Introduksjon
Teksten er en del av Perus Kommunistiske Partis Grunnlag for partiets enhet, som består av de grunnleggende dokumentene (Om marxismen-leninismen-maoismen, Om gonzalos tenkning og Programmer og vedtekter) og Den politiske generallinja som består av fem linjer. Disse dokumentene utgjør et helhetlig hele, og er partiets ideologisk-politiske grunnlag.
Tjen Folket Media har oversatt dokumentene til norsk i årene 2017 til 2019. Deretter har Forlaget Røde Fane foretatt videre korrektur og forbedringer i 2019 til en utgivelse av dokumentene i bokform, som man kan få tak i fra forlaget. Vi understreker at oversettelsen ikke er offisiell og godkjent, og at den har mangler og svakheter som alle lesere må være svært bevisste på.
Oversetterne tar fullt ansvar for alle feil og mangler ved oversettelsen, som ikke er gjort av profesjonelle oversettere og som er gjort med mangelfulle spanskkunnskaper. Like fullt er oversettelsen svært viktig for å gjøre disse overskridende og uhyre viktige maoistiske dokumentene tilgjengelige for revolusjonære i Norge. Dokumentene er det fremste uttrykket for marxisme-leninisme-maoisme i verden i dag, og de er det konsentrerte uttrykket for Gonzalos tenkning, som inneholder bidrag av universell gyldighet for alle revolusjoner i verden.
Vi anbefaler den spanske originalen som man finner hos Bandera Roja og den danske offisielle oversettelsen hos Kommunistisk bibliotek. Særlig den spanske originale teksten må løftes fram, da dette er hva partiet selv har skrevet og dermed uten feil.
Tjen Folket Media, 2020
Innhold
Om Gonzalos tenkning
Enhver revolusjon vil i sin utviklingsprosess, på grunn av proletariatets kamp som ledende klasse, og framfor alt, i kampen til kommunistpartiet som representerer proletariatets ufravikelige klasseinteresser, skape en gruppe ledere og særlig én leder, som representerer og leder revolusjonen med anerkjent autoritet og innflytelse. Hos oss uttrykkes dette konkret, med historisk nødvendighet og av historiske årsaker, i formann Gonzalo, leder for partiet og revolusjonen.
Men videre, og dette er grunnlaget for ethvert anførerskap, vokser det fram en veiledende tenkning i en revolusjon. Slik tenkning er resultatet av at man tillemper de universelle sannhetene i det internasjonale proletariatets ideologi på de konkrete forholdene i hver enkelt revolusjon. En veiledende tenkning er uunnværlig for å seire, erobre politisk makt, fortsette revolusjonen og å alltid holde fast på kursen mot det eneste og store målet: kommunismen. En slik veiledende tenkning vil ved et kvalitativt sprang av avgjørende betydning for den revolusjonære prosessen som den veileder, få navn etter den som ga den sin teoretiske og praktiske form. I vår situasjon tok dette fenomenet særegen form først som «veiledende tenkning», deretter som «formann Gonzalos veiledende tenkning» og til slutt som «Gonzalos tenkning». Det er fordi det er formannen som ved å tillempe marxismen-leninisme-maoismen kreativt på de konkrete forholdene til den peruanske virkeligheten, har skapt denne tenkninga. Dermed ga han partiet og revolusjonen et uunnværlig våpen som garanterer oss seieren.
Gonzalos tenkning er smidd gjennom lange år med intens, seig og uopphørlig kamp for å holde høyt, forsvare og anvende marxismen-leninismen-maoismen, for å ta tilbake Mariateguis vei og å utvikle den videre, for å rekonstituere partiet og, hovedsakelig, å initiere, fortsette og utvikle folkekrigen i Peru som en del av verdensrevolusjonen, som i teori og praksis bare kan veiledes av marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen.
Det er en grunnleggende nødvendighet at partiet studerer Gonzalos tenkning for en riktigere forståelse av den politiske generallinja, hovedsakelig militærlinja, med mål om å få en dypere forståelse av det særegne ved den peruanske revolusjonen, av det som formann Gonzalo på mesterlig vis har lagt vekt på av konkrete og særegne forhold. Dette må vi gjøre for å tjene «den store planen om å utvikle baseområder», utviklinga av folkekrigen og målet om å erobre den politiske makta i hele landet.
