Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den proletariske bevegelsen er en bevegelse gjennom tid og rom. Høyreopportunister forsøker ofte å avskrive historien på samme måte som de vil isolere seg nasjonalt. De ønsker verken å være en del av bevegelsen internasjonalt eller se den i sin riktige historiske kontekst.
Vår klasse, proletariatet, er en internasjonal klasse. Og det er en klasse med en lang og stolt historie. Den er generert gjennom denne historien, og særlig gjennom klassekampen. Gjennom denne blir klassen ikke bare en klasse ‘i seg selv’ men også ‘for seg selv’. Med andre ord, slik blir proletariatet klassebevisst.
Å være klassebevisst er ikke bare å være bevisst at man er en klasse adskilt fra andre klasser. Det er ikke engang å bare det å være bevisst at man som klasse har motsatte interesser av borgerskapet. Det innebærer også å være seg bevisst proletariatets historiske rolle; å smadre kapitalismen gjennom revolusjon, å etablere seg selv som herskende klasse ved å ta den politiske makta, og å avskaffe alle klasser gjennom å skape en kommunistisk verden.
I kampen for klassebevisstheten, og for hele den proletariske bevegelsen, er den historiske bevisstheten viktig. Gjennom merkedager og markeringer, lever store kommunister og bevegelsens martyrer videre. Deres innsats og ofre slutter ikke å øve innflytelse på virkeligheten, så lenge det finnes en bevegelse som kjemper i deres ånd, markerer dem og løfter dem fram som lysende eksempler for nye generasjoner av kjempende revolusjonære og proletarer.
I høst og vinter er det en rekke merkedager som kan markeres med informasjonsmøter, seremonier, propaganda eller aksjoner. Fødselsdagene er tradisjonelt ikke blitt markert i den kommunistiske bevegelsen, men disse er likevel gode anledninger til å gjøre seg og andre kjent med store kommunistiske ledere.
Innhold
21. september – Indias Kommunistiske Parti (Maoistene), CPI (Maoist), ble stiftet (2004)
For et stort massemøte av kadere, krigere og masser ble Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) erklært stiftet den 21. september 2004. Dette var resultatet av en lengre prosess av tolinjekamp og samarbeid mellom ‘Maoist Communist Centre of India’ og ‘Communist Party of India (Marxist-Leninist)[People’s War]’. Begge parti hadde røtter i den såkalte Naxalbari-bevegelsen på 1960-tallet, der millioner av særlig fattigbønder reiste seg i revolusjonær kamp, inspirert av den kinesiske folkekrigen og kulturrevolusjonen, og Communist Party of India (Marxist-Leninist) ble konstituert. Partiet fører folkekrig, som er en fortsettelse av uavbrutt væpna kamp siden 1960-tallet.
24. september – Formann Gonzalos Tale (1992)
Formann Gonzalo ble vist fram for verdenspressen i et forsøk på å fornedre ham og bevegelsen. I stedet gjorde han denne hendelsen til en stor seier midt i motgangen. Han holdt sin siste tale for Perus folk, for krigerne i folkehæren og de kommunistiske kaderne, der han sa at folkekrigen måtte fortsette og at arrestasjonene av han og andre ledere kun var en krok på veien. Se hele talen her med norsk tekst:
1. oktober – Formann Mao proklamerer Folkerepublikken Kina (1949)
Gjennom en langvarig folkekrig kunne det kinesiske folket kaste japanske, britiske, franske, amerikanske og tyske imperialister ut av landet, knuse føydalherrene og nasjonalistpartiet Koumintang (KMT), og etablere folkerepublikken Kina. Verdens mest folkerike land ble en del av den sosialistiske leiren av sosialistiske, folkedemokratiske og nydemokratiske land. Formann Mao proklamerte denne historiske seieren for verdens folk den 1. oktober på den himmelske freds plass i Beijing. Se deler av seremonien her, med engelsk teksting:
Mao Zedong 毛泽东 declares the Peoples’ Republic of China 1949 (Engsub)
4. oktober – Krigsfangenes dag, Peru. (1985)
Perus Kommunistiske Parti skriver om president Alan Garcia og da han kom til makta i den gamle staten i Peru:
“I hovedstaden av republikken har han iverksatt to folkemord mot krigsfanger, det første var den 4. oktober 1985, hvor 30 militante og stridende ble utslettet i Luriganchos-kampens skinnende skyttergraver. Dette knakk imidlertid ikke den heroiske motstanden til krigsfangene, som med deres blod grunnla Krigsfangenes dag.”
