Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Josef Stalin var i nesten tre tiår den fremste lederen for Sovjetunionens Kommunistiske Parti, for Sovjetunionen og for den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Rutinemessig blir han svertet på det groveste i borgerlig media.
En stor revolusjonær leder må svertes
Stalin ledet Sovjetunionens sosialistiske oppbygging, som førte landet fra middelalder til atomalder på under tretti år. Han ledet den store krigen mot fascismen, og førte Sovjetunionen til seier mot Nazi-Tyskland, en seier som frigjorde nesten hele Europa fra Hitler-Mussolini-fascismen. Han ledet oppgjør med sosialdemokrater, agenter og høyreopportunister, som truet sosialismen innenfra. Han definerte leninismen som det andre stadiet av proletariatets ideologi. Han bidro selv til denne ideologien med verker om det nasjonale spørsmålet, om sosialismens økonomi, språkvitenskap, revolusjonær strategi og taktikk, filosofi og sosialdemokratisme.
Under Stalins ledelse av den kommunistiske bevegelsen gikk den sosialistiske verden fra å telle ett eneste land (Sovjetunionen) til å utgjøre en sosialistisk leir av Øst- og Sentral-Europa, Sovjetunionen og Kina.
Det er dermed svært forståelig at kommunismens fiender hater Stalin, og bruker alle midler for å sverte hans liv og virke.
Sosialismens suksess og hvorfor lære av den
I artikkelen ‘Sosialisme fungerer best – også i praksis!’ avsløres myten om at sosialisme er en fin tanke men ikke fungerer i praksis. Der ble det skrevet:
«Kort sagt – sosialismen feilet ikke! Sosialismen var en stor suksess. Det er et helt feil spørsmål når folk sier til kommunister, eller kommunister selv spør seg, «hvis sosialisme er så bra, hvorfor funka det ikke i Sovjet?» Det er kapitalismen som svikter folkemassene. Det er kapitalismen som gjør noen få rike, friske og gir dem et langt liv – mens andre fordømmes til fattigdom, sjukdom og vesentlig kortere liv. (…)
Og det er verdt å dvele ved, at sosialismen brakte Russland ut av en forferdelig situasjon der folk kunne forvente å dø som ungdommer – i sult og nød, til en situasjon der man var på nivå med verdens rikeste land i levealder! En fantastisk bragd som gjorde at titalls millioner mennesker fikk lengre og bedre liv enn de ville fått uten.»
Les også denne samlingen av sju utrolige fakta om den enorme utviklingen i Sovjetunionen:
Sju fakta om utviklingen i Sovjetunionen under Lenin og Stalin
I artikkelen ‘De viktigste lærdommene fra den russiske revolusjonen’ skriver en aktivist om hvorfor vi skal lære av den russiske revolusjonen og sosialismen i Sovjetunionen:
“Den historiske rollen til Oktober og Sovjetunionen er enorm, for proletariatet spiller den en enorm rolle – og den har rystet verden til sine grunnvoller, og drevet historien framover med store sprang. Både som symbol, og som praktiske forbedringer og framskritt, må vi løfte fram den russiske revolusjonen og Sovjet-sosialismen som inspirasjon og læremester.”
I artikkelen ’Hva er greia med Stalin’ ble følgende skrevet:
“Det handler egentlig ikke om Stalin men om hele verdenshistorien. Hvem skal ha rett på å skrive historien? Skal vi la folk som er imot kommunisme skrive historien mens vi bare hører på og ukritisk tar det til oss? Ofte sier man «Stalin», men det gjelder ikke bare han, det gjelder hele arbeiderbevegelsen i Russland, som klarte å organisere seg og lage revolusjon og sosialisme. Stalin stod i spissen for dette i flere tiår. I en revolusjonær bevegelse er vi helt avhengig av å lære fra tidligere bevegelser, og da er det ganske lurt å se på de bevegelsene som oppnådde mye. Hva fikk de til og hvordan? Kan vi lære noe av det? Gjorde de feil og kan vi lære noe av det? Det eneste vi har å lære av er historien og dersom borgerlige antikommunister klarer å ta historien fra oss vil vi miste et viktig verktøy i den videre kampen.”
Den massive hetsen mot Stalin kommer ikke kun i form av åpenlys borgerlig propaganda. Historikere i vesten slutter seg også i stor grad denne fremstillingen. De vektlegger gjerne utrenskninger i Sovjet eller det sovjetiske arbeidsleirsystemet (Gulag). Mange er åpne antikommunister. Andre kan være såkalte “frihetlige” og antiautoritære sosialister eller “marxister”. Atter andre bruker folk som Khrusjtsjov som kilde til å bedømme Stalin.
I hvilken kontekst ble sosialismen bygd?
Det kan være nyttig å minne om konteksten, når folk kritiserer utrenskninger og arbeidsleire. Det tiåret disse ofte fokuserer på, er 1930-tallet. Det er verdt å minne om at Sovjetunionen ikke var verdens eneste land på 1930-tallet. Hva skjedde i resten av verden på denne tiden, tiden der historikere, tabloide “historieblader” og stadig nye dokumentarer på NRK, framstiller Sovjetunionen som et helvete?
