Nylig ga Klassekampen-kommentator Trond Andresen sin støtte til Marine Le Pen, leder for rasistpartiet Front National i Frankrike. Dette er et eksempel på en trend blant en del på venstresida. I denne artikkelserien vil vi bidra til oppgjør med venstresjåvinismen, en tendens som vil forene venstrestandpunkt med rasisme og innvandringsfiendtlighet.
Del 1 – Venstresjåvinisme mot innvandring, muslimer og jøder

Den brutale og imperialistiske herjinga i Midtøsten har ført med seg en katastrofal flyktningkrise. Tusenvis har druknet i forsøket på å komme seg bort fra kaoset, og de som har vært heldige nok til å overleve turen blir på voldelig vis presset inn i leirer eller mottak.
På toppen av alt dette bruker fascistiske partier og andre reaksjonære grupperinger i Europa flyktningene som syndebukk for den økonomiske krisen og andre problemer som vesten befinner seg i. Fascistenes rasistiske retorikk bærer i seg sjikane og hets mot alle som ikke passer fascistenes kulturelle- og nasjonale idealprofil.
Historien viser at det er en absolutt nødvendighet å bekjempe fascisme. Historisk sett har kommunister hatt og har fortsatt en viktig rolle i den antifascistiske kampen. På tross av dette finnes det enkelte som kaller seg kommunister eller sosialister, men som i stedet for å bekjempe fascistene velger å gå i dialog med dem, og overtar flere av deres reaksjonære holdninger, analyser og retorikk. I dette sjåvinistiske hjørnet av “venstresiden” florerer antisemittisme, sexisme, homofobi, transfobi og rasisme.
Eksempler i fleng finner man på Facebook-grupper som “Vi som bryr oss om avisa Klassekampen” og “Arbeiderkamp” og på bloggen til Pål Steigan. Her deltar tidligere, og nåværende!, medlemmer av RV/AKPog Rødt, i konspirasjonsteorier mot jøder, skrekkhistorier om muslimer, svermeri for franske Front National og bestyrtelse over alle flyktningene som kommer til Europa.
Vi mener denne sjåvinismen og rasismen ikke kan unnskyldes og overses, men må bekjempes politisk.
Venstresjåvinisme mot innvandring, muslimer og jøder
Et fellestrekk for venstresjåvinistene, som har blitt svært tydelig de siste par årene, er deres motstand mot innvandring. I tillegg angripes både muslimer og jøder.
Innvandring og økonomi
Venstresjåvinistene begrunner oftest innvandringsmotstanden med at «vi må bevare velferdsstaten» og at innvandringen svekker lønningene til arbeiderklassen. Det å fokusere ensidig på lønninger og sosial-økonomiske rettigheter, er å redusere klassekamp til ren økonomisk og reformistisk fagforeningspolitikk. Lenin angrep denne formen for “økonomisme” i boka Hva må gjøres?.
På tidligere AKP-leder Pål Steigans blogg kan man lese flere artikler som er eksempler på dette. Steigan skriver blant annet i innlegget «En arbeiderfiendtlig innvandringspolitikk» fra November 2014:
“Den rådende politikken med fri flyt av arbeidkraft har altså fungert helt perfekt, for kapitalen. Man har lykkes i å drive millioner av arbeidere på kryss og tvers over kontinentet, og mellom kontinentene, på desperat jakt etter arbeid, til hvilke vilkår som helst. Og man har langt på vei lykkes i å undergrave kampmulighetene til det som var en velorganisert og godt betalt arbeiderklasse. …………………………. Kapitalens innvandrings- og migrasjonspolitikk vil ødelegge velferdsstaten og skape større klasseskiller. Og det vil skje fort. Det er kanskje på tide at arbeiderbevegelsen frigjør seg fra hegemoniet til de borgerlige arbeidslederne og skaffer seg en innvandringspolitikk som tjener arbeidernes og ikke kapitalens interesser?”
Det er sant at borgerskapet trenger en industriell reservearme for å presse ned lønningene og for få maksimal profitt. Borgerskapet ønsker innvandrere som er villige til å jobbe for lav lønn og med dårlige vilkår, og borgerskapet bruker igjen dette til å presse ned lønningene for andre.
