Om overvåking i Norge

Av en kommentator for TFM.

Mange glemmer at man kan bli overvåka i Norge. Kan vi vite at vi blir det?

Hvem som helst kan kjøpe utstyr på internett for å drive mye forskjellig overvåking – av hus, biler, telefoner eller datamaskiner. Altså kan privatpersoner – eller grupper og journalister – relativt enkelt skaffe seg utstyr for å overvåke folk.

Men de som driver systematisk overvåking er forskjellige statlige etater:

• Politiet
• Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
• Etterretningstjenesten og Etterretningsbataljonen i forsvaret

Gjennom offentlig informasjon – fra media og opplysninger fra disse etatene sjøl – kan vi slå fast at mange hundre personer overvåkes hvert år.

PST hevdet i 2008 at de hadde et “spesielt fokus” på mellom 200 og 300 personer. Aftenposten har avdekka at de har registrert cirka 250 folk bare i to “muslimske miljø”. For en stund siden ble det avslørt at PST har lagret info på 120 folk ulovlig. Det eksakte omfanget holder de selvsagt skjult, men dette viser at iallfall noen hundre personer blir overvåka systematisk av PST.

Politiet sier de i 2013 overvåka nesten 500 personer og at de samme året avlyttet 1100 mobiltelefoner i 160 saker.

Videre er det avslørt at også etterretninga i Forsvaret har avlytta folk i Norge – blant annet 9 journalister.

Med andre ord er det hevet over enhver tvil at mange hundre personer avlyttes hvert år. Og det er avslørt at slik overvåking ikke bare rammer mistenkte, men deres familier og omgangskrets. Og det er avslørt at det skjer ulovlig registrering og personer som ikke på noe vis er mistenkt eller det er grunn til å mistenke for noe.

Dette er informasjon som er bekrefta, det etater har innrømmet i media og i rettssaker. Vi kan bare spekulere i det faktiske omfanget av den totale registreringa og avlyttinga.

Nå går regjeringa inn for å utvide fullmaktene til overvåking, og spesielt elektronisk overvåking av telefoner og datamaskiner. Det er svært naivt å tro at dette bare vil ramme terrorister eller narkosmuglere.

Her er et knippe saker fra forskjellige medier om avlytting og overvåking av forskjellig slag:

Derfor åpner regjeringen for at politiet skal kunne hacke datamaskiner for å «lese» det som blir skrevet før det sendes kryptert.

Regjeringen foreslår forsiktig utvidelse av adgangen til bruk av kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, romavlytting, kameraovervåking og tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed. Videre foreslås et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing. De eksisterende skjulte tvangsmidlene har tapt mye av sin effekt som følge av den teknologiske utviklingen.

Regjeringen vil la PST få lov å lese av tale og data direkte fra telefoner og tastaturer.

“De 487 personene som ble avlyttet av norsk politi i fjor, utgjør en økning på 12 prosent fra 2012. 1167 mobiltelefoner ble underlagt avlytting i forbindelse med etterforskningen av 162 saker.”

Bruken av telefonavlytting i norsk politi viser at omfanget i dag er mye mindre enn det var i perioden 2004–2007. Årsak? Det er svært kostbart. – Ressursbruken er meget stor, påpeker utvalget, og viser til at det kreves mange etterforskere for å lytte, bearbeide og forstå samtalene. I tillegg kommer utgifter til spaning.

Det ene miljøet har PST fulgt med siden 90-tallet. Mens det andre miljøet fikk PSTs oppmerksomhet på begynnelsen av 2000-tallet. Til sammen skal det være snakk om omtrent 250 personer som PST har registrert informasjon om i de to miljøene. Den personen som hadde flest enkeltregistreringer på seg hadde nesten 300. Noe av informasjonen som er blitt lagret, har blant annet handlet om økonomi, konflikter, ideologisk ståsted, reiser, møtevirksomhet og kontakt med utlandet.

Generaladvokat Arne Willy Dahl bekrefter at minst ni journalister har blitt kartlagt av Etterretningsbataljonen

Onsdag la Regjeringen frem sin stortingsmelding om terrorberedskap. Der foreslo de å gi PST mye videre fullmakter til registrering og overvåkning enn i dag. Og dagen derpå kommer avsløringen om at 120 personer er lagret ulovlig i registeret til PST.

I drøye 14 dager, vinteren 2007, ble mannen og hans lille familie utsatt for romavlytting. Hver minste lyd, hvert eneste ord og hver bevegelse, ble fanget opp med skjulte mikrofoner gjennom 14 døgns overvåkning av familiens hjem.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har spesiell oppmerksomhet rettet mot i alt 200-300 personer i Norge, opplyser lederen for PST (2008)

Skjult fjernsynsovervåkning av mistenkte reguleres av straffeprosessloven § 202a. Grunnkravet for skjult fjernsynsovervåkning er at det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.