Illustrasjonsbildet er tatt av French og mannen som smilende vasker blod ut av bilen er hans partner Moland.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Å hylle en leiesoldat
French blir nærmest hyllet etter å ha blitt løsgitt fra kongolesisk fengsel. Saken dreier seg ikke om to turister som gikk seg vill i jungelen, men om unge menn som satt seg som mål å profitere på den militære konflikten i Kongo.
Drapet på familiefaren Abedi Kosongo
Drapet på Abedi Kosongo skjedde i mai 2009. Kosongo etterlot seg kone og seks barn. Drapet skjedde i et svært urolig område i Øst-Kongo, der en rekke militser holdt til. Utenlandske sikkerhetsselskaper og leiesoldater var og er tungt inne i regionen. Det er et område med svært mye ressurser og mineraler. French og Moland hadde leid bil med sjåfør, Kosongo, samt en medhjelper og en tolk. Ifølge medhjelperen og tolken skal Moland ha skreket til sjåføren «Get out, get out, get out», før han deretter skøyt han i hodet på kloss hold. Joshua French skal da ha forsøkt å kvele Kasimu Aradjabu, som kom seg unna og løp mot skogen. Også Kepo Aila løp mot skogen. French og Moland skal da ha skutt etter både Aradjabu og Aila. De klarte likevel å rømme og meldte ifra om drapet til sikkerhetspolitiet. French og Moland skal da ha tatt bilen og dratt. Etter noen dagers intensiv leting ble French funnet, og Moland måtte overgi seg. Moland og French hevdet derimot at de ble angrepet av en bande som skøyt sjåføren og mot dem, men at de kom seg unna ved å løpe mot skogen.
Senere ble det funnet bildebevis som viser enn smilende Moland som vasker blod av bilen. Det som gjorde at saken virkelig ble stor var at Moland og French hadde på seg ID-kort fra det norske forsvaret, disse ble beslaglagt da de ble pågrepet av kongolesisk politi. Dette var også årsaken til at nordmennene ble dømt i en militær rett. På grunn av dette ble de mistenkt for spionasje på vegne av den norske stat, noe som også førte til erstatningskrav rettet mot den norske stat. ID-kortene var gyldige til 2016 og 2017, og kongolesiske myndigheter trodde ikke på at nordmennene hadde dette uten tillatelse fra norske myndigheter. De to hadde også identitetspapirer med falske navn, utstedt av sikkerhetsselskapet SIG. Kongolesiske myndigheter la til grunn at Moland og French var aktive yrkessoldater, på tjeneste for Norge. Moland ble dømt for drapet, French for drapsforsøk. I tillegg ble de dømt for spionasje, væpnet ran og for besittelse av ulovlig våpen, samt å opprette/delta i et kriminelt forbund. Moland ble dømt for ledelse av det nevnte forbund.
Senere ble French også dømt for drapet på Moland, som ble funnet død i cella de to delte.
Moland og French nektet for tidligere å ha vært i Kongo, men dette ble tilbakevist av både dokumenter, personer og i en artikkel i «Fellesrådet for Afrika», der French forteller at de har vært på flere oppdrag i Kongo. De har selv hevdet at de var på guttetur, og at de tenkte på å starte en slags oppdagelsesreise for rike folk i området. De to brukte falske navn, ID-kortene utstedt fra forsvaret, og hadde også et falskt FN-skilt.
Bakgrunn
French og Moland hadde begge bakgrunn fra forsvaret, men sluttet der i 2007. Moland tjenestegjorde tidligere i Garden som fenrik og i Telemarksbataljonen på Rena. French tjenestegjorde som fallskjermjeger i Storbritannia og i 2007 i Telemarksbataljonen. Like etter dro de til Uganda. Der kom de i kontakt med det norskstartede selskapet «Special Intervention Group» eller SIG. Sjefen for SIG, Friksen, har siden saken ble kjent i mediene forsøkt å ta avstand fra Moland og French, men han kunne ikke komme unna da han ble konfrontert med bildebevis fra at de hadde våpentrening sammen. Imidlertid startet Moland og French ikke lenge etter sitt eget selskap, Shannon Invest i 2008. Ifølge dokumenter TV2 har sett hadde Moland og French planer om å opprette en innsatsstyrke på 16 mann som skulle operere i Afrika. Shannon Invest skulle videre starte en rekke prosjekter i Afrika.
Leiesoldater?
En tidligere britisk leiesoldat har fortalt at French og Moland arbeidet som leiesoldater. Han ble selv hyret av disse for å drive med såkalt konfliktløsning, men fant fort ut at det ikke var konfliktløsning det gikk ut på. Han har både e-poster og bildebevis på sitt kjennskap til nordmennene. Den tidligere leiesoldaten ville ikke fortelle om oppdragene, utover at det var i Kongo og var «så langt fra konfliktløsning som du kunne komme». Han fortalte også at Moland og French ønsket å starte en treningsleir for leiesoldater, for å trene opp soldater til å slåss i jungelen. Den tidligere leiesoldaten ble hentet inn av Moland og French fordi han hadde trening i jungelkrigføring fra det britiske forsvaret. Han tilbakeviser at dette dreide seg om opplevelsesturer for rike, slik Moland og French har påstått. Han hevdet også at ingen kunne funnet på å starte turistprosjekter i den delen av landet.