Men i stedet for å agitere for en revolusjonær politikk hvor hele arbeiderklassen, uavhengig av nasjonalitet, kjemper sammen for felles krav, hinter Steigan i stedet for reformer innen innvandrings- og grensepolitikk. Han setter dermed de økonomiske interessene til den norske arbeiderklassen over interessene til den utenlandske arbeiderklassen. Han setter reaksjonære økonomiske reformer over revolusjon og frigjøring. Behold velferden og gode lønninger for den norske arbeiderklassen, men steng folk som drar fra kapitalistiske kriser ute. Dette er hva Steigans politikk går ut på, selv om han av og til koketterer med at han ikke driver med politikkutforming, bare “analyse”. Det er ikke solidarisk og det er i hvert fall ikke revolusjonært.
Konflikt i Rødt om innvandring
I partiet Rødt har det vært en het debatt i 2016 etter at partiledelsen i følge egne medlemmer ga arbeidsinnvandringa ensidig skyld for sosial dumping, eller som et medlem skriver at hans lokallag er “blant dem som har oppfordret landsstyret til å trekke uttalelsen om arbeidsinnvandring. Å framstille arbeidsinnvandring som årsak til sosial dumping, uten å nevne EØS og bemanningsselskaper, er ikke Rødts politikk”.
Noen medlemmer i Rødt sa at de ville melde seg ut dersom vedtaket fra partiledelsen ble stående. Spesielt to setninger fra partiledelsen skapte motstand og førte til offentlig debatt, nemlig “Rødt går inn for å begrense arbeidsinnvandringa i dagens situasjon” og “Færre arbeidsinnvandrere fra EØS-området vil lette på trykket i arbeidsmarkedet”.
Man kan jo spørre seg om partiledelsen i Rødt virkelig tror på dette. Norge har relativt lav ledighet, og relativt høye lønninger. I Europeisk sammenheng er det lite press i norsk arbeidsmarked. Og det er helt utopisk å tro at man i dagens kapitalisme skal lette trykket i dette arbeidsmarkedet. Kapitalismen i dag er inne i en langvarig stagnasjonsperiode. Det som ligger foran oss er ikke storstilt oppbygging av velferd og tryggere arbeidsvilkår, men stortstilt nedbygging og mer usikkerhet. Norge ligger langt etter resten av Europa i denne utviklinga, men at det kommer er sikrere enn banken.
Om man stoppa innvandringa til Norge hadde ikke det økt lønningene her. Sjansen er faktisk stor for at det motsatte ville skjedd. Dette er altså ikke bare reformisme, men manglende innsikt i hva som er den faktiske situasjonen i kapitalismen. Kapitalistene og de borgerlige politikerne skjønner dette bedre enn Rødt, noe som burde være litt pinlig. Spesielt når den manglende forståelsen fører til at partiledelsen vil stenge arbeidsfolk fra Polen ute av landet, uten at det vil ha noen “positiv” innvirkning på verken norsk økonomi eller norske lønninger.
Hvorfor kan ikke stengte grenser gjøre økonomien bedre?
Om norsk kapital ikke fikk ansette polakker og baltere i Norge, kunne de gjøre en av to saker. Enten kunne de la være å investere i norsk bygg, og heller forsøke å investere kapitalen sin i utlandet. Eller så kunne de utdanne og ansette norske bygningsarbeidere til “norsk lønn” og norske velferdsgoder.Det første ville ført til mindre kapital i Norge, mer arbeidsledighet, mindre inntekter til staten og dermed totalt både en lønnsnedgang for norske arbeidere og mindre trygder til de arbeidsløse. Det andre, investeringer i flere norske bygningsarbeidere, ville ført til dyrere bygg og dyrere boliger. Om arbeidet altså skulle gjøres i Norge av nordmenn, med like mye eller mer enn dagens normale lønninger, ville det ført til en total lønnsoppgang. Men mer lønnsutgifter for kapitalistene ville også pressa prisene opp. Og prisene måtte øke enda mer enn lønna, hvis ikke den relative profitten skulle bli mindre.
