Av en kommentator for Tjen Folket Media.
De norske kapitalistenes primære kilde til rikdom, er imperialismen som deler verdens land inn i imperialistiske land på den ene siden og de undertrykte og utbytta landene på den andre siden. Særlig den norske handelsflåten og rederiene har i over hundre år stått i spissen for norsk imperialisme.
Petroleum sees på som motoren i norsk økonomi, og det med rette i dag, men før oljen var handelsflåten den næringen der mange av de største og mektigste kapitalgruppene ble dannet. Gjerne i forbindelse med de store naturressursene, som fisk og trevirke.
Det er ikke tilfeldig at den første statsministeren i Norge etter uavhengigheten fra Sverige var skipsrederen Christian Michelsen. Handel med og frakt av tørrfisk og trelast var viktig for oppbyggingen av den norske flåten og i 1939 var den norske handelsflåten fjerde størst i verden!
I dag er svært mange norske redere og rederier registrert i utlandet. For eksempel den kjente rederen John Fredriksen, som er bosatt på Kypros etter flere konflikter med norske skattemyndigheter. Likevel er den norske handelsflåten større både i antall skip og i tonnasje enn USAs og Japans flåter! På de norskregistrerte båtene jobber det hovedsakelig ikke nordmenn, annet enn som offiserer og spesialister. Den største gruppen arbeidere på norske skip kommer fra Filippinene.
Tidsskriftet Kapital vurderte at John Fredriksens flåte er den tredje største flåten i verden, og verdt over 100 milliarder kroner. Han antas å være verdens største tankreder, Kypros’ rikeste person, og den rikeste nålevende person født i Norge. Ifølge avisen Dagens Næringsliv har Fredriksen organisert et nettverk av selskaper i Storbritannia, Norge, Bermuda, Kypros, Panama og Liberia hvor det hele kontrolleres av trusten C.K Limited på Jersey.
Men like fullt er det en rekke rike redere og rederier som er registrert i Norge. Blant annet takket være at politikerne har sørget for gunstige regler for disse gjennom den særegne rederiskatten. Ikke så underlig, siden skipene stort sett er på havet og eierskap og hovedkontorer lett kan flyttes fra land til land. Og deres kapital – i likhet med Fredriksens kapital – er forent med annen kapital, for eksempel innen industri og varehandel.
På grunnlag av denne informasjonen er det lett å forstå hvorfor den norske staten har vært en ivrig tilhenger av frihandel internasjonalt. Det er lettere å forstå hvordan Norge ble en av verdens rikeste imperialister (per innbygger). Og det blir tydelig at det her er en motivasjon for at landets politikere er så glade i rollen som megler i internasjonale konflikter. Den “nøytrale” meglerrollen går hånd i hånd med handel. Norske redere tjener godt både i krig og fred, så lenge de har tilgang til begge parters havner.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.