På 1930-tallet var halvparten av landjorda underlagt det britiske koloniimperiet. Storbritannia hadde gjennom to århundrer kriget og kolonisert seg fram til en unik posisjon. De hadde ikke bare kriget med andre kolonimakter, de hadde gjennomført massakre etter massakre mot befolkningen i koloniene. Folk klager over “diktatur” i Sovjetunionen, men tror disse at innbyggerne i de britiske koloniene hadde noen stemme innenfor dette koloniveldet? Folk klager over sult i Ukraina på 1920-tallet, men hva med sulten i Bengal under britisk kolonimakt? Storbritannias forbrytelser mot menneskeheten overgår tilogmed Nazi-Tyskland, om vi ser på helheten i dette. De begikk overgrep gjennom århundrer, fra Afghanistan til Malaysia, fra opiumskrigene mot Kina til Boerkrigen i Sør-Afrika. En av de fremste, rasistiske og brutale koloniherrene var Winston Churchill, en mann som har statuer og veier oppkalt etter seg her i Norge!
På 1930-tallet kom Hitler til makta i Tyskland. Allerede var Mussolini ved makta i Italia. Og i Spania kjempet etterhvert Franco-fascistene for å gripe makta der. Første mål for alle disse, var kommunistene. Kommunister ble arrestert og internert i leire. De første konsentrasjonsleirene i Tyskland var fulle av kommunister. Hundretusenvis og etterhvert millioner av sosialister og kommunister ble internert. Mange ble også henrettet. Og de vestlige imperialistiske maktene håpet inderlig at Hitler skulle vende sin nye krigsmakt østover og knuse det sosialistiske Sovjetunionen.
På 1930-tallet var nazistenes konsentrasjonleire godt kjent. Forfølgelsen av kommunister var godt kjent, og bifalt av verdens reaksjonære ledere. Og all verdens kapitalistiske stormakter hadde sikkerhetstjenester og etterretningstjenester som arbeidet systematisk mot kommunismen både i egne land og innad i Sovjetunionen.
På 1930-tallet – og den dag i dag – er arbeidsleire hovedformen for fengsler. De færreste ble plassert i en celle med lufting en time om dagen og fire måltider. Vi kjenner bilder og filmatiske framstillinger av ‘chain gangs’ i USA, der fanger i lenker bygger veier og grøfter. I Norge snakket man om “tukthus” og straffarbeid. I Norge ble unge lovbrytere sendt i “arbeidsskole” fram til 1960-tallet. Uteliggere (“løsgjengere”) kunne etter loven dømmes til tvangsarbeid fram til 1970-tallet. Over hele verden ser vi den dag i dag at mange fengsler ser mer ut som arbeidsleire. Og de fengslene som ikke ser slik ut, er gjerne enda verre steder der 100 mennesker kan stues sammen i en alt for liten celle.
På 1930-tallet var den kapitalistiske verden preget av krise. I USA snakker man om ‘den store depresjonen’. Dette er godt kjent, og vi er mange som har sett bilder, hørt sanger eller sett film som skildrer elendigheten særlig på bygda i USA på denne tida. Selvmordsraten økte dramatisk. En svært stor andel av befolkninga var arbeidsløse. I Norge steg den registrerte arbeidsledigheten til over 30% på 1930-tallet, og arbeidsløse arbeidere gikk i ‘hungersmarsj’ fra Trondheim til Oslo i protest mot den kapitalistiske elendigheten.
På 1930-tallet var det ikke bare folk i koloniene og de fascistiske landene som levde under direkte despoti. I USA var det apartheid i sørstatene. Opphevelsen av slaveriet hadde på ingen måte frigjort de svarte fra undertrykking. Segregeringen var lovfestet i mange stater. Det skulle enda tretti år før denne ble opphevet formelt.
Dette er perioden der Sovjetunionens økonomiske og sosiale fremgang er størst! Samtidig var staten en pionér i forby diskriminering basert på hudfarge og kultur. Alle mennesker var etter loven likeverdige i Sovjetunionen. Alle voksne hadde stemmerett, mens stemmerett for kvinner fortsatt var begrenset selv i en del vestlige moderne kapitalistiske land. Sult ble praktisk talt utryddet. Det var ingen arbeidsledighet.
Hykleriet og skammen i den kapitalistiske verdens fremstilling av denne epoken, angrepene på Stalins Sovjet og fortielsen av kolonimaktene sine ville overgrep er et grotesk bevis på hvorledes de herskende tanker er herskernes tanker. Det lages antikommunistisk film om sult i Ukraina på 1920-tallet som settes opp på kino i Norge, samtidig som millioner sulter ihjel her og nå under kapitalismen. Det er skammelig, og det er avslørende.
Stalin var en stor leder, en stor revolusjonær, en stor marxist-leninist. Dette er den korrekte vurderingen av hans rolle i historien.
Flere lenker:
Leve den sosialistiske oktoberrevolusjonen og de dyrkjøpte lærdommene fra den!
SUKP(b)s historie – En lærebok for revolusjonære
Jeltsin sørget for å forfalske Katyn-beviser
Spørsmålet om Stalin og veien fremover
Litt om kampen i Sovjet etter Stalin
90 år sidan Sovjetunionen vart danna
Kvinnene i Sovjetunionen – fullverdige og likestilte innbyggere i sitt land
Stalin – en stor revolusjonær (2009)
Stalin – en stor revolusjonær (2010)
Sosialismens seier – borgerlige medier om Stalins politikk
Stalin på tredjeplass på avstemning om beste russiske leder i 2008
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.