På amerikansk kalles dette en “catch 22”. De to måtene å “løse” problemet med arbeidsinnvandring på, vil på hvert sitt vis ikke resultere i en bedre situasjon for norsk økonomi. Begge “løsningene” ville føre til at folk i Norge fikk mindre kjøpekraft. Det kan man synes er greit, men man kan ikke late som det ikke ville skje.
Østeuropeere kommer til Norge fordi norske lønninger ligger langt over nivået der. Dette kommer delvis til uttrykk i at Brutto Nasjonalprodukt per innbygger er nesten sju ganger høyere enn i Polen! (90 000 dollar i året mot 13 000 i 2013) Bare en liten dags biltur unna, tjener arbeidsfolk svært mye mindre enn i Norge. Det er bare to ting som kan gjøre importen av arbeidskraft mindre lønnsom – det er enten at lønna går opp i Polen eller at den går ned i Norge. Det er lite som tyder på noen enorm oppgang for kapitalismen framover. Derfor er det usannsynlig at lønnsveksten vil eksplodere i Polen. Og tendensen har de siste årene vært at det kommer flere fra Latvia, Liteuen og Estland også, der lønna er enda lavere.
Mekanismen er heller ikke ny. Det som skjer med arbeidsinnvandring og sosial dumping i byggebransjen, har allerede skjedd i industrien. Det finnes for eksempel ingen klesindustri i Norge i dag. Klær importeres fra Asia. Norske arbeidere med “norsk lønn” er erstatta med asiatiske arbeidere på slavekontrakter.
Dette er sjølsagt ikke bra. Men årsaken til at dette ikke er bra, er ikke at det har gått ut over norsk økonomi eller norsk levestandard eller at det har skapt et “trykk” i norsk arbeidsliv. For det har det jo åpenbart ikke gjort! Sosial dumping har gjort norsk kapital rikere, ikke fattigere. Og når det regnet på kapitalen, så dryppet noe på det norske folket også.
Kommunister vil ha produksjonen hit. Vi vil ikke at nordmenn bruke klær og hus og mat produsert av fattige utenlandske proletarer. Men dette står i virkelig motsetning til å opprettholde den lønna og det forbruket som vi er vant til i dag. Venstresjåvinismen og andre reformister later som om dette ikke er en realitet. Men dette er ikke så kompliserte saker. Så lenge arbeidere i Polen kan gjøre samme jobb for en fjerdedel av prisen, er det mer lønnsomt for kapitalistene og den kapitalistiske økonomien at de gjør jobben. Stengte grenser løser ikke problemet, det bare skyver problemet over i en annen sektor.
Vårt alternativ innebærer slutt på imperialismen, slutt på superutbytting av fattigere proletarer, og mye mer lokal og nasjonal produksjon av det som forbrukes her. Det betyr slutt på en rekke jobber i offentlig og privat tjenesteytelse, en rekke mer priviligerte stillinger, og en slutt på et ekstremt høyt materielt forbruk. Dette er realiteten – og vil bli en realitet i kapitalismen også. Men med kommunisme kan det skje på en mer kontrollert, planmessig og for proletariatet mer rettferdig måte – eller det kan skje kaotisk, kriseprega og voldelig, på kapitalismens vis.
Islamofobi
Skepsisen venstresjåvinister har mot innvandring blir ikke bare begrunnet med fagforeningspolitikk og økonomi. Den blir også begrunnet kulturelt.
Også i synet på muslimer finner altså enkelte på “venstresida” felles grunn med fascister og høyrepopulister. På dette punktet markerer også Steigan seg, men han er på ingen måte den eneste fra venstresida som framstår som sjåvinistisk og reaksjonær. Professor Terje Tvedt som også var medlem i AKP(m-l), publiserte tidligere i 2016 en artikkel med tittelen «Sivilisasjonen er truet av islamismen». I artikkelen går Tvedt i angrep på «islamisme». Han skriver:
“Ikke bare den vestlige sivilisasjon, men sivilisasjonen overhodet er truet av islamismen. Det er en form for fanatisme og dogmatikk som ikke krever fromhet i livsførselen (som noen later til å tro) og som det er svært vanskelig å forstå logikken bak, men som utallige studier like fullt viser at er i stand til å motivere mange til å ta andres liv på de mest bestialske måter.”
