Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den 12. desember 2018 publiserte NRK en omfattende reportasje om Norsk Hydros skandaleår i Brasil. Reportasjen gir uvurderlig innsikt i hvordan norsk imperialisme arter seg helt konkret. Norge fremstilles ofte som en uskyldsren stat som ble rik på tørrfisk og olje. Skandalen i Brasil skriver en annen historie.
Dette handler videre om mye mer enn bare Hydro. Det handler generelt om norske selskaper og norsk kapital i den tredje verden. Hydro i Brasil er selvsagt ikke så mye verre, enn Equinor i Nigeria, Telenor i Bangladesh eller Statkraft i Nepal. Revolusjonære i Norge har en viktig plikt i å avsløre den norske imperialismen og rive i stykker glansbildet. Det er en plikt vi har mot verdens undertrykte land og folk, og særlig de som plyndres eller massakreres direkte av norsk stat og kapital.
NRK kaller saken sin “I Hydros bakgård” og reportasjen avdekker hvordan verdens største Aluminiumsverk Alunorte, Norsk Hydros skryteprosjekt i delstaten Pará i Amazonas-regnskogen, er et resultat av systematisk korrupsjon. Ordføreren i byen Barcarena der verket ligger, tjener millioner på driften gjennom sine egne firma. Ordføreren benekter dette kategorisk overfor media, men NRK skriver:
“Siden 2003 har ordførerens selskaper fått kontrakter på til sammen 676 millioner kroner, for utbygging og vedlikehold av Alunorte.Og etter at han ble valgt som ordfører i 2012, i de tre første årene han var ordfører fra 2013 til 2015, tildelte Norsk Hydro ordførerens selskaper kontrakter for 141 millioner kroner.”
Men korrupsjonen er bare en av en serie skandaløse forhold. For eksempel har Norsk Hydro brutt avtalene om naturreservater og driver industri i områder regulert som reservat. Og vi understreker igjen at dette skjer i det som kalles “verdens lunge”; Amazonas-regnskogen:
“Området som Alunorte kjøpte i 1982 er på totalt 4480 hektar. Av dette skal ifølge kontrakten 2497 hektar settes av til et «økologisk reservat», mens 536 hektar skulle settes av til «jordbruksformål».”
Men ordføreren har i ettertid endret de kommunale reguleringsplanene. “Si hva dere vil” sier han til NRK, når han slår fast at de kan gjøre som de vil med disse planene.
Norsk Hydro har kjøpt seg inn i Alunorte og et industriområde som ble etablert da Brasil var styrt av en militærjunta. Området ble opprettet på 1980-tallet og folket som bodde der ble drevet vekk fra jorda. Protester var nytteløse. Nå forsøker etterkommere og folk som ble drevet vekk den gangen å komme tilbake til området. De har for eksempel okkupert deler av landet som Norsk Hydro eier i dag. NRK skriver om “det gamle Tauá-samfunnet som ble visket bort fra kartet på 1980-tallet da Alunorte-raffineriet overtok skogen”. Og de skriver videre:
“Noen av de tvangsflyttede var indianere. Mange var quilombolas – etterkommere av afrikanske slaver som rømte fra plantasjene for flere hundre år siden og fant sin frihet i regnskogen i Amazonas.”
Og de skriver:
“Nazare var bare ei lita jente da hun og hennes familie måtte flytte. Deres hjem og tradisjonelle landområder lå akkurat der Hydro Alunortes raffineri ligger i dag.– Jeg var sju år gammel da vi måtte forlate jorda vår. Traktorene sto allerede der, klare til å meie ned huset og plantene våre. Faren min var analfabet. Selskapet tvang ham til å signere med bare fingrene, sier 44 år gamle Nazare.”
NRK skriver at det er 180 familier som slåss for å få vende tilbake til jorda. Hydros lokale ordfører forsikrer NRK om at Hydro bare kan fjerne disse familiene om de dukker opp på jorda. Det er Hydros jord slår han fast.
NRK skriver også om utslippene og forurensingen. De skriver om at folk har rapportert om helseproblemer og at vannet er blitt farlig å drikke. Miljømyndigheter har lagd en rapport som viser problemene, men Hydro har lagd sin egen rapport som sier at det ikke er slike problemer.
Den nydemokratiske avisa A nova democrazia har skrevet mange artikler og reportasjer fra byen Barcarena. I en av disse skriver de i mars 2018:
“Hundrevis av beboere i Barcarena, et urbant område i Belém, slo opp leir foran Hydro for å protestere mot forurensing av vann.(…) Med bannere og plakater, krevde folket i berørte samfunn en slutt på gruvedriften i regionen, og protesterte mot udugeligheten til lokale politikere”
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.