Dette skriver de i militærlinja til partiet. Gjennom folkekrigen i Peru gjennomførte den gamle reaksjonære staten en rekke massakre. Militær, politi, dødsskvadroner og paramilitære brukte tortur, voldtekt, massakre og bestialske henrettelser i desperat kamp mot folkekrigen. Urfolk ble tvangssterilisert for å hindre dem i å føde flere kommunister. Massakrene i fengslene viser både hvor skruppelløs den gamle staten var, og hvor heroisk de fengsla krigerne av folket kjempet i mot.
De 30 krigsfangene i Luriganchos ble brent levende.
4. november – Norges Kommunistiske Parti ble stiftet. (1923)
I 2018 skrev to aktivister følgende:
“Den 4. november 1923 ble Norges Kommunistiske Parti (NKP) stiftet. Det er i år 95 år siden. Det finnes en organisasjon som fortsatt bruker dette navnet, men dette er ikke lenger et kommunistisk parti. Derfor er den viktigste oppgaven for kommunister å gjenreise Norges Kommunistiske Parti, å organisere og stifte dette partiet på nytt, denne gangen som et maoistisk parti.”
4. november er en markeringsdag for proletariatets eget parti i Norge, som en del av den internasjonale proletariske bevegelsen, for å gjenreise dette som et maoistisk militarisert parti.
28. november – Friedrich Engels sin fødselsdag (1820)
Friedrich Engels var den nærmeste kameraten til Karl Marx gjennom hele hans politiske liv. Engels bidro på uvurderlig vis til marxismen-leninismen-maoismen, gjennom en rekke udødelige verk.
3. desember – Formann Gonzalos fødselsdag (1934)
Formann Gonzalo er vår tids største kommunist. Under hans store ledelse ble Perus Kommunistiske Parti rekonstituert og rekonstruert. Den 17. mai 1980 initierte de folkekrigen i Peru, og i 1982 definerte de maoismen som et tredje og høyere stadium av proletariatets ideologi. De kjempet for å bringe maoismen i kommandoen for den proletariske verdensrevolusjonen og utviklet Gonzalos tenkning som den veiledende tenkningen for revolusjonen i Peru, med universelt anvendelige bidrag til maoismen.
18. desember – Josef Stalin sin fødselsdag (1878)
Josef Stalin var den ubestridte lederen for Sovjetunionen, verdens første sosialistiske stat, og hele den internasjonale kommunistiske bevegelsen i tre tiår. På hans vakt ble fascismen knust og det ble opprettet en sosialistisk leir i en tredjedel av verden. Kommunistiske parti ble organisert og konstituert over hele verden, og de hadde enorm prestisje og popularitet blant proletariatet og folket. Han bekjempet høyreopportunismen og den borgerlige agentvirksomheten i dens mange former; sosialdemokratisme, nasjonalsjåvinisme, anarkisme og trotskisme, og han bidro til marxismen-leninismen-maoismen i både teori og praksis.
26. desember – Formann Mao sin fødselsdag (1893)
Etter Stalins død var det etterhvert tydelig at Mao Zedong var sin tids største revolusjonære. Han hadde ledet den langvarige folkekrigen i Kina til seier. Nydemokratiet ble etablert, der Kinas folk kastet av seg “de to fjellene” som knuget dem; føydalismen og imperialismen. Deretter gikk landet direkte over i den sosialistiske oppbyggingen. Mao ledet kampen mot den gjeninnførte kapitalismen i Sovjetunionen og mot Khrusjtsjovs høyreopportunistiske linje. I Kina selv ble den store proletariske kulturrevolusjonen igangsatt for å bekjempe revisjonistene i det kinesiske partiet. Dette ble historiens største revolusjon til denne dag, med over 500 millioner mennesker involvert, for å utbre proletariatets diktatur på alle områder i samfunnet.
Formann Mao videreutviklet proletariatets internasjonale ideologi innenfor sine tre bestanddeler; filosofien, økonomien og sosialismen. Dermed ble denne løftet til et nytt og høyere nivå; marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen. Se en dokumentar om Mao her:
Mao Zedong: Vår Tids Største Revolusjonær
26. desember – Filippinenes kommunistparti (CPP) ble rekonstituert (1968)
I 1968 ble Filippinenes Kommunistiske Parti (CPP) rekonstituert som et parti basert på marxismen-leninismen Mao Zedongs tenkning. Leder for rekonstitueringen var José Maria Sison, sa kjent under partinavnet Amado Guerrero. I 1969 begynte de en langvarig folkekrig gjennom folkehæren New People’s Army (NPA) og seinere ble enhetsfronten NDF etablert, som en front for nydemokratisk revolusjon under partiets ledelse. Folkekrigen fortsetter den dag i dag, over hele Filippinene.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.