Det er videre funnet et brev der Moland skal ha tilbudt sine tjenester til General Laurent Nkunda, med kallenavnet «Slakteren fra Kisangani». Nkunda er nå fengslet, men hadde på den tiden kontroll over en styrke på 5000 mann, og var beryktet for å ha stått bak overgrep i Øst-Kongo. I brevet uttalte Moland seg på vegne av selskapet Shannon invest og French. Brevet viser utvilsomt at det er grunn til å undersøke hva French egentlig holdt på med i Kongo. Ifølge forklaringen Moland selv ga, ønsket han å forsvare tutsiene i landet, (Nkunda var lederen for tutsimonoriteten) og å skaffe kjennskap til fraksjonene som kjempet militært i Kongo.
Rasismen forsvarer imperialismen
Denne saken dreier seg ikke bare om drap og drapsforsøk, men om nordmennenes involvering i leiesoldatvirksomhet i Kongo. Kongo er et svært rikt land som har blitt herjet av militser, utenlandske leiesoldater, selskaper og andre som har forsøkt å få kontroll over de enorme rikdommene. Norske påtalemyndigheter tar ut tiltale mot fremmedkrigere som drar til Syria, men hva med de som drar til Kongo? De som ikke bare bidrar til å ødelegge og destabilisere et annet land, men i tillegg profitterer på det? French har ingen dom mot seg i Norge, understrekte utenriksminister Børge Brende.
Det andre som er verdt å merke seg er måten rasisme aktivt brukes for å dekke over denne virksomheten. I stedet for å grave i hva nordmenn, forsvaret og norske selskaper faktisk driver med i Kongo og det sentrale Afrika, er det en del folk som heller fokuserer på at saken ikke er troverdig. Hvorfor? Fordi Kongo er et herja land, ergo gjøres dette bare for å tyne penger ut av Norge. Eller for å dekke over en eller annen skjult agenda. Man kan ikke stole på rettssystemet i Kongo, ergo er disse stakkars guttene feilaktig dømt. Rasisme brukes her for å skjule imperialismens overgrep og dens bødler. Folk i et land som Kongo har ikke «rett» til å dømme nordmenn. Slik rasisme er til fordel for imperialismens profitører. Rasismen er inngrodd i norsk og vestlig kultur, og ved å spille på folks følelse av overlegenhet, rettes fokuset mot omsorg for French, heller enn å avsløre mer av det som foregår i Kongo, og norske selskapers deltakelse i det. Imperialistene forsøker å selge oss den ideen at nordmenn må beskytte andre nordmenn uansett hva. Undertrykte nordmenn skal stå side ved side ved nordmenn som undertrykker, arbeidere skal føle tilhørighet med sjefen og vanlige folk skal forsvare Moland og Frenchs leiesoldatvirksomhet i Kongo. Det tjener de herskende klasser på. De tjener på sjåvinistiske holdninger, som bruker nasjonale følelser til å dekke over for undertrykkelse. Nasjonalsjåvinisme fører til at noen nordmenn får et behov for å unnskylde French uansett hvilke groteske handlinger han står bak.
Andre argumenterer med at selv om French eventuelt er skyldig så fortjener han en rettferdig rettsak. Menes det da en norsk rettsak? Hvorfor ville det vært mer rettferdig? Når har den norske staten angrepet den leiesoldatvirksomheten, og den imperialistiske utsugingen i verden? Den norske staten bryr seg helt ikke om det, og er derfor ikke interessert i en rettsak. Og hvem hadde da sittet uten en rettferdig rettsak? Jo, nemlig det virkelige offeret, drepte Abedi Kosongo og hans familie.
Virkeligheten er at disse folkene får altfor sjeldent straff, og altfor lite straff. Virkeligheten er at i praksis er det lovlig i Norge å være leiesoldat og være med på å destabilisere Kongo. Virkeligheten er at disse mennene har vært med på å ødelegge for utallige liv, ikke bare det ene de drepte, som det finnes bevis for og som de er dømt for. Kongolesisk rett la vekt på at det har blitt drept om lag fire-fem millioner mennesker i destabiliseringen av det østlige Kongo. Å verdsette menneskeliv er å avsløre disse fryktelige forbrytelsene som nordmenn som French og Moland, og norske selskaper bidrar til. Nordmenn skal ikke unnskyldes for drap fordi de er nordmenn. Ingen støtte til French. Fengsel til French, og mer avsløring av norske selskaper og den norske stats involvering i destabiliseringen av Kongo.
Tidligere TF-saker om dette emnet:
«Om de fengslede nordmennene i Kongo»
Om Kongo og den utbyttinga som foregår der: «Norge ødelegger Kongos skog»
Referanser:
«– Moland og French ville starte treningsleir for leiesoldater»
«Joshua French meldte ID-kortet fra Forsvaret tapt»
«Moland og French ville hjelpe pygméer i Kongo»
«Ugandisk avis: – Moland og French satte opp base i Kampala»
«Reiste rundt under falske navn»
Dommen i ankesaken kan leses her.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.