«Alle» terrorister er rasister

I Norge er terroren varemerke for rasisme og fascisme, og gjør antifascisme til livsviktig sjølforsvar.

All terror i Norge, og nesten all terror i Norges naboland, skyldes fascisme og rasisme. Muslimhateren Carl I. Hagen har sagt ”Jeg vet jo at ikke alle muslimer er terrorister, men at alle terrorister er muslimer,” (Hagen til Aftenposten).

Rasistisk og fascistisk terror i Norge:

2013: Knivangrep mot Blitz i Oslo (16-åring skadd)

2013: Knivangrep mot antirasister i Trondheim.

2011: 22. juli der 77 mennesker ble drept av Breivik, deriblant 70 på AUF sin sommerleir for ungdom.

2008: Norsksomalier Shirwac drept av muslimhater i Trondheim.

2001: Benjamin Hermansen (15 år) knivdrept av nazister fra Vigrid, en av morderne (Ole Nikolai Kvisler) er i dag aktiv i nazistiske Nordfront/SMR.

1999: Arve Beheim Karlsen (17 år) ble jaget ned i elv av folk som ropte ”drep negeren” og druknet.

1995: Bombeattentat mot Blitz.

1994: Bombeattentat mot Blitz.

1986: Samerettsaktivisten John-Reier Martinsen drept med snøskuter på Finnmarksvidda.

1985: Bombe mot Nor Moské i Oslo.

1981: Hadelandsdrapene, to folk drept med 29 maskinpistolskudd av nazister (gruppa Norges Germanske Armé), disse to var kanskje i ferd med å hoppe av fra naziorganisering eller så var det et internt oppgjør.

1979: Bombe mot Rød Front sitt tog 1. mai i Oslo, en person alvorlig skadd.

1977: Bombe mot kommunistiske Oktober bokhandel i Tromsø.

Dette er en ufullstendig liste – det har vært en rekke andre angrep fra rasister og nazister mot mørkhuda, muslimer, antirasister og venstreorienterte. Men som vi ser av lista er vold mot ungdom og bomber som kunne skadd svært vilkårlig, noe som gjentar seg. Nazistene hevder ofte at de er ”mot eliten”, men volden deres retter seg stort sett mot helt andre folk.

I denne tidsperioden – de siste 40 åra – har ikke én person blitt drept av andre såkalte ”ekstremister” i Norgee. Rasist- og fascistbevegelsen står altså i en særstilling.

Terrorapologeten Carl I. Hagen kunne altså ikke vært lenger fra sannheten. I Norge gjelder tvert om ”ikke alle rasister er terrorister, men alle terrorister er rasister”. Og hvorfor ikke? At rasisme leder til terror er logisk. Muslimhatet som spres fra Frp og deres ideologiske kloner i HRS, SIAN, Pegida og Document.no kretser rundt teorien om at Europa er truet av invasjon, og reduserer hele veien muslimer (barn og voksne, politiske og upolitiske) til én fiendegruppe.

Frp, SIAN og terror i samme båt

Frp forsøker av og til å vise avstand til fascistgruppene ved å kalle dem ekstremister. Men ideologisk er det ingen forskjell på Frperne Per Sandberg og Tybring-Gjedde – og SIAN og Pegida. Det som skiller er taktikken og arbeidsmetodene. Et viktig skille, siden fascistene slåss om gata og går åpent inn for å forby muslimer å utøve sin religion, men likevel ikke noe fundamentalt ideologisk skille.

Det er heller ikke noe fundamentalt ideologisk skille mellom fascistkanalene på nett og de små gruppene, og de som utøver fysisk terror – som Breivik, Shirwak-morderen i Trondheim eller skolemassakermannen i Trollhättan. Åpenbart er det et viktig skille i praksisen, men man høster det man sår. Når muslimhaterne og rasistene sår teorien om muslimsk invasjon, når de pumper ut dette fiendebildet på internett – så må det med nødvendighet føre til terror.

Terroristenes verdensbilde er ikke uvanlig

Det er en utbredt myte at terroren kommer fra folk med et uvanlig verdensbilde. At dette er individer som mener helt bisarre saker, som ingen andre er enig i. Men det er totalt feil. Da Ku Klux Klan (KKK) i USA lynsjet svarte folk i sørstatene, så var dette ”bare” det voldelige uttrykket av vanlige meninger blant hvite sørstatsamerikanere. Sørstatene var apartheidstater, der loven og politikerne forfekta åpen rasisme. Den logiske følgen var at tusenvis av svarte ble lynsjet og utsatt for mordbranner. Hitlers jødehat var heller ikke uvanlig og ”ekstremt” i 1933. Jødehatet var svært utbredt – ikke bare i Tyskland, men også i Norge. De største avisene, som Aftenposten og Tidens Tegn (dagens VG), var åpent jødehaterske – og delvis også pro-nazistiske.

