk disse lov å velge mellom partiene som borgerskapet allerede hadde etablert. Da arbeiderklassen dannet sitt eget parti, tok det ikke mange år før embetsverket overtok partiet innenfra. Det er nemlig langt vanligere at folk som går inn ”for å forandre” sjøl blir forandra, enn omvendt.

Tjen Folket arbeider for å skape et ekte kommunistparti i Norge. Men vi har også mål om å bidra til at det skapes en ny stat for et nytt Norge. En arbeiderstat som i motsetning til den gamle staten vil søke legitimitet ikke bare hos én klasse, men fra alle deler av det arbeidende folket – og som i motsetning til den gamle staten vil representere en klasse som er i flertall. Vi trenger en ny Riksforsamling som ikke kalles inn av en prins, men av arbeidere av begge kjønn og der embetsmenn og rikfolk ikke dominerer totalt.

Dette er vårt alternativ – en stat som tjener folket og på lenger sikt en verden uten embetsmenn og klassestater i det hele tatt; en kommunistisk verden. Vi vil bruke all vår energi på å nå dette målet, og ikke distraheres inn i den gamle statens metode for å suge opp opposisjon.