Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Tjen Folket Media har tidligere publisert to artikler signert Ard Kinera på vår engelske side. Kun en av disse er oversatt til norsk:
Forsvar og anvend folkekrigens universalitet!
Vi har tidligere skrevet om denne debatten som er et stridsspørsmål i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Dreiepunktet i debatten er spørsmålet om folkekrig. Venstresiden i den internasjonale kommunistiske bevegelsen hevder at folkekrig er den eneste måten proletariatet kan gjøre revolusjon på. De slår fast at folkekrig er universelt anvendelig.
Høyreposisjonen mot dette, er at folkekrig kun er anvendelig som strategi i den tredje verden. De hevder at i de imperialistiske landene må revolusjonen forberedes hovedsakelig gjennom langvarig lovlydig politisk arbeid, for eksempel gjennom fagforeninger og valgkamper, fram til samfunnet kastes inn i en revolusjonær situasjon som følge av krise og uro. De hevder at først da kan den væpna kampen begynne, og at forberedelsene skal gjøre at denne kan gjennomføres relativt raskt og kanskje tilogmed relativt ublodig.
Venstresida hevder at folkekrigsteorien, slik dens lover og prinsipper ble utarbeidet hovedsakelig av Mao Zedong, er hele det internasjonale proletariatet sin egen militærteori. Mao slår fast at den politiske makta springer ut av geværet. Den som skal ha politisk makt må gripe den med militære midler. Skal proletariatet gripe makta må det skje væpna og under veiledning av en militærteori. Denne kan ikke kopieres fra borgerskapet, men må bygge på proletariatets egen klassekarakter, og proletariatets posisjon i samfunnet. Mao oppsummerte behovet for forskjellig militærteori i prinsippet “dere kjemper på deres måte og vi kjemper på vår måte”.
Den nye artikkelen er kun publisert på engelsk, og den er delt i to deler som begge er lagt ut på Tjen Folket Medias engelske side:
To discard people’s war is to discard the proletarian revolution – part 1
To discard people’s war is to discard the proletarian revolution – part 2
Den todelte artikkelen er signert av Ard Kinera og redaksjonsutvalget for tidsskriftet Røde Fane. Dette er et helt nytt tidsskrift som enda ikke er kommet ut med første nummer. Det bærer samme navn som det historiske tidsskriftet Røde Fane, organ for Marxist-Leninistisk Front i Norges Kommunistiske Parti, samt Bandera Roja som var knyttet til Perus Kommunistiske Parti.
Fra Marx og Engels skrev manifestet for Kommunistenes Forbund i 1848, har den kommunistiske bevegelsen vært internasjonal ikke bare i sitt innhold men også i formen. I sitt innhold slo manifestet fast “proletarer i alle land, foren dere!”. I sin form var manifestet et program for et kommunistisk forbund med medlemmer i flere land. Disse kommunistene sto i spissen for Den første internasjonalen. Denne gikk i oppløsning. En ny andre internasjonale ble stiftet, men denne ble overtatt av reformister og er i dag “Sosialistinternasjonalen” der Arbeiderpartiet er medlem. I 1919 ble Den kommunistiske internasjonalen stiftet i Moskva under ledelse av Lenin. Denne samlet verdens kommunister i én organisasjon. Den kalles også den tredje internasjonalen.
I dag finnes denne ikke lenger, og under Mao ble det ikke gjort et forsøk på å samle verdens kommunister organisatorisk. Senere forsøk er gjort under navnet Revolutionary Internationalist Movement (RIM), men den gangen ikke egentlig som et forsøk på å gjenreise den kommunistiske internasjonalen, som ble formelt lagt ned under andre verdenskrig.
Men selv uten organisasjon er den kommunistiske bevegelsen internasjonal. Proletariatet er én klasse i denne vår verden. Og kommunistene arbeider med innsikt i den historiske loven at enten går vi alle til kommunismen, eller så gjør ingen det. I denne bevegelsen arbeider venstresida nå for å forene bevegelsen under maoismen. Og de arbeider med den forståelsen av maoismen at folkekrigen inngår i denne som en universell, det vil si en i alle land anvendelig, militærteori for proletariatet.
Forskjellige høyrestandpunkt står mot denne samlingen under maoismen. Debatten om folkekrig i de imperialistiske landene, det vil si debatten om hvorvidt folkekrigen er universelt anvendelig, kan ikke forstås annet enn som en del av tolinjekampen mellom høyre og venstre i bevegelsen. Og tolinjekampen i hvert enkelt land kan heller ikke forstås om man betrakter den isolert og ensidig som en lokal eller nasjonal foreteelse.
Revisjonismen og høyreopportunismen faller ikke ned fra himmelen. Den vokser fram fra samfunnets materielle basis og fra klassekampen. Den har sine røtter i det samfunnet vi lever i, i kapitalismens egne og universelle kjennetegn. Det vil si at den må oppstå i alle land, selv om man må slå fast at dens røtter vokser i mest fruktbar jord i de rikeste og imperialistiske landene. Jo større middelklasse, jo større velferd, jo mer materiell velstand, jo mer fristende blir legalismen og reformismen. Dermed blir spørsmålet om folkekrig enda mer potent – og viktig – i et slikt land.
Vi anbefaler våre lesere å studere de nevnte artiklene og debatten de inngår i. Vi håper disse vil bli oversatt til norsk i fremtiden.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.