Politiet satte opp falske basestasjoner i Oslo for å øve seg på overvåking. Deretter ble dataene om tilfeldige mobilbrukere lagret i ett år uten lov.
Det skriver Aftenposten, i en artikkel publisert 3. mars.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Artikkelens kilde er et brev fra det statlige Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, som avisen har fått tilgang på. I brevet retter utvalget, som på vegne av regjeringen skal kontrollere at politiet følger loven, en klar kritikk mot angivelig ulovlig overvåking i regi av Oslo politidistrikt.
I brevet konkluderer utvalget:
«KK-utvalget finner etter dette grunn til å kritisere Oslo politidistrikt for å ha lagret informasjon om utenforstående tredjepersoner uten lovhjemmel.»
Hvordan fungerer overvåking med basestasjoner?
Mobiltelefoner får dekning ved å koble seg opp mot mobilnettet. I Norge er det fire selskaper som har sitt eget mobilnett, og disse er Telenor, Telia, Ice og Mobile Norway.
Telefonens første kontaktpunkt er en basestasjon. . Disse tilkoblingspunktene er lokale. At telefonen har koblet seg til en basestasjon forteller at den var i det gjeldende området på angitt tidspunkt. Trafikken til telefonen går også gjennom denne, og slik registreres blant annet hvem du ringer og hvem som ringer deg.
Politiet bruker denne informasjonen aktivt i straffesaker. For eksempel kan en slik plassere en person på åstedet, og fortelle hvem som var hvor.
Politiets falske basestasjoner
Aftenposten beskriver hvordan Politiet har operert med egne, falske basestasjoner:
«Først setter politiet opp en falsk basestasjon, som later som om den er en ekte basestasjon fra for eksempel Telenor eller Telia.
Deretter skrur politiet opp signalstyrken, slik at mobiltelefonene i nabolaget lokkes til å koble seg til politiets falske basestasjon uten at mobileierne skjønner hva som skjer.
Dermed kan politiet ta ut informasjon fra mobilene som gjør det mulig å finne ut hvem som eier telefonen.»
Et slikt verktøy kan kartlegge enkeltpersoner, men er også nyttig for masseovervåking. For eksempel kan en med dette verktøyet se hvem som var tilstede i en bestemt demonstrasjon, og kartlegge hvem sine telefoner som ofte går igjen når en bestemt type aktivitet skjer.
Kontrollutvalget: Politiet bryter loven
Over flere år har politiet over gjennomført øvelser på overvåking med falske basestasjoner. Informasjonen som er fanget opp via disse øvelsene har vært lagret i et år.
Kontrollutvalget mener denne lagringen er uforsvarlig, og at informasjonen ikke skulle vært lagret i det hele tatt. De mener at politiets praksis bryter med både straffeprosessloven §216, grunnlovens §102 og §113, samt den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I brevet skriver de:
«Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll kan ikke se at den lagringen som er beskrevet har lovhjemmel».
Politiet har blant annet lagret IMSI-numre. Disse numrene er et globalt system som identifiserer eieren av sim-kortet.
Utvalget viser til en forklaring fra Oslo politidistrikt, i et brev datert 26. april 2018:
«[ijnngrepet anses så marginalt ovenfor den enkelte borger at det verken er følbart, eller medfører noen risiko for misbruk».
Utvalget kommenterer:
«For den samme informasjonen innhentet i straffesak er det følgelig blant annet krav til mistanke, godkjenning fra retten og et sletteregime. Dette tyder på at lovgiver har vurdert bruk av lMSl-catcher og lagring av informasjon fra dette som et ikke ubetydelig inngrep i den personlige integriteten, også utover de rene rettssikkerhetsgarantier som gjelder for mistenkte og siktede i straffesaker.»
Utvalget mener altså at politiet ikke har lov til å lagre denne informasjonen, selv om de sier det bare er en øvelse. De kaller det et ikke ubetydelig inngrep.
Allerede i mars 2018 stilte utvalget spørsmål ved praksisen, men politiet avviste problemet og fortsatte lagringen. I brevet skriver KK-utvalget at en kopi av brevet sendes som særskilt innberetning til Justis— og beredskapsdepartementet.
Aftenpostens avsløringer om falske basestasjoner
Ifølge Aftenposten vil ikke Oslo politidistrikt besvare deres spørsmål om hvor mange personer som er berørt eller hvor lenge praksisen har foregått. Avisen har skrevet mye om falske basestasjoner, og tidligere knyttet mange ikke kartlagte falske basestasjoner i Oslo opp mot politiet og PST.
Også i fjor kritiserte KK-utvalget politiet for systematisk brudd på lovverket. Altså systematisk ulovlig overvåking.
Om sine avsløringer av politiets falske basestasjoner skriver Aftenposten:
«Bruken av falske basestasjoner i Norge var ukjent for de fleste, inntil Aftenposten i 2014 gjorde omfattende målinger i Oslo med kontraspionasjeutstyr.
Målingene viste at falske basestasjoner med stor sannsynlighet var i bruk en rekke steder i Oslo, noe Politiets sikkerhetstjeneste og politiet benektet kategorisk.
Saken førte til at norske kontrollmyndigheter anskaffet tilsvarende utstyr som Aftenposten benyttet for å kunne avsløre mobilspionasje.
Siden den gang har den offisielle, rapporterte bruken av falske basestasjoner gått rett til værs fra en gang i året i 2015 til 107 saker i 2017.»
De falske basestasjonene Aftenposten melder om har vært aktive under testing. Dette åpner for en rekke spørsmål om Politiet og PSTs overvåking i hovedstaden.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.