Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I en kronikk i Morgenbladet skriver Jostein Henriksen (skribent, fluefisker og redaktør i nettavisen Oppstrøms) en kommentar til en omfattende rapport fra FNs naturpanel (IPBES) om naturens tilstand. Denne kronikken bør man lese i sin helhet, og konklusjonen fra FNs naturpanel må mane deg til kamp mot kapitalismen.
Henriksen skriver:
Tapet av natur truer menneskeheten.
Og:
Det mest oppsiktsvekkende ved rapporten er allikevel ikke skrekkbildet som males av klodens tilstand. (…) rapporten er også krystallklar på hva som skal til for å løse krisen:
Med mindre vi styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst, vil vi ikke engang klare å justere kursen.
Henriksen refererer til rapportens funn, og det kan ikke leses uten en viss sjokkfaktor. Riktignok er det noe «alle vet», at det er enorme miljøproblemer i dagens verden. Det er ikke en nyhet. Men det får ikke konsekvenser nok. Folk kan ikke bare registrere dette, og så gå videre med livet som før. Folk må riste av seg enhver tanke om at det uansett er håpløst, og kaste seg inn i kampen for kloden og menneskeheten.
Henriksen skriver:
Hvordan kunne vi ende opp med politikere som er så nærsynte?
Forklaringen ligger i en ideologi som har kuppet miljøbevegelsen. Allerede på 70-tallet var tankene IPBES-rapporten målbærer, utbredt: Vekst har grenser. Forbruket må ned. Natur må vernes. Men etter hvert som atmosfæren fyltes med karbon utover på 90-tallet, valgte deler av miljøbevegelsen en ny strategi. De snevret inn fokuset og valgte å vie seg fullt og helt til klimaspørsmålet. Perspektivendringen hadde flere gevinster. Ikke bare ble problemet mindre, men løsningene også mye mer appellerende: I motsetning til resten av naturkrisene, kunne nemlig klimakrisen løses med teknologi. Endelig kunne man slutte med moralistisk gnål om reduksjon av forbruk og levestandard og heller snakke om fremtiden: solceller, karbonfangst og elbiler. Dette var noe man kunne selge til allmennheten. Å få noen til å slutte å kjøre bil er bortimot umulig, men hvem vil vel ikke kjøre en Tesla?
Perspektivendringen hadde også et annet fortrinn: For første gang kunne miljøvern spille på lag med næringsinteresser. Det var nemlig masse penger i grønn teknologi og grønn energi.
De ny-grønne var født, og snart hadde de kuppet nesten hele miljøbevegelsen.
Henriksens artikkel kan leses som et nødskrik eller et kamprop. Men uten et marxistisk perspektiv sitter de «gammel-grønne» uten en reell løsning. Den ideologien som beskrives som «ny-grønn» er bare kapitalistisk ideologi som har kapret «klimasaken». Som Marx slo fast er herskernes tanker de herskende tanker i kapitalismen. Borgerskapets perspektiver dominerer den politiske tenkningen. For dem er det ingenting markedet ikke kan løse. Det er en fundamentalisme som kan synes rent religiøs, men som til syvende og sist bare er et spørsmål om klasse.
Klassekamp er motoren som driver samfunnsforandring. Klassekamp som kulminerer i politisk revolusjon er det som har skapt store sprang i menneskenes samfunnsorganisering helt siden klassesamfunn oppsto. Og klassekamp og revolusjon er det eneste som kan rive dagens system opp med røttene.
Miljøkrigere i bevegelsen «Extinction Rebellion» snakker om krig for miljøet. Og det er akkurat det som skal til. Men ikke i overført eller retorisk betydning, som de legger i det. Herskerklassen fører allerede krig mot kloden og menneskehetens framtid. Deres profitt er uttrykk for deres forræderske svik mot sin egen art og den kloden vi er et produkt av.
FN-rapporten slår egentlig fast at kapitalismen ikke er kompatibel med menneskehetens framtid. Kapitalisme krever økonomisk vekst. Det er en fundamental egenskap ved kapitalismen. Eneste alternativ til kapitalisme er kommunisme. Kommunisme er menneskelig fellesskap, planøkonomi, sosial produksjon og fordeling (tilegnelse). Kommunismen vil løse miljøproblemene ved å etablere en harmonisk og bærekraftig produksjon i hendene på massene, i stedet for en liten klasse parasitter.
«Økonomisk vekst» er ikke bare et paradigme eller en idé. Det er som sagt en del av kapitalismen. En nødvendig del av den. Og siden evig vekst er umulig, blir krisene – som er uttrykk nettopp for en slik grunnleggende motsigelse i systemet – en del av den virkelig eksisterende kapitalismen. Sykliske kriser med noenlunde jevne mellomrom, og en allmenn og stadig dypere krise som viser seg i alle sfærer av samfunnet.
Den allmenne krisa i kapitalismen er i dag ikke bare økonomisk, sosial og politisk, den griper ned i menneskenes dypeste indre og i vårt skjebnefellesskap med denne kloden. Men jo mørkere situasjonen er, desto mer strålende blir den framtida som proletariatet skaper med sin kamp for kommunismen.
Climate & Capitalismhttps://climateandcapitalism.com/
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.