Oversatt av en aktivist i Tjen Folket Media.
De regjerende imperialistene hevder at undertrykkelsen av kvinner i Vest-Europa er et problem som for det meste er løst. De såkalte “høyrepopulistenes” åpenlyst rasistiske krefter hevder at dette er et problem som hører til i muslimske samfunn. Småborgerlige “teoretikere” reduserer undertrykkelsen av kvinner til et spørsmål om “identitetspolitikk”. Revisjonister og opportunister følger etter og snakker om “sexisme” og sidestiller undertrykkelsen av kvinner med undertrykkelsen av LGBTQ-personer. Alt dette fungerer som en distraksjon for å skjule den reelle situasjonen, det faktum at undertrykkelse og utnyttelse av kvinner er et uttrykk for patriarkatet, som oppstod med den private eiendomsretten og derfor kan patriarkatet kun avskaffes når den private eiendomsretten blir avskaffet.
Undertrykkelsen og utbyttingen av kvinner er på ingen måte forsvunnet i Vest-Europa, liksom det ikke er forsvunnet noe annet sted i verden. Tvert imot, kvinner blir betalt mindre enn menn for det samme arbeidet og må fremdeles bære byrden av det sosialt uunnværlige reproduktive arbeidet. Kvinner blir utsatt for patriarkalsk vold overalt og blir drept i tusentall av menn i det som kynisk blir kalt “vold i hjemmet”. Mord, voldtekt og misbruk av kvinner finnes overalt, samtidig som en offensiv fra imperialistene går imot de rettighetene kvinner og arbeiderklassen har fremskaffet, de ønsker til og med å frata retten til abort, ved å bruke den mest reaksjonære propaganda.
Angrepene på innvandrerkvinner, særlig kvinner av muslimsk tro, er en kynisk del av forsøket på å skille arbeiderklassen og å rettferdiggjøre imperialistiske aggresjoner mot undertrykte land. Det er en del av kampanjen som skildrer imperialistisk reaksjon som “sivilisasjon” og en gjenoppståelse av det gamle og råtne koloniale begrepet om “den hvite manns byrde”. “Høyrepopulistene” er fullstendig likegyldige med om kvinner blir fri fra halvføydale og reaksjonære ideologier, det de ønsker er å innføre deres egen nasjonalsjåvinisme.
Hele konseptet med “identitetspolitikk” er idealisme og en del av den generelle kontrarevolusjonære offensiven mot marxismen. Vi blir fortalt at den materielle virkeligheten, klassekamp og fundamentale motsigelser i verden i dag er sekundære, vi skal tro at det ikke kan være noen sannheter og alt er et spørsmål om subjektive og personlige følelser. De proklamerer at det ikke er noen vitenskapelig ideologi, at alt er en “konstruksjon”. Det er en absolutt avskaffelse av den dialektiske materialismen. Ifølge denne tankegangen snakker man om “sexisme”, som om undertrykkelsen og utnyttelsen av kvinner utelukkende er et spørsmål om idéer og ikke uløselig fra privat eiendom, er falsk og nedgraderer den patriarkalske undertrykkelse av kvinner til det samme nivå som menn som lider på bakgrunn av deres seksuelle orientering.
Undertrykkelsen av LGBTQ-personer er sekundær til undertrykkelsen og utnyttelsen av kvinner, men røttene er det samme patriarkatet. Det er en sjåvinistisk tendens blant noen opportunister, som kjemper mot “identitetspolitik” med arbeiderisme, økonomisme og åpenlys sjåvinisme. Maoister og proletære feminister er i samme båt som, og ønsker å organisere, alle som er undertrykte av patriarkatet og bekjempe de herskendes sjåvinisme.
Kvinner utgjør minst halvparten av arbeiderklassen og de er dobbelt undertrykt og utbyttet i forhold til deres klassebrødre. Det er uvurderligt å utvikle en klar klassebevist linje i kvinnebevegelsen, en proletær-feministisk linje som ideologisk, politisk og organisatorisk knuser borgerskapets og småborgerskapets linjer og uttrykkelig tar i betraktning kampen for frigjørelsen av kvinner som en avgjørende og uunnværlig del av kampen for frigjørelsen av arbeiderklassen. Uten kampen for frigjørelsen av kvinner kan det ikke være noen reell kamp for kommunisme. Uten kampen for kommunisme kan det ikke være noen reell kamp for frigjørelsen av kvinner. Derfor gir parolen: “Proletær feminisme for kommunisme!” en grunnleggende og korrekt orientering for marxister-leninister-maoister i kvinnebevegelsen.