Terje Tvedt setter muslimer, en hel religion og en svært omfattende kultur i en negativ særstilling. I Tvedts øyne er islam og muslimer i seg selv en “barbarisk” trussel, mot demokratiet og sivilisasjonen i de imperialistiske landene.
Både Tvedt, andre “venstresjåvinister” og fascister skriver om imperialismens herjinger i Midtøsten. De gir vestlige myndigheter og “transnasjonale” organer ansvaret for flyktningestrømmer. Slik kan de for eksempel framstå som at de egentlig ikke har noe mot utlendinger eller muslimer. “Jeg er ikke rasist, men…” Eller slik Terje Tvedt skriver her, det er kanskje vesten som skaper problemene, men nå er det islamismen som truer hele den vestlige sivilisasjonen.
Tvedt bruker en borgerlig teknikk hvor han tar bort fokuset fra kampen mot norsk imperialisme og fascisme, og framstiller muslimer og islam som den farligste trusselen.
Dette er ikke noe nytt, dette er en teknikk som alltid har blitt brukt av den herskende klassen men nå i 2016 brukes det av professor og tidligere ML-er Terje Tvedt.
Steigan skriver også mye om islamisme og om organisasjonen Islam Net som han kaller fascistisk. Det gjøres en tydelig kobling mellom innvandring fra land med mange muslimer og det Steigan oppfatter som ikke bare en økonomisk men en kulturell trussel. Og han vil være med på Frp og Sverigedemokraterna sin dystopiske framstilling av Malmö. Han kaller innvandring for “elefanten i rommet”, og skriver om gangstervolden i Malmö at “som vanlig i svensk presse er man ekstremt forsiktig med å nevne det dersom voldsepisoder har med innvandrergrupper å gjøre. Det offisielle synet i Sverige, og det eneste synet som er sosialt akseptert, er at svensk innvandringspolitikk er en suksess og at den ikke fører til store problemer.“ Og videre: “Politiet hadde neppe drevet dialog i de religiøse sammenslutningene hvis det ikke handlet om problemer i noen av de muslimske innvandrermiljøene.”
Glemt er “MC-krigene” der hovedsakelig hvite MC-gjenger bombet hverandre (og forbipasserende) i kamp om narkotikatrafikken på 90-tallet. At det rekrutteres til gangstergrupper blant marginaliserte grupper og unge menn i minoriteter er noe alle vet. Dette lærer enhver tenåring gjennom Hollywood om ikke annet. Men å knytte religiøse grupper, innvandringspolitikk og gangstervold sammen slik Steigan gjør, er et politisk grep som ellers har vært forbeholdt helt andre politiske retninger enn han kommer fra.
Jødehat fra “venstre”
Trond Andresen og Hans Olav Brendberg er to lederskikkelser i det venstresjåvinistiske miljøet (i den grad det finnes et samla miljø). Nylig erklærte Andresen gjennom sin faste spalte i Klassekampen åpen støtte til Marine Le Pen, leder for det fascistiske partiet Front National i Frankrike. Noe som har ført til at Bjørgulv Braanen, redaktør i Klassekampen, omsider har tatt grep og sparket Andresen som fast spaltist. Tidligere har Andresen blant annet sagt at man bør konfrontere jøder med at “mange i [deres] etniske gruppe har et alvorlig empati-problem”, han snakker om en “etnisk hyper-sjølopptatthet” blant jøder, og forbeholder seg retten til å konfrontere alle jøder med det staten Israel driver med.
Brendberg har skrevet en enorm mengde artikler retta mot jøder, blant annet kronikken “Jødene drap Jesus” som kom på trykk i avisa Klassekampen.