Vi må studere Gonzalo tenkning i den historiske sammenhengen der den oppsto for å forstå dens ideologiske grunnlag. Vi må forklare innholdet, som utdypes grundigere i den politiske generallinja, der militærlinja utgjør senteret. Vi må fokusere på det som er grunnleggende i den, nemlig spørsmålet om politisk makt, å ta makta i Peru, noe som er uløselig knytta til proletariatets erobring av makta i hele verden. Og vi må være svært oppmerksomme på at den ble smidd i tolinjekampen.
Oppsummert kan disse grunnleggende spørsmålene bli håndtert ved å anvende denne følgende oversikten.
1. Historisk sammenheng
Internasjonalt. Angående hendelser:
1) Utviklinga fra andre verdenskrig og framover.
2) De mektige nasjonale frigjøringsbevegelsene og utviklinga av og seieren til den kinesiske revolusjonen.
3) Den kubanske revolusjonen og dens konsekvenser for Latin-Amerika.
4) Den store kampen mellom marxismen og revisjonismen.
5) Den store proletariske kulturrevolusjonen. Men nøkkelen er å se hvordan Gonzalos tenkning slår fast at i denne store verdensomspennende klassekampen har det oppstått et tredje stadium av den proletariske ideologien. Det begynte å oppstå som «marxismen-leninismen, Mao Zedongs tenkning», deretter som «marxisme-leninisme-Mao Zedongs tenkning», og til slutt som «maoismen» forstått som universelt gyldig. Slik blir marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, uttrykket for selve marxismen i dag.
Nasjonalt:
1) Det peruanske samfunn og den politiske kampen i etterkrigstida. Den såkalte Nasjonaldemokratiske fronten, APRA-partiets aktiviteter, Odrias statskupp og kampen mot ham gjennom hans åtte år ved makta, kampen mellom apristas og kommunistene.1 Deretter særlig utviklinga av byråkratisk kapitalisme på 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet og den skjerpa klassekampen som fulgte. Heri «velasquismen» og dens såkalte revolusjon, konkurransen og samarbeidet mellom kompradorborgerskapet og byråkratborgerskapet (fraksjoner innen storborgerskapet) og tilhengere av opportunismen, hovedsakelig revisjonismen.
2) Klassekampen i bondebevegelsen.
3) Utviklinga av arbeiderbevegelsen.
4) De intellektuelles bevegelse.
5) Den væpna kampen i landet, særlig den ført av MIR (den revolusjonære Venstrebevegelsen) og ELN (den nasjonale frigjøringshæren) i 1965, samt deres forløpere i Blanco, Vallejos og Heraud.
6) Problemet med partiet: hvordan et parti som ble stiftet med et klart marxist-leninistisk grunnlag, degenererte til et revisjonistisk parti. Behovet for å gjenopprette veien til Mariátegui, utvikle den og å rekonstituere Perus Kommunistiske Parti, som Mariátegui sjøl grunnla i 1928. Og så hvordan det gjennom denne rekonstitueringa ble skapt et marxist-leninist-maoistisk parti. Her er det helt grunnleggende hvordan Gonzalos tenkning skapte en dyp forståelse av det peruanske samfunnet, og fokuserte på det avgjørende problemet med byråkratkapitalismen, og så behovet for å rekonstituere partiet og å erobre og forsvare politisk makt med folkekrigen.
2. Ideologisk grunnlag
Man kan ikke unnfange Gonzalos tenkning uten marxismen-leninismen-maoismen, fordi dette er vår kreative anvendelsen av den på vår konkrete virkelighet. Nøkkelen til problemet her er forståelsen av den historiske utviklingsprosessen til den proletariske ideologien, av de tre sammenhengende stadiene i marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen. Gonzalos tenkning er hovedsakelig anvendelsen av marxismen-leninismen-maoismen som allmenn sannhet på de særegne forholdene til den peruanske revolusjonen. Derfor er Gonzalos tenkning hovedsaken for Perus Kommunistiske Parti og revolusjonen det leder.
