En aktivist i Tjen Folket mener proletariat og arbeiderklasse ikke er direkte synonymt, og at proletariat er et bedre navn på vår klasse.
Skrevet av en aktivist i Tjen Folket.
Da Tjen Folket diskuterte og vedtok sitt første program i 2008, var jeg en tilhenger av å konsekvent erstatte ”proletariat” med arbeiderklasse. Jeg oppfatta disse ordene som synonyme i dag, og siden jeg mente de betydde det samme – så foretrakk jeg ”arbeiderklasse” siden det var lettere og mer norsk.
Jeg har skifta syn på dette nå. Marx og Engels skriver at proletariatet er den moderne arbeiderklassen. Men i sin beskrivelse av denne klassen, og hva som er spesielt med den, så legger de ikke mest vekt på at den arbeider. Som Engels skriver ”Kommunismens grunnsetninger”, et slags første utkast til ”Det kommunistiske manifest”:
”Fattige og arbeidende klasser har det alltid vært, og de arbeidende klasser var som regel fattige. Men slike fattige arbeidere som levde under de nettopp nevnte omstendigheter(se sp.mål.2), altså proletarer, har det ikke alltid vært”
Omstendighetene han sikter til, er at proletariatet ”er den samfunnsklasse, som skaffer sig sitt livsopphold ene og alene ved salget av sitt arbeide” og at proletariatet ble til fordi de nye maskinene i den industrielle revolusjonen ”overga (…) industrien fullstendig i de store kapitalisters hender og gjorde arbeidernes lille eiendom (verktøy, vevstoler o. s. v.) helt verdiløse, slik at kapitalistene snart fikk alt på sine hender, mens arbeiderne ikke hadde noenting igjen.”
Engels legger altså vekt på at proletariatet er skapt fordi alle vesentlige og verdifulle produksjonsmidler er helt og holdent i hendene til kapitalen, og proletarer er de som står ribba tilbake. Proletariatet er den moderne arbeiderklassen, men først og fremst er de eiendomsløse. Vel å merke, ikke helt uten eiendeler – men uten produksjonsmidler, uten de redskapene, lokalene og maskinene som trengs for å produsere varer.
Videre er det også sånn at proletariatet ikke er den eneste arbeidende klassen. Også i de andre klassene utføres det arbeid, spesielt i det produktive småborgerskapet.
Hvorfor er det viktig hva slags ord vi bruker? Hvorfor er det viktig å presisere at klassen vår ikke bare er en arbeiderklasse, men et proletariat? Jeg tenker sånn, fordi en relativt stor del av denne klassen går i mange land arbeidsløs. Og noen går uten arbeid i lang tid. Noen er sjuke og vil kanskje aldri komme i vanlig arbeid i et kapitalistisk system. Disse er like mye proletarer – ja kanskje enda mer proletarisert – enn de fleste arbeidere som står i fast jobb. Utviklinga i den vestlige verden er også mer usikkerhet, mer vikariat, mer deltid – utviklinga av det som er blitt kalt ”prekariat” av enkelte. Dette er relativt nytt i Norge, og en del andre vestlige land, men det har vært svært vanlig i den tredje verden. Og dette er nytt i det moderne Norge, men i mellomkrigstida var arbeidsløsheten svært høy også i Norge, og løsarbeid og dagsverk utbredt. Det er mer presist å beskrive vår klasse som proletariat enn arbeiderklasse, når så mange står uten arbeid eller er langvarig slått ut av arbeidslivet.
Lenin og Mao har med sine definisjoner supplert Marx og Engels. Lenin legger til at ikke bare forholdet til produksjonsmidlene skiller klassene fra hverandre (i eiere og eiendomsløse). Han skriver at også stillingen i produksjonen, andelen man får av samfunnets rikdom og hvordan man får denne, er kriterier. Proletariatet er ikke bare eiendomsløse, det er de som er nederst i produksjonen og får minst andel av rikdommen.
Marxismens klassikere bruker altså verken som kriterium at man står i en jobb (altså gjør et arbeid i kapitalistisk forstand) – eller at man produserer merverdi (i kapitalistisk forstand). Dette er helt korrekt de to oppgavene proletariatet har som klasse i den kapitalistiske produksjonen, men å bruke dette som kriterier er å spenne kjerra foran hesten. Det ene er en følge av det andre, ikke omvent. Proletariatet må arbeide for kapitalen fordi det er eiendomsløst, man er ikke eiendomsløs fordi man jobber for kapitalen.
Kommunistene har alltid inkludert tjenestefolk, hjemmeværende ”husmødre” i arbeiderfamilier, pensjonerte arbeidere og arbeidsløse i vår klasse – proletariatet. De som i det moderne samfunnet tilsvarer slike grupper som ikke direkte deltar i produksjonen, er fortsatt også del av vår klasse. Og dermed virker det mer logisk å bruke det marxistiske begrepet ”proletariat” om denne, framfor det noe mindre presise ”arbeiderklassen”.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.