Brendberg ble pressa ut av RV/Rødt som følge av sitt monomane fokus på “jødisk makt”, der han har brukt rasisten Kevin MacDonald som en autoritet på hvordan jøder er som folk. MacDonald brukes også som autoritet av hitleristiske Nordiska Motståndsrörelsen, der han blant annet har vært foredragsholder. Det er ikke noe problem for Brendberg, som mener at han fint kan bruke MacDonald som kilde på jøders mentalitet, uten å støtte MacDonalds politiske prosjekt – som om disse er helt frikopla fra hverandre…
Brendberg er en av bidragsyterne på steigan.no (Pål Steigans blogg), der han har bidratt med iallfall fire artikler. Steigan synes altså ikke at Brendberg har krysset en grense.

Hans Olav Brendberg.
Jødedommen får skylda
Facebook-gruppa “Vi som bryr oss om avisa klassekampen” er et fristed for antisemittiske konspirasjonsteorier. Det er et “safe space” for Brendberg, Andresen og andre som vil hetse jøder, skrive positivt om Putin og negativt om innvandring. Høylytte kritikere og folk som protesterer blir systematisk kasta ut og blokkert fra gruppa. Der kan de i fred også raljere over andre folk som ønsker trygge steder og ikke vil bli utsatt for sjikane.
Hans Olav Brendberg skriver her blant annet at jødedommen har skyld i forferdelige historiske hendelser som inkvisisjonen og andre verdenskrig.
Dette er ikke organiserte nazister, men mennesker fra venstresida – folk som kaller seg sosialister, kommunister og antiimperialister. Støttespillerne til Andresen og Brendberg prøver å avvise at disse uttalelsene er antisemittisme, ved å kalle det religionskritikk eller antisionisme. Å bruke jødedommen som syndebukk for historiske hendelser hvor det ble drept millioner av jøder, samt det å ikke skille mellom jøder og den rasistiske kolonistaten Israel, vitner om et særegen forrakt for jøder som per definisjon er antisemittisme.
De vil helst gjemme seg bak kamp mot sionismen og Israel. Og en del Rødt-folk har tryglet Brendberg om å skrive om sionismen i stedet for jødedommen. Men Brendberg – og Andresen – kjenner argumentene. De vet at venstresida alltid har skilt mellom sionisme og jødedom, mellom Israel og jøder. De vet det, men de er ikke enig. De har forklart grundig at for dem er det viktig å fokusere på jøder, jødedom og jødisk makt. De klarer ikke å forklare verken jødeforfølgelsen, Israel eller USAs politikk overfor Israel, uten et slikt sterkt fokus på det de mener er særtrekk ved jødedom og jøder.
Dette jødehatet skiller seg i teorien svært lite fra helt tradisjonelt nazistisk jødehat. Brendberg og Andresen ønsker sjølsagt ingen til konsentrasjonsleire. Brendberg har tatt sterk avstand fra dette. Men retorikken er helt lik Vidkun Quisling, når han snakket om jødisk makt og jødedommens ødeleggende innflytelse: “Men det er noen som også er lurere enn Stalin, det er de som har satt hele spillet i scene, nemlig den internajonale jødemakten.” og “Jødene er den mest rasebevisste nasjon i verden. Og de er oppfylt av hat til andre folk. De bryter ned og løser opp folkesamfunnene for engang å kunne samle alle verdens folk under Israels hæl.” og “Det urgamle jødeproblem skyldes ikke at de andre er så slette, det er jødene selv som ved sitt vesen og sin handlemåte skaper problemet.” og “Den eneste mulige løsning er at jødene forlater Europa og drar til et annet område, – helst en øy.”
Brendberg og Andresen har så vidt vi vet ikke foreslått noen liknende løsninger, men retorikken er dessverre svært lik. De snakker om jødisk makt, om at Israel styrer USAs utenrikspolitikk, at jøder er svært selvbevisste og egoistiske og at jødedommen har vært samfunnsnedbrytende i Europa.
