Av Ragnar V. Røed.
Innledningsvis så vil jeg si at denne saken publiseres i forbindelse med 1. mai 2019. Det er ingen nyheter i denne saken, men et forsøk på å gi en kort innføring i temaet og å mobilisere til Rød Første Mai.
Tjen Folket Media har fått melding om fire markeringer for Rød Første Mai i år:
Oslo: 18.00 på Grønland Torg
Bergen: 19.00 på St. Jacobs plass
Trondheim: 17.00 i toppen av Nordre gateAvsnitt
Kristiansand: 20.00 ved kjøpesenteret Slottet
Oppmøte for Rød Første Mai 2019 er klart
Revisjonismen
Kampen mot revisjonismen, mot den falske kommunismen, handler om å avsløre de falske arbeiderlederne før de får sjansen til lede oss til nye grå hverdagslige nederlag eller i verste fall til slaktebenken. Derfor tar vi den dag i dag alvorlig på å kjempe politisk mot partier og grupper som vifter med en rød fane, men som i morgen drar den gjennom den svarteste søla.
Revisjonismen gjør skade i dag ved å opptre som en borgerskapets venstre flanke. De gjør skade ved å begrense og hemme kamper, i stedet for å utvikle og intensivere dem. Men de vil gjøre enda større skade i morgen, når de får regjeringsmakt på løfter de ikke kan holde. I aller beste fall blir de likvidert når de ikke har noe å stille opp med mot borgerskapets høyre fløy. I verste fall blir de selv borgere av aller verste slag, av Krustsjov- og Deng-typen. Revisjonismen er borgerlig ideologi. Det falsk sosialisme. Det er kapitalisme i rød forkledning.
Derfor søker vi ikke prinsippløs enhet med sånne. Derfor insisterer vi på å bygge en bevegelse som er uavhengig av disse. Det norske folkelynnet dyrker enighet som om det var en verdi i seg selv. Det synes dypt rotfesta ikke bare i sosialdemokratiets ”klassekompromiss”, men i selve den norske kulturen. Men enighet har ikke verdi i seg sjøl. Er man enig om å gå feil vei, så går man feil vei. Da er det bedre å være uenige, og så får iallfall noen gå rett vei., selv om de utgjør et mindretall for en stund.
Med en slik mentalitet så er det klart at vi må trampe noen på tærne. Det er virkelig å banne i kirka. Og det er også klart at vi vil virke fremmede for noen. På ”venstresida” er det jo regna som den fremste dyden å ikke støte noen. Mange legger vekk eller skjuler sine egentlige standpunkt, fordi de tror at folk ikke vil forstå dem eller ikke er modne for dem. Det er i våre øyne løgnaktig, falskt og også en form for folkeforakt.
Marx og Engels slo fast at kommunistene ikke skjuler sine hensikter. Og hvordan skulle vi lykkes med våre mål om vi gjorde det? Hvis massene skal frigjøre seg sjøl, må de jo vite hva de driver med. De kommer aldri til å gå dit vi vil, om vi pakker inn budskapet i bomull. Eller de vil gå dit uten oss, med andre som fører an.
Og hvem er det egentlig disse folka vil appellere til, når de vanner ned og fordreier det revolusjonære budskapet? Jo, de vil appellere til de delene av folket som ikke har gitt opp systemet, men som fortsatt har tro på valg og venstrepartier. De vil appellere til dem som tror på reform, som tror på valgløfter, som tror på å ”engasjere” seg innenfor rammene. De vil ikke appellere hovedsakelig til den delen av proletariatet, som ikke tror på borgerskapets valgsirkus. Det er hundretusenvis av mennesker i dette samfunnet, som ikke har store illusjoner om politikere. Mao delte massene i tre – de relativt mest aktive (framskredne), de relativt mellomliggende og de relativt passive (tilbakeliggende). Hans metode for ledelse innebærer å organisere de framskredne og utvikle dem videre, samle de mellomliggende rundt denne kjerna og dra med seg de tilbakeliggende.
Men mange kommunister og ”kommunister” forsøker ikke å lede. De henger etter. Og de forveksler de mellomliggende blant massene, med de framskredne. De tror at arbeideraristokratene og småborgerne som stemmer Rødt, SV og Ap er ”venstresida” og de som må vinnes. De tror disse har ”skjønt mer” enn andre. Når disse egentlig er mellomliggende. De framskredne avviser dette sirkuset. De har ikke tro på det. I dag faller disse ofte ned i apati, uten tro på at det finnes muligheter, fordi de har gitt opp systemet og alle partiene som er en del av det. Vår oppgave er å vise i praksis at mulighetene finnes. Andre av disse blir en del av solidaritetsorganisasjoner, religiøse sekter eller kriminelle gjenger. En del av dem kan finne mål og mening i solidaritetsarbeid eller i jihad. De viser at det finnes mange unge folk som mer enn noe annet, ønsker seg et meningsfylt liv – og er villig til å slåss for det.
Blant disse finner vi mange av massenes mest framskredne, ikke blant kjernevelgerne til de ”rødgrønne”. Vi vil gjerne rive majoriteten av disse med oss også, men å snakke disse etter munnen betyr at vi blir mer tilbakeliggende enn tusenvis på tusenvis av unge framskredne proletarer – som drømmer om mye mer enn mer spenn og større boliglån.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.