Av en aktivist.
Veiprising betyr bare fortsatte avgifter som rammer usosialt, og åpner for overvåking og enda større avgiftstrykk. Bompenger og veiprising må avvises som ekstra byrder på massene. Vi må kreve at staten og kapitalen betaler sine egne prosjekter på det vanlige viset, uten ekstraordinære avgifter og spesialskatter.
Bompengesaken er i vinden. I Bergen kan spørsmålet snu opp ned på lokalpolitikken da Folkeaksjonen nei til mer bompenger kan bli største parti i valget. Det har vært mange protester gjennom flere år. Etter flere tiår med stadig mer bompenger skjelver politikerne nå i møte med protestene. Og de foreslår å gå over til veiprising istedet for å finansiere veiprosjekter.
For det første må det slås fast at alle parti er skyldige i de usosiale bompengene. I alle slags kommuner og under alle slags regjeringer har bompengepresset økt på folk. Bompengene rammer de med dårligst råd hardest. De gjør også bysentrum mindre tilgjengelig for folk. Det er ikke underlig at mange bysentre preges av tomme gater store deler av uka.
For det andre er bompenger og alle andre avgifter i sitt vesen usosial beskatning. Det finnes to hovedprinsipp innen skatt og avgifter. Enten betaler man etter hvor mye man har, det vil si at jo mer man har jo mer betaler man. Eller så betaler man for bruk, det vil si jo mer man bruker jo mer betaler man.
Inntektsskatten er i hovedsak som det førstnevnte. Tjener man svært lite betaler man ikke skatt. Tjener man svært mye skal man betale både mer i rene penger, og en større prosentandel. Avgifter fungerer som regel etter det andre prinsippet. Moms betales av det du forbruker, en andel av hver vare du kjøper. Årsavgift betales per bil, og etter størrelse og type bil.
I prinsippet er avgifter flate, det vil si at du betaler det samme uansett inntekt. Det rammer de fattigste hardest. De betaler samme prosent avgift når de kjøper et brød, som når rikfolk kjøper sine matvarer. På dette grunnlaget har kommunister kjempet mot avgifter. Linja man som hovedregel har ført, har vært at avgifter er usosial skatt. Bompenger rammer slik, og det rammer ekstra hardt fordi det også påvirker folks bevegelsesfrihet. Enkelte barnefamilier med lav inntekt og behov for å kjøre og hente i barnehager og på treninger og i jobbsammenheng, kan ende med å bruke ti og tjue prosent av inntekten på bompenger, eller enda mer i ekstreme tilfeller.
Veiprising er ikke et godt alternativ! Politikerne vil utrede veiprising. AP-lederen foreslår dette for å fjerne bommene. Veiprising vil si at man betaler per kilometer man kjører, og etter type vei. Det vil fortsatt ramme de med dårligst råd hardest. Det vil fortsatt legge begrensninger på folks bevegelser, og særlig de som bor utenfor byenes sentrum og har store transportbehov. Og det vil basere seg på en form for overvåking via gps, der bilbruken registreres. At det skal skje anonymt endrer ikke at infrastrukturen for omfattende overvåking blir skapt. Og veien er kort derfra, til at politi og etterretningstjenester krever en måte å bruke dette på.
Hva er så spesielt med veier? Vei og transport er en stor utgift i et land som Norge. Både stat og kommuner bruker mye midler på dette. Men transport utgjør bare 5% av statens utgifter (2018). Til sammenlikning utgjør sykehusene 11% og høyere utdanning og politi utgjør 4%. Og staten går hvert år med enorme overskudd, særlig i pensjonsfondet (oljefondet). Hvorfor må veier finansieres med avgifter? Hvorfor betaler ikke folket i Finnmark ekstra avgifter for de ekstra forsvarsutgiftene som grensa til Russland medfører? Hvorfor ikke avgift på å være syk?
Vi forbinder avgifter med den nyliberale modellen. Man betaler for bruk. Veien blir kort fra å kjøpe tjenester fra private til å «kjøpe» tjenester fra staten. Bommer og avgifter er for eksempel vanlig i USA.
Det er rettferdig å kjempe mot avgiftene på massene. Det er rett å slåss mot at borgerskapet alltid velter byrdene for systemet over på massene. Avgifter rammer særlig proletariatet og de fattigste innen klassen. Bomringer og veiprising rammer særlig de som må bosette seg et stykke fra jobb og andre nødvendigheter, de som ikke kan velge fritt blant boliger, eller de som velger å holde liv i norske bygder og utkantstrøk. Det er korrekt å avvise disse avgiftene, og avsløre politikernes stemmefiske.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.