Fra særtrekk til konspiranoia
Vi er klar over at alle fenomener, alle ting og alle grupper har sine særtrekk. Men det er en klassisk feil å blåse opp særtrekk, å dra dem ut av proporsjoner, slik at de overskygger alt annet. Og det er også klassisk og utbredt å gjøre dette i så stor grad, at man ser særtrekkene der de ikke finnes også. Man trekker linjer og slutninger man strengt tatt ikke har belegg for. Dette er kjennemerker ved uvitenskapelig tenkning. Det er også kjennemerker ved en rekke småborgerlige ideologier og verdensbilder. Konspirasjonsteoriene og hangen til å se “mønstre”, for eksempel “numerologi” (å se tall som magisk, å se bestemte tall “overalt”), er gode eksempler på dette.
At metoden er uvitenskapelig betyr ikke at vitenskapsmenn ikke faller for det. Snarere tvert om. Å kunne se mønstre og koblinger, å se prosesser som enkel årsak-virkning, å legge svært stor vekt på orden og system, dette er meget gode egenskaper i mange vitenskapelige disipliner. Sånt kommer godt med i kybernetikk, språkkunnskap og data.
Før trodde man slike saker kom godt med i rasebiologien også. Slik kom tilsynelatende seriøse og velutdanna menn fram til at enkelte raser hadde lange panner og andre korte, og man la stor vekt på å måle skallene til folk og trekke vidtrekkende konklusjoner fra resultatet.
Sånn tenkning kunne ikke spå kvantemekanikkens konklusjon om at samme ting kan være to plasser samtidig, og det kan føre folk rett inn i mekanisk tenkning og konspiranoia.
Jan Myrdal og venstresjåvinismen
Venstresjåvinismen er verken særegent norsk eller forbeholdt ukjente folk. Venstrekjendisen Jan Myrdal i Sverige, er skribent på Steigans blogg og deler mye av hans politisk prosjekt.
Myrdal var maoist på 70-tallet og har vært blant Sveriges mest kjente kommunister – som Steigan i Norge – men har også lenge flørtet med farlige krefter. For eksempel har han, i ytringsfrihetens navn, gitt Holocaust-fornektere en talerstol.
Myrdal deltok også som underskriver i en kampanje som konservative svenske prester dro i gang mot homofilt ekteskap og homoadopsjon. En sak også Brendberg har presset ut en lengre artikkel om, der han konkluderer med at homofilt ekteskap er en provokasjon mot muslimer og ortodokse verden over, og at man heller skulle vært fornøyd med partnerskapslovgivinga i vesten… Både Brendberg og Myrdal forsikrer at de ikke har noe imot homofile, de vil bare barnas beste – som KrF og Frp skulle sagt det selv da de kjempet samme sak. Men Myrdal sier også at “om folkeviljen fikk bestemme, fantes det ingen synlige homser i Sverige”, han kaller gay pride for “sosial perversjon” og sier folk gjerne får være homser, “så lenge de ikke forstyrrer”.
Myrdal har i likhet med Trond Andresen bare gode ord om Marine Le Pen og Front National, og mener “venstresida” har svikta i spørsmål om innvandring.
Nå skriver Myrdal for Fria Tider, en avis som ble starta av nazipartiet Nationaldemokraterna. Han forsvarer dette med at andre svenske aviser tross alt er verre, for de støtter USAs imperialisme. ikke ulikt enkelte sosialisters holdning til Hitler i mellomkrigstida – da man så kolonimakten England som hovedfienden til verdens folk. Begrunnelsen for å se England slik var god, men kommunistene lærte fort at fascismen var en særegent farlig borgerlig regjeringsform.
Fascistene er i deres vesen opportunister, og de har ingen skrupler med å skryte av venstreintellektuelle, samtidig som de terroriserer unge kommunister og antifascister. Å denge folk med den ene arma og tilby dem en vei ut med den andre, er en kjent strategi for mobbere og mishandlere. Men burde ikke intellektuelle kommunister se med en viss skepsis på den utstrakte armen, etter at mange av våre kamerater endte sine dager i nazistenes leire?
