Kapitalisme og markedsliberalisme fremstilles ofte som «frihet». Likevel ser vi i flere land at markedsliberalisme og autoritære regimer med fascistiske tendenser går hånd i hånd.
Markedstilhengerne hevder ofte at liberalisme og fascisme ikke kan forenes fordi markedsliberalisme handler om «frihet» mens fascisme handler om undertrykkelse. Men i flere land er det en skremmende utvikling der fascistiske partier styrer en brutal og folkefiendtlig liberalisering av økonomien. Dette gjør at en kan stille spørsmål om hva fascisme egentlig er og om det går hånd i hånd med markedsliberalisme.
Det er mange som sier at fascisme kun er fascisme dersom det er helt likt som det var på 30-tallet. Den økonomiske politikken i fascismen må være en sterk stat som bygger opp og ut økonomien. Det har vært en seigliva myte at arbeidsfolk fikk det bedre under nazismen i Tyskland før krigen. Arbeidsledigheten i Tyskland gikk drastisk ned fra midten på 30-tallet. Det hang sammen med militariseringa av Tyskland, 22 % arbeida med krigsindustrien i 1939. Også obligatorisk militærtjeneste fikk ned arbeidsledigheten. Andre tiltak var jobbnekt for jøder, og oppfordring til kvinnene om å holde seg i hjemmet. I tillegg ble det innført tvangsarbeid og konsentrasjonsleirer. Til tross for at arbeidsledigheten sank var lønningene dårligere enn de hadde vært før Wall Street krakket. Lønningene til arbeidere i Tyskland var lavere enn de var i USA, Storbritannia, Frankrike og Sverige. Lavere arbeidsledighet så bra ut på papiret men hørte ikke nødvendigvis sammen med bedre forhold for arbeiderne [1]
Men i dagens verden ser vi flere steder at markedsliberalistisk kapitalisme går hånd i hånd med stater med fascistiske trekk. Vi så det allerede i Chile, da Pinochet tok makta gjennom et USA-støtta kupp. Det ble innført markedsliberalisme, mens tusenvis av motstandere ble massakrert og undertrykt. Den nyliberale politikken gikk ut på deregulering, å minske statens rolle i økonomien og kraftig undertrykkelse av arbeidernes rettigheter. Fagforeningsaktivister, sosialister og kommunister ble forfulgt. Det er ikke nødvendigvis noen motsigelse mellom på den ene siden å gjøre statens rolle i økonomien mindre, og på den andre siden utvide statens volds og undertrykkelsesapparat. Statens rolle blir å tilrettelegge for markedet og med politi og militære slå hardt ned på protester og krav. Dette så vi da nyliberalismen ble innført på 80-tallet, av Pinochet i Chile, Thatcher i Storbritannia og Reagan i USA. Slike regimer har bredt seg i verden og i hele den tredje verden har folkelig motstand vokst opp mot nyliberal politikk, etter at autoritære regimer har begrensa arbeideres rettigheter og gitt store selskaper fritt leide for å utbytte billig arbeidskraft. Friheten markedsliberalismen tilbyr gjelder først og fremst kapitalistenes frihet til å spre sine bedrifter utover verden, kjøpe billig arbeidskraft over grensene og eksportere og importere som de vil. Menneskenes frihet og rett til et verdig liv, mat på bordet, rett til jorda si og muligheter i livet er mindre viktig, og når de er i strid med kapitalistenes friheter og behov så vil det overses og undertrykkes. Der markedsliberalismen utfordres og kritiseres ser vi at regimene ikke nøler med å slå ned på protestene med vold og makt.
Fascisme og det frie marked gikk hånd i hånd i Chile. Vi ser det også i dagens verden, blant annet i India. Der styrer regjeringspartiet BJP, (Bharatiya Janata Party)eller Indisk folkeparti, som er en del av en hindunasjonalistisk bevegelse (Hindutva). De innfører en skruppelløs liberalisering i India, der ressurser og arbeidskraft blir solgt ut for en slikk og ingenting, mens opposisjonelle stadig slås hardere ned på. Å være kritisk til statens politikk er farlig, en kan fort anklages for å være antinasjonal eller kommunist – og lynsjes av fascistmobber, eller fengsles eller drepes av politiet i falske sammenstøt. Minoriteter og folk som tilhører lave kaster er utsatt for grov diskriminering, vold og ydmykelse. Sentrale medlemmer av BJP har flere ganger blitt avslørt å delta i sjåvinistiske drap og massakrer på minoriteter og lavkastefolk. Dette blant annet i gujaratopprørene. I opprørene brukte flere politikere retorikk som oppildnet motsetningene, og i tillegg til dette ble statlige registre brukt for å angripe muslimer. Narendra Modi (statsminister i India for BJP) fikk ikke dra til USA (av det amerikanske utenriksdepartementet) på grunn av hans mistenkte rolle i angrepene. [2] [3]Det foregår et fanatisk forsøk på å skape en eneste kulturell identitet i India, og å slå ned på de som ikke passer i denne, et kjennetegn som også gjaldt i Tyskland og Italia på 30-tallet. Grunnleggerne av den radikale hindunasjonalismen så på Hitler og Mussolini som forbilder.
