Et venstreparti mot innvandring?

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Nord-Koreas sympatisører i Norge, det såkalte “NKP”, har ved leder og sekretær nå tatt et nytt skritt i reaksjonær retning. De slutter seg til selskapet til Pål Steigan og svenske Kommunistiska Partiet, og blåser opp til kamp mot migrasjon (innvandring).

I et innlegg på partiets facebookside som avsluttes med “Til kamp mot migrasjonsavtalen!” angriper de FNs nye avtaletekst om regulering av migrasjon. Denne avtalen, som forøvrig vil ha lite å si i praksis, har de siste ukene vært under angrep av Human Rights Service (antimuslimsk og rasistisk tenketank), Frp og en forsamling fascister som har møttes noen fredager foran Stortinget.

I innlegget skriver “NKP”:

”Masseinnvandring fører til at det oppstår motsetninger mellom landets befolkning av arbeidsfolk og fattige, mot de fremmede. Dette fører til at samholdet som er nødvendig, for å kjempe mot kapitalismens/regjeringens stadige angrep på lønn og velferd, blir svekket, slik kapitalistene ønsker.”

Ordet “masseinnvandring” er et ord direkte fra fascistenes vokabular. Det brukes hyppig og systematisk av HRS, Resett og nazistiske Nordfront, men sjelden blant så mange andre… Det er en framstilling av at Europa oversvømmes med innvandrere. Det er klassisk frykt-retorikk. Samtidig har vi her i Norge en innvandringsstopp vedtatt av Stortinget. Følgen av den er at flyktninger nektes opphold over en lav sko.

“NKP” har helt rett i at det er imperialismen og kapitalismen som skaper flyktninger og arbeidsinnvandrere. De gjør rett i å stille kapitalistene ansvarlige. Men hvorfor ikke holde fast på dette, uten å rette skytset mot migranter? Er det ikke mer korrekt av kommunister, å angripe kapitalismen og innrømme at så lenge kapitalismen er der, så vil folk bli tvunget ut på reise mot sin vilje, og at det slett ikke er kommunistenes rolle å gjøre denne ferden vanskeligere for disse menneskene!

Her går “NKP” i allianse med de reaksjonære, i stedet for å stille seg solidarisk med de som drives på flukt eller ut på arbeidssøking. Videre snakkes det i konspiratoriske ordelag, når de skriver:

”De siste tiår har den vestlige imperialismen med USA, EU og deres krigsredskap NATO, ført krig og ødeleggelser som har medført nasjonale katastrofer i flere land. Migrasjon er altså ønsket politikk”

Som om krigene og ødeleggelsene har som sitt mål å skape migrasjon! Krigene er en følge av imperialismen og imperialistenes behov for kapitaleksport, for markeder, for politisk og militær kontroll – kort sagt, deres behov for å utbytte og undertrykke andre land, og av konkurransen med andre imperialister. De bomber ikke land for å skape flyktninger. Dette er en bieffekt av krigene, og derfor er det også piggtråd og bevæpna soldater ved alle Europas yttergrenser! Om vestlige politikere og kapitalister ønsket fri flyt så hadde det jo ikke vært slik! Da hadde det jo slett ikke vært en “innvandringsstopp” i Norge.

Og beskrivelsen av hendelsesforløpet for migrasjonsavtalen er på samme konspiratoriske nivå, der hele avtalen tilskrives en bankdirektør.

Selvsagt ønsker imperialistene og monopolistene tilgang på billig arbeidskraft. Dette er gammelt nytt. Men “NKP” viser igjen at de har forlatt selv grunnleggene marxisme, og gått over til konspirasjonsteorier for å forklare virkeligheten. Og dessverre lytter de til helt feil “analytikere” nå, når kampen reises mot FN sin migrasjonsavtale og “masseinnvandringen”.

Deres analyse er videre at proletariatets kamp svekkes av innvandring ved “motsetninger mellom landets befolkning av arbeidsfolk og fattige, mot de fremmede.” og at “samholdet som er nødvendig, for å kjempe mot kapitalismens/regjeringens stadige angrep på lønn og velferd, blir svekket”.