Den veiledende tenkninga har, etter å ha gjort et kvalitativt sprang av avgjørende betydning for partiet og revolusjonen, utvikla seg til Gonzalos tenkning, og er en milepæl i partiets liv.
3. Innhold
a. Teorien. Hvordan den forstår og bruker de tre bestanddelene av marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen. Den understreker hvilken vekt marxismen gir til filosofien, nødvendigheten av å utdanne oss sjøl i den, og særlig hvordan den vil bruke loven om motsigelsen i studiet av alle saker og dermed alltid ta sikte på å definere hovedsida og hovedtendensen i alle forhold. Innen politisk økonomi, med vektleggingen av utbyttinga, og særlig i forståelsen av byråkratkapitalismen, og i å jobbe for å modne revolusjonen og legge hovedvekten på folkekrigen. Samt å være oppmerksom på de økonomiske forholdene i imperialismen, og å lete etter deres politiske konsekvenser. Innen vitenskapelig sosialisme fokuserer den på folkekrigen og hvordan den konkret tar form i vårt land, siden den aldri glemmer spørsmålet om politisk makt, og særlig utformingen og utviklinga av makta som en ny stat.
b. Om innholdet. Den viktigste og mest utvikla delen av Gonzalos tenkning uttrykkes i partiets politiske generallinje. Denne tenkninga inneholder dermed direkte denne linja og dens fem bestanddeler, med utgangspunkt i hvordan den forstår programmet og setter en fast kurs ut fra dette.
c. Angående Gonzalos tenkning må vi løfte fram den bemerkelsesverdige oppfyllelsen av kravene formann Mao stilte om solid teori, god forståelse av historien og en god praktisk håndtering av politikk.
4. Det grunnleggende
Det grunnleggende i Gonzalos tenkning er spørsmålet om politisk makt. Konkret vil det si erobringa av den politiske makta i Peru, helt og fullt over hele landet, som følge av at vi bruker den universelle sannheten i marxismen-leninismen-maoismen i vår revolusjon. Men siden den er en kommunistisk tenkning, så forstår den erobringa av den politiske makta i Peru som en del av proletariatets erobring den politiske makta i hele verden. Og den forstår erobringa av makta i landet, som i dag tar form av folkekomiteer, baseområder og Den Nydemokratiske Folkerepublikken under konstruksjon med mål om å etablere Folkerepublikken Peru, som et verktøy til å etablere den proletariatets diktatur i vårt land, fordi uten dette er det umulig å marsjere til kommunismen. Og alt dette har som funksjon å trofast tjene opprettelsen av folkerepublikker, hovedsakelig proletariske diktaturer, over hele verden, under ledelse av kommunistiske partier, med revolusjonære arméer av en ny type, gjennom folkekriger og kulturrevolusjoner, slik at kommunismen kan få hele jorda til å skinne.
5. Smidd i tolinjekampen
Det er gjennom en utholdende, fast og klok tolinjekamp, i forsvar av den proletariske linja og i nedkjempelsen av de motstridende linjene, at Gonzalos tenkning er blitt smidd. Blant de mest fremragende kampene som fortjener å bli lagt vekt på, er kampen mot moderne revisjonisme, representert her av Del Prado og hans lakeier, kampen mot Parades-gjengens «venstre»-likvidasjonisme, kampen mot «venstre»-likvidasjonismen leda av, den såkalte Sergio og hans sjølutnevnte «bolsjeviker», og kampen mot den høyreopportunistiske linja som gikk mot å innlede den væpna kampen. Uten kamp kunne ikke Gonzalos tenkning ha blitt utvikla. Hans svært gode håndtering av tolinjekampen i partiet er et grunnleggende spørsmål som vi må studere og forstå.
Å studere og hovedsakelig anvende Gonzalos tenkning er avgjørende for å bli bedre til å tjene partiet, utviklinga av folkekrigen og verdensrevolusjonen. Likedan er det avgjørende å lære av formann Gonzalo for å tjene folket av hele sitt hjerte.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.