Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er et utdrag fra en tekst som er under utarbeidelse om folkekrigen i Peru.
Perus Kommunistiske Parti (PKP) blir kritisert av fiender, motstandere og av folk som ikke har forstått deres linje og folkekrigen i Peru. Også i det opprinnelig hoxhaistiske tidsskriftet Revolusjon! er en slik kritikk blitt lagt fram på norsk.
Tidsskriftet Revolusjon! og Erakers kritikk
Tidsskriftet Revolusjon! publiserte i januar 2017 en artikkel av Steinar Eraker der PKP anklages for “terror mot folket” og for å være en “kontrarevolusjonær kraft” og et “verktøy for imperialismen”. Artikkelen sier følgende:
“Forholda i Peru var elendige og ein skulle tru at alt låg til rette for eit vellukka opprør. Men Sendero Luminoso hadde ikkje noko analyse av forholda i landet og fatale feil i vurderinga av den væpna kampen gjorde at senderistane blei meir og meir pressa. Det gjekk ikkje lenge før dei stod fram som ein rein terrorgruppe som utførte drap på fagforeiningsfolk, bondeleiarar og aktivistar som var mot deira kamp.”
Han skriver at aktiviteten til PKP falt sammen utover 1990-tallet, og påstår at partiet selv hevder at undertrykkinga fra statsapparatet var årsaken – uten noen kildehenvisning. Han hevder at folket i Peru har et anstrengt forhold til alt som kan kalles sosialistisk politikk og folkelig organisering, på grunn av PKP. Han skriver at PKP ødela “venstresida” og proletariatets klasseorganisasjoner, at de gjennomførte sabotasje “uten mål og mening fra et militært standpunkt”, at de ødela bondesamfunn og gjennomførte massakre. Og han skriver at straffeforfølgelsen av kommunistene i dag “fortjener vår støtte”. Han skriver at en revolusjon aldri kan lykkes ved å tvinge bønder og arbeidere til å delta. Han løfter fram Lucanmarca-massakren for å vise at PKP drev terror mot folket.
Forsøket på “analyse” er at PKP ikke jobbet tett med folket, at de i stedet ville “ødelegge alt og alle som sto mot dem” og at de derfor bare mistet støtte. Han anklager dem for focoisme, en retning PKP alltid advarte mot. Analysen i denne artikkelen er ikke interessant fordi den er grundig eller vanskelig å svare på, men fordi den inneholder en del typisk kritikk mot PKP.
Det må tas som utgangspunkt at forfatteren har et ærlig utgangspunkt, men den er svært banal. Det framstilles som om det skulle ha vært lett å lykkes med en revolusjon i Peru. Forholda skal altså ha vært overmodne for folkekrigen, men PKP skal ha feila fordi de “ikke hadde noen analyse av forholda i landet” og at de skal ha blitt “mer og mer pressa” i folkekrigen. Dette baserer seg rett og slett på tilnærmet null innsikt i Peru eller PKP.
Eraker forklarer heller ikke hvorfor folkekrigen i Peru er den revolusjonære kampen som de siste femti årene har kommet lengst i å true en borgerlig stat! Peru er jo ikke alene om å være modent for revolusjon. Hele den tredje verden preges av de samme elendige forholdene for de dype og brede massene. Hvis det er så “lett” å seire i en revolusjon, hvorfor skjer det ikke hele tida? Og om PKP var så elendige og uten kontakt med massene og virkeligheten, hvorfor har de kommet så mye lenger enn alle andre? Det er store logiske brister i kritikken mot PKP, hos Eraker som hos andre kritikere. Hvis folkekrigen i Peru var et så stort nederlag, hva er da fraværet av revolusjon under kommunistisk ledelse i det meste av verden?
Man må gjerne påstå at PKP hadde en feil analyse, og man kan da legge fram sin egen bedre analyse. Men å påstå at PKP og Gonzalo ikke engang hadde en analyse av forholda i Peru er lett å avsløre som tom retorikk. Norske maoister har nå oversatt den politiske generallinja fra PKP, vedtatt i 1988. Dermed kan man nå lese noe av deres analyse og syntese på norsk. På spansk og engelsk er store mengder artikler kun et google-søk unna. Det er ingen problemer å finne artikler, uttalelser og dokumenter fra partiet med analyse av Peru. Og dette er bare toppen av isfjellet. Det man ikke finner er mengder av interne dokumenter i partiet og bevegelsen, eller mengdene av dels illegale publikasjoner som aldri er blitt digitalisert. Å påstå at de ikke hadde en analyse er så tåpelig at ord blir fattige. Dette var ikke bare en kjempende bevegelse, men en tenkende og skrivende bevegelse, som baserte hele sin aktivitet på en avansert politisk linje og sentralt vedtatte planer.
Videre, om det er slik at forfatteren mener det finnes en enkel og mekanisk forbindelse mellom korrekt analyse og framgang så får forfatteren to forklaringsproblemer. For det første, hvorfor har ikke KPML større framgang? For det andre, hvordan forklarer han at Perus Kommunistiske Parti slett ikke initierte folkekrigen og ble “mer og mer pressa”, men at alle offisielle statistikker, vurderinger, analytikere, etterretningstjenester, historikere og partiet selv konstaterte en markant og rask framgang for folkekrigen? Hva kommer det av at folkekrigen “uten analyse” og med “fatale feilvurderinger i militære spørsmål” begynte på et svært lavt nivå i et begrenset område, og så raskt vokste i kvalitet og kvantitet? At de kunne ekspandere fra et lite område i Andes-fjellene, til hele landet, alle landsdeler og ble en ubestridt trussel og utfordrer til den gamle staten?
Hva kommer det av at folkekrigen fortsatte for fullt helt fram til den ledelsen som ennå var på frifot kapitulerte og gjorde alt den kunne for å likvidere partiet, og at det tilogmed den dag i dag skjer aksjoner av både politisk og militær art i Peru? Dette er det andre forklaringsproblemet; om framgang kommer av god analyse, hvordan kunne PKP ha ingen analyse (og feil teori og ingen oppslutning blant massene!) og likevel ble en trussel mot den gamle borgerlige staten?
Det er umarxistisk å hevde at man må vinne fordi forholda er gode og man har en korrekt linje. En korrekt linje er avgjørende, en forståelse av forholda er avgjørende, men Mao Zedong har slått fast at det likevel er mulig å tape, i det minste forbigående.
Det er ikke farlig å ha manglende innsikt eller oversikt. Ingen kan alt eller vet alt. Og alle begynner med å kunne ingenting. Men man bør ikke paradere sin uvitenhet og det blir en potensielt farlig feil om man lar arroganse stå i veien for å forsøke å lære.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.