Av en kommentator for Tjen Folket Media.
VG meldte i går om ny utvikling i kampen om Libya:
Etter flere års oppbygning går styrkene til den svært mektige libyske opprørsgeneralen Khalifa Haftar nå til angrep på hovedstaden Tripoli.
Etter at USA og NATO, men norsk deltagelse, bombet Libya sønder og sammen i 2011, har landet hele tiden vært delt mellom kjempende fraksjoner og flere regjeringer.
Den tidligere statslederen Gaddafi ble brutalt drept under de vestlige angrepene på landet. Til dels svært legitim motstand mot Gaddafi ble et påskudd for vestmaktene. Situasjonen etterpå har langt fra vært stabil. Og vestmaktene er ikke forent. Frankrike har i århundrer vært en kolonimakt i Nord-Afrika, og nå står de mot USA i sin støtte til Haftar og mot den FN-støtta regjeringen som kun har kontroll i en liten flik av nordre Libya.
USA trekker styrker ut av Libya
– USA oppfordrer libyske ledere, sammen med internasjonale partnere, om å returnere til politiske forhandlinger ledet av FNs spesialutsending til Libya, Ghassam Salame, sier Pompeo.
VG
Samtidig trekker USA sine styrker ut av landet, melder CNN.
– Sikkerhetssituasjonen på bakken i Libya blir stadig mer kompleks og uforutsigbar, sa lederen av USAs styrker i Afrika, general Thomas Waldhauser søndag.
Opprørsgeneralen Khalifa Hafta har støtte fra Frankrike, samtidig som Nato, FN og EU støtter regjeringen i Tripoli.
Store Norske Leksikon skriver at Haftar ikke bare har støtte fra Frankrike, men også pleier forbindelser til Russland, Egypt og Saudi Arabia.
I Norge spør partiet Rødt om hvorfor regjeringen ikke lærer av sine feil i Libya, men problemet er at bombingen av Libya slett ikke var noen «feil». Dette er imperialismens vesen. Hvor bombene faller har ingenting med menneskerettigheter å gjøre, men handler bare om stormaktenes politiske og økonomiske interesser. De norske bombene oppnådde målet, som var å fjerne en av USAs motstandere fra makten. Og med striden i Libya i dag, ser vi hvordan stormaktene støter sammen slik de gjør i andre land. Det handler ikke om hva som er best for massene, men hvilke politikere som tjener hvilke imperialister best.
En norsk akademiker som skriver om Haftars bakgrunn, spekulerer i at han jobbet for CIA da han var i eksil i USA. Der hadde han en treningsleir i Virginia, delstaten der CIA har sitt hovedkvarter. Ikke ulikt Contras fra Nicaragua og andre grupper som har fått mulighet til militær trening i USA.
Men etter opprøret og NATO-bombingen kom Haftar i konflikt med den vestligstøtta regjeringen, og han har bygd opp sin egen posisjon og maktbase. Kommentatorer sier at mange frykter at Haftar vil etablere seg som en ny Gaddafi.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.