Av en bidragsyter til Tjen Folket Media.
I anledning 8. mars publiserer vi korte artikler om kvinnelige kommunistiske ledere. Selv om disse har hatt svært forskjellig betydning, har de to ting til felles: (1) De sto i fronten i kampen for revolusjonen og mot revisjonismen på avgjørende tidspunkt for den kommunistiske bevegelsen. (2) De viste at de var villige til å ofre alt i tjeneste for kommunistpartiet og folket.
Når kommunister markerer 8. mars, markerer vi den røde kvinnebevegelsen og vi reiser spørsmålet om å skape kvinnelig kommunistisk lederskap. I den ånden bærer vi med oss våre kvinnelige martyrer og forbilder. Fremragende døtre av vår klasse og kjempende krigere for den kommunistiske bevegelsen. De lever i vår kamp, og de er med oss på 8. mars. Tjen Folket Media oppfordrer til deltagelse på Rød 8. Mars i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand.
Clara Zetkin
Clara Zetkin ble født i 1857 i Kongedømmet Sachsen (senere en del av Tyskland) og døde i 1933 i Sovjetunionen etter nazistenes maktovertagelse. Hun var tysk kommunist og marxistisk teoretiker og regnes som initiativtakeren til den internasjonale arbeiderkvinnedagen 8. mars i 1910.
Hun utdannet seg til lege i den tyske byen Leipzig, hun ble en del av kvinnebevegelsen og rundt 1880 i det sosialdemokratiske arbeiderpartiet. Hun var altså med helt i begynnelsen av den tyske arbeiderbevegelsen. Hun ble også aktiv i en tid der den tyske staten under Bismarck forfulgte arbeiderbevegelsen med “sosialistlovene” og forbud, og Zetkin måtte dra i eksil i et tiår, fra 1882. Hun arbeidet politisk fra Sveits og Paris før hun senere returnerte til Tyskland. I Paris spilte hun en viktig rolle i den sosialistiske internasjonalen.
Hun var redaktør for kvinneavisen til arbeiderpartiet i 25 år. Det sosialistiske arbeiderpartiet (SAP) var et resultat av sammenslåingen i 1875 av ADAV-partiet til Lasalle og SDAP ledet av Bebel og Liebknecht. I 1890 ble navnet endret til SPD. Innen SPD var Clara Zetkin en av de ledende innen venstrelinja i partiet. Hun var nær venn og kamerat av Rosa Luxemburg. Zetkin deltok i angrepet på revisjonismen og reformismen til folk som Bernstein.
Zetkin kjempet for kvinners rettigheter. Hun var leder for kvinnekontoret til arbeiderpartiet. Hun ledet Den internasjonale kvinnekonferansen i tilknytning til Den sosialistiske internasjonalens andre kongress i København 1910. Det var her det for første gang ble erklært en internasjonal markeringsdag for verdens arbeiderkvinner, som senere skulle bli markert på 8. mars.
Clara Zetkin var en uttalt og aktiv motstander av borgerlig feminisme. Hun så denne som splittende for arbeiderklassen. Hun så feministbevegelsen som dominert av borgerskapets og middelklassens kvinner og politiske interesser. Hun mente bare sosialismen kunne gjøre slutt på kvinneundertrykking.
I 1916 ble Zetkin arrestert for sin krigsmotstand, men ble løslatt på grunn av dårlig helse. Samme år deltok hun i stiftelsen av Spartakusforbundet. I 1917 deltok hun i Uavhengige SPD som brøt med arbeiderpartiet fordi dette var blitt et sjåvinistisk og pro-imperialistisk krigsparti. Zetkin kritiserte også reformistene for å ta lett på kvinnespørsmålet.
I 1919 deltok hun i konstitueringen av Tysklands Kommunistiske Parti (KPD) og hun var valgt inn i den tyske riksdagen for kommunistene fra 1920 til 1933, og var medlem av sentralkomiteen til partiet fra 1927 til 1929. Fra 1921 til 1933 satt hun i den øverste ledelsen (eksekutivkomiteen) for Den kommunistiske internasjonalen (Komintern). Og hun var ansvarlig for kvinnesekretariatet i denne.
I 1921 ble Den andre internasjonale konferansen av kommunistiske kvinner holdt i Moskva. Den ble ledet av Clara Zetkin og det var denne konferansen som bestemte at den internasjonale kvinnedagen fra da av skulle markeres fast på 8. mars. Slik var Zetkin altså øverste ansvarlig for sosialistkonferansen som vedtok den internasjonale kvinnedagen og den kommunistiske konferansen som bestemte at den skulle markeres på 8. mars.
Clara Zetkin kan dermed med rette kalles selve initiativtakeren til 8. mars. Og disse historiske faktum viser også at 8. mars tilhører de røde kvinnene, at dagen tilhører den internasjonale kommunistiske bevegelsen og ikke borgerskapets og middelklassens partier og NGOer. Det viser tydelig at 8. mars er en dag for verdensrevolusjonen og kampen for sosialismen, og for kvinnekampen som en del av dette. Dette er den røde tråden i 8. mars-bevegelsen, og røde kvinner og alle kommunister bør løfte dette fram denne dagen.