Det er som et ekko av de mannlige fagforeningene som ikke ønsket kvinner i arbeidslivet, fordi de jobbet for lavere lønn enn menn. Det er ikke innvandring som svekker proletariatets kamp i vesten! Det er nesten absurd at man skal måtte si dette som svar på noe som er skrevet av erklærte kommunister. Manglende samhold i klassen skyldes borgerlig ideologi og reformistisk innflytelse. Det kommer hovedsakelig av sosialdemokrati og sjåvinisme, av individualisme og liberalisme. Og også selve imperialismens deling av verden i utbyttende imperialistiske land, og undertrykte land i den tredje verden.

Den borgerlige ideologien blant massene i vesten kommer av imperialismen og borgerskapets ideologiske hegemoni, og ikke av innvandring. Selvsagt er det også materielle konkrete motsigelser blant de undertrykte. De vil oppleve konflikter og motstridende interesser i det daglige, akkurat som at kollegaer gjerne kan ryke uklar over arbeidstempo, forholdet til sjefen eller andre saker. Men hovedproblemet er ikke reelle motsigelser blant proletariatet, men den splittelsen som er påført ovenfra og mangelen på proletarisk revolusjonær klassebevissthet som følger av hundre år med sosialdemokratisk forråtnelse. Proletariatet i de imperialistiske landene har de siste femti årene vært alt for medgjørlig, men det virker mer innstilt på kamp i dag enn på lenge. Som vi ser i Frankrike i disse dager. Og i den virkelige verden står mørkhuda og lyshuda arbeidsfolk skulder ved skulder både på arbeidsplasser og på gata.

Ellers kritiserer sekretæren og lederen i ord både imperialisme og kapitalisme, og legger hovedansvaret for elendigheten i verden på systemet. Men hva er løsningen? Revolusjon eller kommunisme nevnes ikke med ett ord i denne uttalelsen, men følgende “løsning” foreskrives:

“Den internasjonale og nasjonale finanskapitalismen må stilles til ansvar og dømmes for sine forbrytelser mot land og folk. Regjeringene i USA, EU, Japan og Norge må tvinge gjennom gjeldssanering til fordel for utviklingslandene. Det må bygges ut infrastruktur, uten profitt i disse landene, støtte som sikrer landenes selvforsyning. De kapitalistiske landene må ta hovedansvaret for å stoppe klima- og miljøkatastrofen.”

De kapitalistiske og imperialistiske landene skal med gjeldssanering og utbygging av infrastruktur hjelpe de stakkars fattige landene. Regjeringene og de kapitalistiske landene må “ta ansvar”. Det er mulig dette er godt ment, undertegnede regner med det, men spesielt godt formulert er det ikke. Det kom helt skeivt ut og endte opp som ren europeisk sjåvinisme. “Vi” må hjelpe “dem”, og få dem opp på beina. Underlige tanker fra noen som kaller seg kommunister. Løsningen på imperialismen er den proletariske verdensrevolusjonen som allerede er påbegynt. Løsningen er folkekrigene for nydemokrati og sosialisme, som står sterkest i den tredje verden sjøl. Og eneste varig løsning er verdenskommunismen. Alt annet er reformistiske villfarelser og ønskedrømmer. I beste fall. I verste fall er det en sjåvinistisk bekreftelse på at “de” trenger “oss” og en tilslutning til Frp sin “hjelp dem der de er”-logikk.

Forøvrig – FN er helt riktig et redskap for de imperialistiske stormaktene. Det som kommer fra FN vil ikke gjøre verden bedre. FN er satt sammen av representanter for verdens regjeringer, som uten unntak er råtne og kapitalistiske. Og selvsagt er det svært negativt at folk drives fra sine hjem av krig eller nød. De aller fleste «migranter» skulle ønske de kunne leve fullverdige liv der de er født og oppvokst, der de behersker språk og kultur og har sine familier og røtter. Men så lenge imperialismen består, vil verden preges av kriser og kriger. Og disse må føre til flukt og migrasjon. Det er både reformistisk og sjåvinistisk å gjøre stengte grenser til en del av sitt svar på dette problemet, som dypest sett er et systemproblem.

Uansett, dette var trist lesning, og må særlig være det for de unge antifascistene som risikerer liv og helse i kampen mot fascismen og for kommunister som må se det stolte partinavnet dras ned i denne søla.

Det er lov å håpe at “NKP” vil vende om og ta selvkritikk for denne uttalelsen!