Av en kommentator for Tjen Folket Media.
NRK melder at forskere igjen slår alarm om klimakrisen. Forskningen viser raskere minking av snø og vinter enn tidligere anslått, og dette vil få enda mer dramatisk effekt på miljøet. NRK skriver:
“Havnivåstigning og tap av økosystemer i havet og langs kysten utgjør en stor risiko for mange menneskers livsgrunnlag. Mange lavtliggende millionbyer og små øystater vil oppleve årlige ekstreme havnivåhendelser i 2050, selv med lave utslipp.”
Klimakrisen og miljøødeleggelsene er systemproblemer. Rotårsaken er i måten produksjonen skjer i kapitalismen. Den har rot i selve den grunnleggende motsigelsen i kapitalismen, nemlig den at produksjonen er sosial mens tilegnelsen er kapitalistisk. Med andre ord betyr dette at produksjonens krefter er blitt enorme og at all produksjon i dag skjer i en enorm sammenhengende prosess. Selv den minste forbruksvare går gjerne gjennom mange hender og maskiner før den fraktes over mange landegrenser for å selges i en butikk. Produksjonen er altså samfunnsmessig, og blir mer og mer slik.
Samtidig er makten over den i hendene på kapitalistene. Motivet deres for å produsere er å øke sin kapital gjennom å få profitt. Og de øker sin profitt ved å selge mer og mer varer til forbrukerne. De er avhengig av vekst, av voksende produksjon av stadig flere varer, for å fortsette å øke profitten. Og de konkurrerer med hverandre hele tiden. Den som taper konkurransen går konkurs.
Dette er kapitalismen i et nøtteskall, og det er lett å se hvordan den i seg selv utfordrer tålegrensen til jordkloden. Kapitalismen krever evig vekst. Men jorda vokser ikke. Smertegrensen er nådd for lenge siden, og det kapitalistiske samfunnet er ikke lenger bærekraftig. Det vil si at det relativt raskt er i ferd med å spise opp seg selv. Problemet for menneskeheten er at det samtidig ødelegger vårt livsgrunnlag, våre hav, våre skoger, at den utrydder andre arter og i dreper millioner av mennesker med tørke, ekstremvær, problemer for fiske og jordbruk, dårlig drikkevann og så videre.
Det finnes midt i dette en tendens blant enkelte til å fornekte at menneskelig aktivitet, det vil si det kapitalistiske systemet, endrer klimaet. De tror forskerne lyver. De forstår ikke vitenskapen bak. Og de hevder hardnakket at selv med de ekstremt mektige produktivkreftene systemet i dag har til rådighet, gjør dette ikke noe med klimaet på jorda. Ingen kan tvinge disse til å endre ståsted, men det finnes en rekke vitenskapelige kilder som forklarer det disse ikke tror på. For eksempel denne:
Derfor tar klimaskeptikeren feil
Der er det lenker til kilder, blant annet som underbygger denne påstanden:
“klimaendringer i et tempo som vi ser nå, har aldri skjedd før. Dette vet vi fra borekjerner tatt av is som er opp mot 800 000 år gammel. Prøvene gir oss svært nøyaktig oversikt over historiske temperaturvariasjoner og nivået av CO2 i atmosfæren gjennom mange tusen år, fordi vi kan analysere hva luftboblene i isen inneholder. Mønsteret er klart: Når CO2-nivået øker, øker også temperaturen.”
I dag reiser mange mennesker seg fra apati og oppgitthet for å kjempe mot klimaendringene. Men en human løsning finner vi bare i en planøkonomi i hendene på massene. Om problemet skal løses ovenfra av kapitalister og byråkrater, må vi frykte at løsningene de kommer fram til vil skyve verdens fattigste enda dypere ned i nøden. En kapitalistisk løsning vil være å la massene tynes enda hardere, slik at profitten kan opprettholdes selv med store kutt i utslipp. Et illustrerende bilde på dette, er fattige barbeinte kongolesiske barn som utvinner koltan til elbil- og iphone-batterier fra gruver der både helse, miljø og sikkerhet er fremmedord. Slik er kapitalistenes “løsning”, men den er ikke vår løsning.
Videre har tempoet og initiativet – eller mangelen på sådan – de siste førti årene vist nøyaktig hvor fåfengt den grønne kapitalismen er. Har vi førti nye år til rådighet, med samme vekst i utslipp tross alt prat om det motsatte? For det må understrekes at miljøproblemene, inklusive klimakrisen, har stått på agendaen siden 1970-tallet, og særlig 1980-tallet. På 1990-tallet var det også en bølge av miljøengasjement. Men hele tiden har problemet vokst. Slik det vokser den dag i dag, tross politikernes bekymrede miner og løfter til velgerne.
Hvor mange flere tiår skal dette fortsette?
Svaret er at den sosialistiske revolusjonen er løsningen på klimakrisen. Klimakrisens rot ligger i kapitalismens grunnleggende utviklingslover. Systemet er problemet. Og løsningen er revolusjon og systemskifte. Dette er standpunktet kommunistene vil forfekte i miljøkampen. Det er en skjebnekamp som flyter sammen med proletariatets kamp mot borgerskapet, som bekker blir til elv. En mektig brusende elv som river ned dette systemet og bereder grunnen for en ny og bærekraftig verden.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.