Vedlegg: Tron Øgrim om Brendberg
Fra Tron Øgrim i en diskusjon på Wikipedia:
Kjære Pungmose: Antisemitt er en person som mener at jøder er onde FORDI DE ER JØDER, altså i kraft av “rasemessige” (dvs nedarva, genetiske), nasjonale eller religiøse egenskaper og uavhengig av person. (Strengt tatt gjelder det samme for folk med liknende anskuelser om ‘arabere’ eller andre ‘semittiske’ folk.) Brendberg mener at jødedommen er en ond religion (forøvrig mener han det samme om hinduismen) i motsetning til kristendommen og islam, som han mener er gode religioner. (Denne ideen er utvikla av hans venn og guru, “Israel Shamir” som opptil for nylig het Jöran Jermas og som nå heter noe nytt igjen. Shamir/Jermas sier at jødeproblemet må løses ved at jødene finner kristus. Han er sjøl kristen av jødisk opphav, og sier om seg sjøl at han er ikke lenger jøde.)
Dette aleine plasserer Brendberg i tradisjonen ‘kristen antisemittisme’. (Det er mulig Brendberg er ateist, men hans ressonementer henter argumenter fra denne arva. Han skriver fx meget rosende om Luthers antisemittisme).
Forøvrig har Brendberg åsså vært inne på den ‘rasistisk begrunna antisemittismen’. Han har anbefalt en amerikansk rasistisk forsker, McDonald, som ‘ekspert på jødedom’. McDonald mener at jødene gjennom flere tusen års menneskeavl har avla fram en herskertype som bl.a. er spesiellt intelligent, egoistisk og aggressiv. Han argumenterer fx for at Hitlers jødeforfølgelse var uttrykk for tyskernes sjølforsvar mot jødene. Brendberg har flere ganger offentlig skrivi at nettopp McDonalds 3 binds hovedverk, der han legger fram dette (og ellers konkluderer med, bå biologisk grunnlag(!) at det går mot rasekrig i USA!) må man lese for å skjønne noe av jødene!
Brendberg argumenterte i en serie innlegg på KK-forum ut fra McDonalds teorier om at jødene kunne være genetisk anderledes enn fx nordmenn, og derfor fx ikke så godt egna til dyrehold, mindre kunstneriske og arbeidssomme enn nordmenn. (Jeg minner om at en av de tyske raselover mot jøder var å forby dem å ha husdyr.)
Når det gjelder Brendbergs egne antisemittiske skrifter, som omfatter flere hundre E-poster og innlegg fra etter år 2000, er det nok å trekke fram et enkelt eksempel: Hans forsvar for Shamirs påstand om at jøder i middelalderen stjal og drepte små kristne barn for å slakte dem og bruke blodet deres i religiøse bakverk til påske.
Ellers går det jo også an å lese hans forsvar for “Zions vises protokoller”, det historisk sett viktigste antisemittiske skriftet og en hovedkilde for Hitlers antisemittisme. Ifølge Brendberg er det ei meget god bok om jødene, og hans store drøm var å gi ut ei ny, norsk annotert utgave.
Brendberg propaganderer åsså for en serie utenlandske antisemittiske ideologer. To av de viktigste er nevnt: “Shamir”/alias Jermas alias (osv) som blei stoppa i Klassekampen pga antisemittisme. Hvis jeg forstår Shamir rett, mener han at antisemitt ikke er noe negativt uttrykk, og er villig til å kalle seg sjøl antisemitt. En annen er den amerikanske hvite rasisten (jeg mener han bruker et uttrykk som “hvit patriot” om seg sjøl) MacDonald.
De to legger fx skylda på jødedommen for mai 1968, homoseksualitet, tilbakegang for kristendommen, moderne kunst, innvandring … you name it. Uttalelser som delvis roser Hitler og diverse nynazister, nettopp i sammenheng med jødene, fins åsså fra de to herrer.
Hvis dette ikke kan kalles antisemittisme, så fins det ingen antisemittisme. Hvis dette ikke gjør Brendberg til antisemitt, så fins det ingen antisemitter i Norge for tida.
