Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I forrige uke støttet Rødt-ledelsen utenriksminister Søreide sin linje overfor Venezuela. Nå feirer de framgang på målingene med å slå fast at Norge kommer først.
– Vi er den tydeligste motstanderen til regjeringens borgerlige politikk og setter norske interesser foran Brussel, i motsetning til hva Støre og Ap-ledelsen gjør, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til TV 2.
Dette er i tråd med tidligere utsagn og utspill fra Moxnes og Rødt-ledelsen. De markerer seg mot arbeidsinnvandring for eksempel. Når de kritiserer Norges kriger så skylder de på USA. De ser ikke at den norske staten er en klassestat, dominert av det norske borgerskapet. De ser ikke at dette er et imperialistisk borgerskap, og at “norske interesser” er utbytting av fattige land.
Dette er tradisjon både i norsk sosialdemokrati (AP og SV) og i den norske ML-bevegelsen (AKP) som Rødt kommer fra. Det er ikke unikt for Norge. Slik er det i de fleste imperialistiske land. Den reformistiske venstresida sier staten ikke er en klassestat, ellers hadde de ikke vært reformister. Og dermed forsvinner også statens imperialistiske karakter.
Krig blir dermed et uttrykk for ondskap eller dumskap, eller av at det er “nødvendig” med humanitær intervensjon, og ikke et resultat av herskerklassens politiske og økonomiske interesser.
Klasseperspektivet forsvinner til fordel for “kamp mot forskjeller”. Og det hele hylles i et slør av at det er i “alles interesse”, at det er “norske interesser”, å redusere forskjellene. Slik er ikke veien bare kort til sjåvinismen, man er der allerede.
Konflikten som gjenstår innenfor denne rammen blir en kynisk debatt om hva som egentlig er “norske interesser”. Slik ender partiet ikke bare som et småborgerlig parti, men til syvende og sist som en representant for en fraksjon av herskerklassen som har interesse av korporativisme, sosial ro, proteksjonisme og “Norge først”.
Dette er ikke noen antiimperialistisk del av borgerskapet må det presiseres. I imperialistiske land har borgerskapet i sin helhet har interesse av imperialismen. Å rive Norge ut av imperialismen ville radert vekk store deler av deres kapital. Selv de mest proteksjonistisk orienterte i borgerskapet, har ingenting å tjene på å koble norsk økonomi av fra imperialismen.
Og det er selvsagt heller ikke noe alternativ. Imperialismen er kapitalismen i dag. Imperialismen er kapitalismens høyeste, siste og råtnende stadium. Man kan ikke koble seg av imperialismen på noe annet vis enn proletarisk revolusjon. Dermed må opportunismen i de imperialistiske landene med nødvendighet også være sosialimperialisme og sosialsjåvinisme.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.