Zetkin ble i 1925 valgt som leder for Rote Hilfe (Rød Hjelp), som ga solidaritet og juridisk støtte til forfulgte revolusjonære og sosialister. I august 1932 var hun president (forkvinne) for Riksdagen, fordi hun var forsamlingens eldste medlem (75 år). I sin åpningstale oppfordret hun arbeiderklassen til å forene seg i kamp mot fascismen.
Kommunister har senere kritisert det tyske kommunistpartiets politiske linje på 1920-tallet. De organiserte ingen folkehær eller væpna kamp, de deltok aktivt i det parlamentariske spillet og valgsirkuset, i en periode der fascismen vokste fram og den imperialistiske krigen igjen truet. Dette gjorde det nok lettere å sette titusenvis av kommunister i konsentrasjonsleire og ødelegge partiet som var et av verdens største kommunistiske partier. Clara Zetkins appeller og kommunistpartiets kamp var både iherdig og heroisk, men de led nederlag og evnet ikke å bekjempe fascismen eller utvikle folkekrig mot fascisme og reaksjon. Dermed må vi ikke bare lære positivt av Zetkin og de tyske kommunistene, men også lære kritisk av deres feil og mangler.
Da Hitler og nazipartiet tok makten ble kommunistpartiet forbudt og Clara Zetkin måtte igjen dra i eksil. Hun døde i 1933 i Arkhangelskoye, en liten by nær Moskva og asken hennes ble stedt til hvile nær Den røde plass i Kreml-murens Nekropolis, der også Josef Stalins levninger ligger. Både Stalin og Lenins enke Nadezjda Krupskaja deltok i begravelsesseremonien.
Clara Zetkin skrev svært mye, om marxisme, om arbeiderbevegelsen og om kvinnespørsmålet. Hun var en fremragende teoretiker, leder og administrator midt i den internasjonale arbeiderbevegelsen gjennom mer enn femti år. Hun viet livet til klassen og kampen. Hun satte varige spor. Hun var rød kvinne, internasjonalist og kommunist. Clara Zetkin lever videre i den røde kvinnebevegelsen, den internasjonale kommunistbevegelsen og markeringen av 8. mars verden over.
Sitater av Zetkin:
“De arbeidende kvinner, som streber etter sosial likhet, forventer ingenting for sin frigjøring fra den borgerlige kvinnebevegelsen, som hevder den kjemper for kvinners rettigheter. Deres reisverk er bygd på sand og har ingen virkelig grunnmur. Arbeidende kvinner er absolutt overbevist om at spørsmålet om likestilling av kvinner ikke er et isolert spørsmål som eksisterer i seg selv, men er en del av det større sosiale spørsmålet. De forstår fullstendig klart at dette spørsmålet aldri kan løses innen det bestående samfunnet, men kun etter en fullstendig sosial omveltning.”
“Den viktigste umiddelbare oppgaven er å danne en samlet front av alle arbeidere for å slå tilbake fascismen […] for å ivareta for de slavebundne og utbyttede, kraften og makten i sin organisasjon og rett og slett sin fysiske eksistens. I lys av denne akutte historiske nødvendigheten må alle inngrodde og splittende politiske, faglige, religiøse og ideologiske meninger tre i bakgrunnen. Alle de som selv føler seg truet, alle de som lider og selv lengter etter frihet må bli en del av enhetsfronten mot fascismen og dens representanter i regjeringen.”
“Borgerskapet kan ikke lenger stole på de vanlige redskapene i statsapparatet sitt for å sikre klasseherredømmet. Til det trenger de et utenomrettslig og ikkestatlig maktmiddel. Dette får de gjennom den blanda samlingen av de som utgjør den fascistiske mobben.”
“Nå har proletariatet akutt behov for selvforsvar mot fascismen, og dette selvforsvaret må ikke settes til side det minste sekund. Det er proletarenes personlige trygghet og eksistens som står på spill, og eksistensen til organisasjonene deres. Proletariatets selvforsvar er det akutte behovet. Vi må ikke kjempe mot fascismen på italiensk reformistisk vis – de tryglet “la meg være, så lær jeg deg være”. Tvert om! Møt vold med vold. Men ikke i form av individuell terror – det vil slå feil. Men med vold som maktutøvd organisert proletarisk klassekamp.”
“Den proletariske revolusjonen, som fosser fram i en mektig strøm, må bli en verdensrevolusjon, som bærer menneskehetens nye prinsipper til seier; de prinsippene som forstår samfunnets utvikling som menneskets bevisste handling, umiddelbart kroppsliggjort i viljen og arbeidet til proletariatet for å ødelegge kapitalismen og etablere kommunismen.”
Les mer:
Clara Zetkin, The Russian Revolution & the Fourth Congress of the Comintern
Gnist, Clara Zetkin og kampen mot fascismen
Video, For International Womens Day: Words of Clara Zetkin
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.