Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Uværet som rammet østlandet denne uken satte togene ut av spill. Dette er ingen stor nyhet. Pendlere og andre reisende på østlandet har hatt slike opplevelser mange ganger de siste årene, med stengte toglinjer og innstilte tog. Hvorfor må det norske togtilbudet skape så mye irritasjon?
Aftenposten skrev:
Vy klarer ikke å få alle hjem torsdag kveld. Uklart når Østfoldbanen åpner igjen.
En av de reisende sier til avisen:
“– Det er fullstendig sammenbrudd på alle områder, og hverken trafikken eller informasjonen fungerer. Det er veldig fortvilende”
En rekke store forslag er reist de siste årene, for å forbedre jernbanen. Kravet om å bygge ut Nord-Norge-banen for eksempel, slik at det går tog også til Troms og Finnmark. Kravet om å få dobbeltspor på flere strekninger, slik at tog kan passere hverandre uten problemer. Samt enda mer visjonære ønsker om lyntog mellom de store byene.
Men hva får man i stedet? Svaret er innstilte tog som følger av uvær som slett ikke kom som en overraskelse. Svaret er stadig dyrere billetter, slik at toget mellom de større byene kan være like dyrt eller dyrere enn fly. Eller at folk må bruke mer enn 10% av lønna på transport til jobben. Nord-Norge-banen, et gammelt mål, er fortsatt bare en drøm. Finnmarkinger er avhengig av fly, eller de må kjøre i et døgn, for å dra til hovedstaden eller andre deler av Sør-Norge.
Det verste er likevel kaoset innenfor norsk jernbane. Og dette er selvsagt også bakgrunnen for problemene over. Jernbanen er i praksis privatisert. Ikke i den forstand at staten er helt ute av jernbanen, men i den forstand at den er markedstilpasset etter prinsippene for New Public Management. I stedet for ett samlet statlig selskap, er jernbanen og driften av den stykket opp i mange biter og selve togtilbudet er lagt ut på anbud. Nå kjører flere selskaper tog i Norge, blant annet svenske SJ og britiske kapitalister.
Norsk Jernbaneforbund, som organiserer arbeidere innen jernbanen, skriver om forhistorien for dagens situasjon i sin korte historie:
“1995: (…) NSB vedtar omdannelse av Reisebyrå til statseid AS (…)”
“1996: (…) ”Kostølutvalget” foreslår særlovsselskap for NSB og Postverket. NSB (…) Særlovsselskap for Postverket og NSB vedtatt i Stortinget, gjeldende fra 1.12.96. (…)”
Det såkalte “Kostølutvalget” var satt ned av Samarbeidskomiteen der de fremste lederne for Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen (LO) fortsatt møtes annenhver uke. Kostølutvalget skulle “drøfte de store omstillingsutfordringene som de statlige virksomhetene står overfor”, med andre ord drøfte hvordan staten kunne tilpasse statlige selskaper til nyliberalismen.
I samme historiske tekst viser forbundet at omdannelsen av norsk jernbane er skjedd i kamp mot de ansatte. De beskriver en rekke streiker og protester gjennom reformprosessen.
I historien leser vi videre:
“2000: (…) Jernbaneverket splitter produksjon og forvaltning. (…)”
“2003: Bratsbergbanen legges ut på anbud som første banestrekning i Norge. NSB ”får” strekningen etter at Connex tilbud blir avvist. (…)”
“2009: (…) Togtrafikken særlig i Oslo området har stor ustabilitet, grunnet dårlig infrastruktur og materiellmangel. (…)”
“2013: Nytt Jernbanedirektiv legges fram av EU-kommisjonen-Jernbanepakke 4. Foreslår bl.a full kommersialisering av all persontrafikk i EU landene. (…) NSB konsernsjef fremmer et omfattende omorganiserings forslag av norsk jernbane som medfører en oppsplitting av NSB, omfattende konkurranseutsetting av togtrafikken og verkstedriften og opprettelse av et statlig selskap hvor Jernbaneverket og NSB administrative- og planleggende organisasjon smeltes sammen.”
Regjeringen skriver om jernbanereformen:
“De strukturelle endringene i jernbanesektoren ble gjennomført ved årsskiftet 2016/17, da Jernbaneverket ble til Jernbanedirektoratet og Bane NOR, og i april/mai 2017, da Norske tog AS, Mantena AS og Entur ble skilt ut som egne selskaper fra Vy (tidligere NSB). Konkurransene om persontogtilbudene pågår for fullt.”
Og de skriver videre:
“Fordeling av ansvar innen dagens jernbanesektor kan oppsummeres slik:
Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret for togtilbudet og for strategisk planlegging, utvikling av infrastruktur, og helhetlig koordinering av sektoren
Statsforetaket Bane NOR har det operative ansvaret for trafikkstyring, drift, vedlikehold og utbygging av jernbanen og togstasjonene.
Statseide Norske tog AS har ansvaret for å leie ut statens togmateriell til togselskaper som kjører på oppdrag fra staten.
Statseide Mantena AS og andre selskaper vedlikeholder togsettene etter avtale med togselskapene.
Statseide Entur AS har ansvaret for å selge togbilletter og tilby reiseplanlegger og grunnleggende digitale tjenester for all kollektivtrafikk i hele Norge.
Vy, Flytoget, Go Ahead Norge, SJ og andre togselskaper har ansvaret for å kjøre tog på jernbanestrekningene.
Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med at jernbanevirksomhetene oppfyller sine forpliktelser etter jernbanelovgivningen.”
Altså seks (statseide) selskaper, pluss statseide Vy – og private aktører som britiske Go Ahead, roter rundt i jernbanesektoren som tidligere var et samlet ansvarsområde for NSB.
De skriver at poenget med oppsplittingen var og er å bryte opp monopolet innen jernbanen.
Monopolkapitalisme er ikke sosialisme. Det er ikke sosialisme å bevare eller gjenetablere NSB. Men den etterhvert elendige situasjonen innen jernbanen kan ikke sees isolert fra at staten ønsker konkurranse inn i sektoren.
Det kan heller ikke forstås isolert fra utviklingen i kapitalismen. Siden 1970-tallet har den relative høykonjunkturen fra andre verdenskrig blitt avløst av minkende profittrate og stadig sterkere sykliske kriser. Det er vanskeligere å tjene penger og kapitalistene bryter derfor opp de statlige monopolene for å frigjøre kapital fra de faste investeringene.
Denne utviklingen er bakgrunnen for “utfordringene” for statlige selskaper. Og, fasilitert av AP og LO, har disse resignert overfor utviklingen. Resultatet er dårligere tilbud for folk, og ingen nye store investeringer. Det er ikke rom for de enorme investeringene lenger, ikke i denne økonomien. Det er ikke aktuelt å sette profitt på vent i årevis, for å bygge ut og modernisere jernbanen. I stedet ser man sparepakker, kutt, oppstykking, anbudsrunder og ansvarsfraskrivelse – til ansattes og reisendes store frustrasjon.
Mer å lese:
Kraftig lyn og torden skapte kaos på Østlandet
Dette skjer med jernbanen framover
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.