Breivik skrev i følge thehindu.com om den hinduistiske nasjonalistbevegelsen som en viktig alliert, og han nevnte også BJP. Han nevnte faktisk India i mer enn 100 sider. Manifestet støtter «nasjonalistene i den indiske borgerkrigen og deportering av alle muslimer fra India». Han nevnte også Russland, Filippinene, Kina og Thailand som land der han håper nasjonalister vil kjempe. Selv om han oppfordrer til en felles nasjonalistisk-fascistisk kamp på tvers av grenser ønsker han ikke påvirkning av andre folk i Europa. Han ønsker en tjenerklasse av ikke-muslimer fra Bangladesh, Pakistan og India, som skal jobbe 12 timer om dagen og leve i segregerte samfunn. [4] Til tross for at Breivik ønska seg samarbeid mellom ulike fascistiske bevegelser i verden anså han tydelig disse som laverestående. Til tross for at fascismen er internasjonal og finnes i så godt som alle samfunn med klasser, så er den aldri internasjonalistisk, den er alltid sjåvinistisk i sitt vesen.
Den økonomiske krisa øker mulighetene for fascismen. De politiske partiene reklamerer med at de skal få til bedre vekst med en sterkere stat. Den folkelige misnøyen kanaliseres mot minoriteter og lave kaster eller klasser. Den sterke staten skal sikre selskapenes rettigheter. I India for eksempel må staten sikre at selskapene får tilgang til de feltene og ressursene de vil. For å få til det må de rydde de folkelige bevegelsene av veien – fagforeninger, urfolksorganisasjoner, kommunister og befolkningen i områdene. Slik sikres undertrykkinga og markedsliberalismen. Det man ser i India er en nyliberal politikk støtta av radikale hindufascister. Man ser at en autoritær stat med fascistiske tendenser fungerer som en viktig alliert for nyliberalismen. [5]
I den tredje verden er fascisme heller regelen enn unntaket. Borgerskapet har ikke interesse av å fullføre den demokratiske revolusjonen i den tredje verden. Kompradorborgerskap og føydalherrer kan i hovedsak ikke bruke borgerlig-liberalt demokrati som sin regjeringsform. Hvis folk får organisere seg, samle seg og drive bevegelser rundt valgene vil de raskt rette sitt sinne mot kompradorene (imperialistlakeiene) og føydalherrene som tjener på at landet ligger under imperialismen. Ikke bare de fattigste folka vil vekk fra situasjonen som halvkoloni, også småborgerskapet og det nasjonale borgerskapet vil det. Så hvis de får organisere seg og bruke demokratiske friheter og rettigheter relativt fritt, så blir det fort problemer for kompradorene. Derfor er ikke fascisme uvanlig i den tredje verden.
De som hevder nazismen var annerledes fordi den bygde ut økonomien med statlige midler overser viktige poenger. Hitler drev en grunnleggende kapitalistisk stat, en grovt utbyttende stat som var hyperimperialistisk. At en stat bruker imperialismens profitter direkte til å bygge ut for eksempel jernbane er ikke det viktigste kjennetegne til fascismen. Typisk for fascismen er voldsromantikk, antikommunisme og førerkult. Fascismen vokser typisk opp ved kriser og fungerer som en bevarer av samfunnssystemet – gjennom å slå ned på og undertrykke kritiske stemmer, kommunister, minoriteter og statlig sett gjennom å innføre en brutal, undertrykkende stat.
“Kamerater, Eksekutivkomiteen for Den Kommunistiske Internasjonale karakteriserte ganske riktig fascismen ved makta som det åpne terroristiske diktaturet til finanskapitalens mest reaksjonære, mest sjåvinistiske og mest imperialistiske elementer». -Dimitrov [6]
Kilder:
- ^ Nazi-Tysklands økonomi
- ^ BJP støtter massakre på kasteløse Gujaratopprørene
- ^ Massakre på muslimer støtta av BJP
- ^ Breivik om hindunasjonalister
- ^ Towards a new Dawn, editorial, mai-juni 2016.
- ^ Dimitrov: Fascismens klassekarakter
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.