Forøvrig er det et faktum at Brendberg blei forsøkt ekskludert fra både AKP og RV for å SPRE antisemittisme. Disse eksklusjonsprosessene endte med kompromisser: Brendberg gikk ut frivillig for å slippe å formelt bli ekskludert (i RVs tilfelle var han alt ekskludert av landsstyret). (Hvis det derfor skulle prøves noen injurieprosesser her, burde han starte med RV og AKP). Dette betyr at ut fra Wikipedias retningslinjer, som er at ting skal kunne verifiseres og dokumenteres, er det utmerka grunnlag for å skrive i en artikkel om Brendberg at han er antisemitt. Jeg har ikke gjort det. Jeg har pekt på at han er det i debatten her. I all ærlighets navn så hverken KAN eller VIL jeg trekke det tilbake.
Og, for ordens skyld: Hvert ord av dette kan dokumenteres. Stort sett fra Brendbergs egne ord, tilgjengelig på nettet eller trykt på papir i norske aviser, delvis fra artikler fra “Shamir”, McDonald og andre.
Enkelte jøder og israel-venner hevder at raddiser og palestinavenner er antisemitter. Det er ikke sant. Jeg har demonstrert og protestert mot den israelske staten sia 6-dagerskrigen, men aldri mot jøder som folk, religiøs gruppe, eller (trøste og bære!) som “rase”. Jeg er mot statens politikk, ikke mot “jødene som folk”. Det gjelder nokså mange andre av oss, nå etterhvert et flertall i dette landet, hvis vi skal tro meningsmålingene. Sist inklusive Sør-Trøndelags fylkesting.
Men jeg mener at nettopp som radiss, motstander av staten israels politikk og palestinavenn, pålegger det sånne som meg et spesielt ANSVAR når det gjelder å gå mot antisemittisme. SPESIELT I EGNE REKKER! Den er gudsjelov ytterst uvanlig, men å GODTA ELLER FORTIE DEN ville være spesielt stinkende opportunisme, fra fx meg.
Nå har bl.a. jøder i Norge pekt på at Brendberg er antisemitt, – lenge før jeg gjorde det. HVIS JEG DA SKULLE HOLDE KJEFT og LATE SOM OM det ikke var sant at en antisemitt, og tilmed den mest offentlig aktive av alle antisemitter i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, var blitt aktiv i mitt nærmiljø, ville jeg skamme meg. (Det er noe som heter å først feie for egen dør …)
Det var tilsvarende følelser som utløste den bølgen av sjokk og skamfølelse som spredde seg, bl.a. i ledelsen av RV, da folk der oppdaga hva Brendberg sto for. RV har så vidt jeg veit ikke ekskludert noen sia begynnelsen på 1990-tallet. Det skal JÆVLIG MYE TIL for å bli ekskludert av RV! Likevel var altså et stort flertall innstilt på det.
Når det gjelder Brendberg og ytringsfriheta, så har han altså trua med å saksøke både den ene og den andre. Bl.a. meg, og sist (som jeg veit om) NRKs Sånn er livet-redaksjon. (Så der er du tydeligvis dårlig informert.) Det har blitt med orda. Kanskje fordi man ikke kan saksøke folk for å si eller skrive ting som beviselig er sant? Injurier betyr på norsk å spre usanne og krenkende påstander om folk.
Hvilke av mine påstander er usanne, Pungmose? Når det gjelder at det er krenkende å bli kalt antisemitt, så er jeg enig i det, og jeg beklager at Brendberg har rota seg ut i dette, ikke minst for hans egen skyld. (Jeg advarte ham åsså mot akkurat dette, på et tidspunkt da vi hadde en vennlig brevutveksling.) Men jeg kan vanskelig se at det er injurierende å kalle ham det.
Med vennlig hilsen Tøgrim 2006-01-27
Kilder
Steigan om innvandringspolitikk
Terje Tvedt om “trusselen fra islamismen”
Svenske Proletären, Frank Baude og identitetspolitikk
Monitor om Brendbergs antisemittisme
Klassekampen om Brendberg og antisemittisme
Brendberg om samkjønna ekteskap
John Færseth mot Trond Andresen i Minerva
Mikael Nyberg om Jan Myrdal og de brune
Erik Wijk i Aftonblandet om Jan Myrdals homofobi
Oppsummering av debatten om Myrdal og Nya Tider
Flere saker fra Tjen Folket:
Fører flere flyktninger til mer rasisme?
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.