Hvordan er det i dag? Slipper kanskje ikke muslimhatet til for fullt i media? I VG og Dagbladet skriver Tybring-Gjedde og HRS-Hege Storhaug og andre muslimhatere kronikker som om 22. juli aldri skjedde. Og på internett får Document.no (en av Breiviks favoritter), Frieord.no (drevet av Vigridfolk) og Nordfront.net (den svenske nazibevegelsen SMR sin norske avlegger) fortsette sin virksomhet helt uforstyrra. La det være helt krystallklart at deres retorikk og teorier fører direkte til trusler og vold mot mørkhuda folk, homofile, jøder, muslimer, venstreorienterte og antirasister. Og selve budskapet deres er rein mobbing av folk. Ikke bare skudd, kniv, slag og spark skader mennesker; rasistisk mobbing er psykisk svært belastende for hundretusenvis av folk.

Men det er ikke bare partier og rasistiske nettsider som har svin på skogen. Media dysser konsekvent ned naziterroren. De skjuler den i ullne begreper som ”ekstremisme” og ”radikalisering”. De sammenlikner fascister med venstreorienterte, helt uten skamvett. Aldri noensinne har en sosialist eller antirasist angrepet en skole, skutt folk på gata etter utseende eller tent på et hjem der det bor familier. Men lista er LANG over slike rasistiske og fascistiske angrep. I hele Skandinavia har ikke kommunister drept en eneste person de siste 80 åra, unntatt i perioden 1940 til 1945 da disse sto i spissen for kampen mot fascismen. Men i Skandinavia har nazister drept over 100 folk de siste 25 åra! Medlemmer av svenske SMR har drept flere mennesker, deriblant svært unge folk, men fortsatt er organisasjonen fullstendig lovlig. De driver militærliknende trening og oppfordrer til bevæpning OG de dreper folk, men får operere fritt i hele Skandinavia. Statene og media holder i praksis en beskyttende hånd over denne aktiviteten. Se bare hvor aggressivt Profetens Ummah forfølges, sammenliknet med nazistgruppene som dreper mennesker her og nå…

Altså er situasjonen slik:

• rasistpropagandaen flyter fritt på internett, uten innstramminger
• nazistene får fritt organisere paramilitære grupper, tross en rekke drap
• den kommer hele tiden til orde i mainstream media
• et parti som snakker om invasjon av utlendinger og islamisering av Norge sitter i regjering
• over hele linja framstilles flyktninger som et problem, som en krise og som en belastning, også av landets statsminister

Ensomme ulver eller flokkens egne svarte får?

Skolemassakeren i Trollhättan er dessverre ikke unik. Ser vi til USA, der slike angrep er utbredt, er hvite rasistiske unge menn ekstremt overrepresentert. Vi så det for eksempel i Charleston der en ung rasist drepte ni svarte folk. Han poserte på internett med det såkalte sørstatsflagget, som brukes av rasister – og av enkelte sørstater selv!

De såkalte ensomme ulvene motiveres av den rasismen som flyter fritt i samfunnet. Det kan være mange subjektive og individuelle veier inn i dette, men hele veien er det typisk for den reaksjonære volden at den appellerer til hvite menn som føler enten at de har mistet sin makt til kvinner, homofile eller mørkhuda folk – eller føler at en slik makt er truet. De får høre at de er utrydningstrua, at ”PK-mafiaen” (PK = ”politisk korrekt”) og feministlobbyen nekter dem å være virkelige menn. De leser om en invasjon mot Europa, en utryddelse av ”den hvite rase” og at fæle opplevelser i deres eller andres liv skyldes utlendinger. Breivik er i så måte typisk – hans ”manifest” var klipp-og-lim av andres tanker, ikke hans helt egne private refleksjoner.

Barnemord er en logisk følge av rasismen

Det er en logisk årsak til at rasisme og fascisme fører til terror og barnemord – fordi dette er en terror fra ”oven”. Sjøl om den utføres av individer som sjøl slett ikke trenger å være på topp i samfunnet, og kanskje personlig har opplevd mye motgang og undertrykking, så motiveres de av ideologien til de frykter deres matk og privilegier trues. Og de motiveres av rasismens tendens til å dehumanisere mennesker, og redusere dem til raser og kulturer. Terroren fra oven mangler de hemningene, som frigjøringssoldater som regel har dyrket.

Antifascisme er livsviktig sjølforsvar

I skarp motstrid til dette står for eksempel ideologien til de kommunistiske folkehærene verden over. I den kinesiske folkehæren under Mao, måtte alle soldater sverge å ikke krenke folk og ikke mishandle fanger. Det samme gjelder folkehæren i dagens India. Og tross at det i mange tiår har eksistert militante antifascistiske grupper i Skandinavia, kjenner vi ikke til et eneste tilfelle der disse bevisst har forfulgt barn av fascister og de har aldri drept noen. Dette er ikke tilfeldig. Like logisk som fascismens uhemma barbari, er antirasistenes menneskevennlige hemninger.

Men hemningene må ikke bli til pasifisme og svakhet, for da overlater man sin skjebne i hendene til naziterror og en stat som lar naziterror skje. Vi kan ikke stole på et politi der rasisme og fascisme trives og beskyttes, eller på stater som sjøl massakrerer sivile (Libya, Afghanistan, Middelhavet), men vi kan stole på våre egne krefter og på folkelig kamp og organisering. Vi kan trygt legge vår skjebne i hendene til et organisert og samla folk.