Bølge for bølge, slag for slag – mot imperialisme og patriarkat
I dag er det ingen sterk proletær feministisk bevegelse og hovedårsaken er mangelen på marxistisk-leninistiske-maoistiske kommunistiske partier i størstedelen av verdens land. Hovedoppgaven i den nåværende situasjonen for enhver som ønsker å kjempe for den reelle frigjørelsen av kvinner, er å støtte opp om rekonstitueringen av de kommunistiske partiene.
Siden kampen for rekonstitueringen av de kommunistiske partiene ikke kan bli utkjempet noe annet sted enn i klassekampens og tolinjekampens hete, og på bakgrunn av en rettferdig og korrekt marxistisk-leninistisk-maoistisk ideologisk og politisk linje, fra den aller første mobilisering, politisering og organisering av kvinner, spesielt kvinner fra de dypeste og bredeste massene, er en avgjørende del av samme. Det kommunistiske partiet er proletariatets fortropp og skal bestå av ledere som representerer klassens og de dypeste og bredeste massenes interesserer, de som er mest undertrykte og utbyttede. Enhver diskusjon rundt rekonstitueringen av det kommunistiske partiet, uten å forkynne og utvikle den proletær-feministiske bevegelsen på en planlagt og systematisk måte er ren svindel. Enhver posisjon som ikke fra begynnelsen fremmer inkorporeringen av kvinner i fortroppen under oppbygging, er en revisjonistisk posisjon. Enhver struktur som kaller seg selv kommunistisk, men som ikke streber etter å fremme dem som har den mest direkte interesse i kampen for kommunismen i sine egne rekker, kan ikke bli betraktet som en kommunist. Proletariatets fortropp behøver så mange kvinnelige ledere, kadre og krigere som mulig, og jo flere den har, jo bedre er den.
Den proletær-feministiske bevegelse må representere arbeiderkvinnenes og de dypeste og bredeste kvinnemassenes interesser, det må bli utviklet i deres rekker og kan ikke ha sitt primære fokus på universiteter eller debattklubber. De må og skal bli utviklet på arbeidsplassene, i de proletære nabolagene og på gatene, ved å forstå massenes reelle problemer og ved å gi dem en korrekt orientering i forhold til hvordan man løser disse problemene, ved å skape organisasjonsformer og gjennom kampen for dette, og utviklingen av deres daglige kamp for å tjene erobringen av makten til proletariatet, som i dag betyr å bane veien på ethvert plan for innledningen av folkekrigen. Den proletær-feministiske bevegelsen må stå skulder mot skulder med de kvinnelige arbeiderne som kjemper for deres rett til likelønn, sammen med de enslige mødrene som kjemper desperat hver dag for å skaffe mat til sine barn, sammen med de muslimske kvinnene som blir angrepet av sjåvinister på grunn av måten de går kledd og for retten til å ha på seg de klærne de foretrekker, sammen med eldre kvinner som ikke kan overleve på sin pensjon, sammen med kvinner som blir utsatt for patriarkalsk vold og enhver som lider under imperialismens og patriarkatets utbytting og undertrykkelse, lær dem å kjempe og å beskytte sine interesser. Den proletær-feministiske bevegelsen må heise, forsvare og anvende marxisme-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, for å løse de kommende oppgavene den står overfor i ethvert land, ved å lære fra erfaringene av arbeidernes, folkets og kvinnenes kamp over hele verden og spesielt ved å lære fra de kvinnelige kommunistene som står i første rekke i de pågående folkekrigene. Den må gå videre, tjene kampen for rekonstitueringen av de kommunistiske partiene og oppbyggingen av enhetsfronten for den proletariske revolusjonen, for proletariatets diktatur, i bølger og ved harde og presise slag til fienden.
I år utfolder vi, marxist-leninist-maoistene i Europa, i felleskap våre aktiviteter rund 8. mars under disse parolene: “Proletær feminisme for kommunisme!” og “Bølge for bølge, slag for slag, mot imperialisme og patriarkat!”. Vi gjør det med den intensjon å fremme utviklingen av de europeiske proletær-feministiske bevegelsene og for ytterligere å sette kvinners vrede løs som en mektig kraft i den proletære verdensrevolusjon.
For en klasselinje i kvinnebevegelsen!
Ut på gaten 8. mars!
Fremad røde kvinner!
Signaturer:
Røde Kvinnekomiteer – Østerike
Røde Kvinnekomiteer – Tyskland
Tjen Folket, kommunistisk forbund – Norge
Perus Folkebevegelse (Reorganiseringskomiteen)
Kollektivet Røde Fane – Finland
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.