Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Vi har oversatt denne viktige teksten fra redaksjonen for ‘El Maoista’. Vi har oversatt til norsk fra den uoffisielle engelske oversettelsen utført av de tyske kameratene i ‘Dem Volke dienen’ og fra den spanske originalen. Vi oppfordrer kamerater til å studere denne i sammenheng med andre viktige tekster i den internasjonale kommunistiske bevegelsen og tolinjekampen om maoismens innhold.

Eventuelle feil eller mangler i oversettelsen er vårt ansvar.

Proletarer i alle land, forén dere!

Tving gjennom maoismen i kommandoen og som veiledning for den proletariske verdensrevolusjonen

“‘I dag er det kun én realitet; de samme pådriverne til første og andre verdenskrig forbereder nå en tredje ny verdenskrig. Vi bør vite dette, og at vi som barn av en undertrykt nasjon er en del av opprøret. Vi kan ikke tolerere dette! Nok imperialistisk utnytting! Vi må gjøre ende på dem! Vi er av den tredje verden, og den tredje verden er grunnlaget for den proletariske verdensrevolusjonen, på én betingelse; At de kommunistiske partiene fører og leder. Dette er hva vi må gjøre! (…)‘ å understreke viktigheten av at de undertrykte nasjonene vil være senter for den proletariske revolusjonen og den umiddelbare nødvendigheten av å generere maoistiske kommunistpartier som utvikler folkekrig for den nye store bølgen av verdensrevolusjon som tvinger gjennom maoismen i kommandoen og som veiledning.”

(Discurso del Presidente Gonzalo del 24 de septiembre de 1992)

I anledning denne høytidelige feiringen av 27-årsjubileet for formann Gonzalos tale, hilser vi ideologien vår, marxismen-leninismen-maoismen, det internasjonale proletariatet og folket i verden, som når de kroppsliggjør maoismen, har skapt sine kommunistiske partier for å med folkekrig tvinge den [maoismen] gjennom i kommandoen og som veiledning for den nye store bølgen av verdensrevolusjon som garanterer dens seierrike marsj og knuser revisjonismen for å feie imperialismen og reaksjonen vekk fra jordens overflate.

Vi hilser formann Gonzalo, den store lederen for kommunistpartiet i Peru og den peruanske revolusjonen, som i hendene på reaksjonen, i absolutt isolasjon ved marinebasen i Callao, med den faste og stålsatte viljen til en stor kommunistisk leder, trosser alle vanskeligheter og holder stillingen i den største skinnende skyttergraven i folkekrigen. Formann Gonzalo har skapt Gonzalos tenkning som den kreative bruken av marxismen-leninismen-maoismen i den peruanske revolusjonen, en tenkning som er uunnværlig for jordens kommunister for å forstå maoismen.

Ved denne strålende anledningen stadfester vi nødvendigheten av at kommunistene bruker maoismen med de universelt anvendelige bidragene til formann Gonzalo på en kreativ måte i hver enkelt konkrete revolusjon.

Vi bekrefter at av alle bidragene fra formann Gonzalo til verdensrevolusjonen, er det to som er uatskillelig knyttet sammen. Under han ble maoismen definert og folkekrigen i Peru ble initiert og utviklet. Dermed ble riktigheten og den universelle anvendeligheten av maoismen og folkekrigen bevist. Dette ble anerkjent av partiets øverste organ og høyeste nivå, av den første kongressen for Perus Kommunistiske Parti (PKP) [avholdt i 1989, oversetteren] og ble fremmet kampen for maoismen helt fra 1982 for å gjøre den anerkjent som det nye, tredje og høyeste stadiet av marxismen. Dette er årsaken til at kampen for maoismen og kampanjen for å forsvare livet til formann Gonzalo er ikke kan skilles fra hverandre.

I denne høytidelige feiringen av 27-årsjubileet for formann Gonzalos tale, uttrykker vi våre hilsener til PKP og dets kamp for dens generelle reorganiseringen i og for folkekrigen, som ved å bruke den store ledelsens tale som et våpen i kampen som føres av kommunistene, krigerne og massene, har oppfylt sine oppgaver.

Vi mener også at det er uunnværlig å fulle av entusiasme hilse formann Gonzalo og PKP i den kommende feiringen av 30-årsjubileet for den første kongressen i Perus Kommunistiske Parti, en marxistisk kongress, en marxist-leninist-maoistisk Gonzalos tenkning-kongress som, etter flere tiår med utrettelig kamp for proletariatet i Peru, etablerte denne store milepælen som en seier for den peruanske revolusjonen og for verdensrevolusjonen, som bare kunne vinnes gjennom folkekrigen. De reiste til topps de for alltid skinnende fanene til Marx, Lenin og formann Mao, tre seiersfaner som alltid vil bæres med fast grep i hendene til det internasjonale proletariatet som hver av oss er en livlig del av.

For oss er dette en utmerket anledning til å gjøre en evaluering av kampen for anerkjennelse av maoismen, av hvordan den kroppsliggjøres blant verdens folkeslag, og hvordan kampen føres videre for å skape maoistiske kommunistpartier for å utvikle folkekrig og gå videre til å kommandere den nye store bølgen av verdensrevolusjonen.

Marxismen har ikke tatt et eneste steg framover i sitt liv, eller oppnådd noe som helst, annet enn med kamp. Maoismen, som marxismens tredje stadium, verken er eller kan være et unntak. Det er og vil fortsette å være hardt, langvarig, komplisert og vanskelig. Den kan aldri tvinge seg gjennom spontant. Betingelsen er å knuse revisjonismen i sine forskjellige uttrykk. Siden 1982 da PKP innledet kampen for maoismens anerkjennelse, har vi kommet langt og enda lenger etter den første kongressen, som er en stor seierrik milepæl på denne veien. Og deretter fikk den sin, i det minste formelle, anerkjennelse av RIM i 1993 [i en erklæring fra disse, oversetter].

Hvis vi ser på den internasjonale situasjonen som en helhet, øker forråtnelsen av imperialismen mer for hver dag som går. Dette bekrefter at den er i sin endelige kollaps og at den vil feies vekk av verdensrevolusjonen gjennom folkekrig. Revolusjon er den historiske og politiske hovedtendensen i verden i dag og verdensrevolusjonen har gått inn i fasen av strategisk offensiv.

Imperialismen, hovedsakelig yankee-imperialismen som er verdens eneste og hegemoniske supermakt, i en tilstand av samarbeid og konkurranse med sine imperialistiske rivaler, utvider og utdyper sine aggressive kriger mot og plyndring av for det byttet som de undertrykte landene utgjør. Slik arbeider de for å erobre eller befeste posisjoner og sikre sitt verdenshegemoni for alltid.

Men imperialismen marsjerer i dag bare fra nederlag til nederlag mot motstanden fra folk, nasjoner og land som kjemper for revolusjon, frigjøring og selvstendighet.

Massene i de undertrykte landene reiser seg i en kraftig storm og gir den imperialistiske aggressoren og dens lakeier presise og kraftige slag, slik patriotene i Jemen i disse dager har satt fyr på yankee-lakeiene i det saudiske monarkiet. Reaksjonen bare skjerper revolusjonen og den nye store bølgen av verdensrevolusjon utvikler seg videre. Det er rett å gjøre opprør!

Mens imperialismen synker ned i kriser og kriger av alle slag, går maoismen framover for å lede denne nye store bølgen ved å generere maoistiske kommunistpartier som initierer nye folkekriger, i kjølvannet av folkekrigene som allerede utvikler seg i India, Peru, Filippinene og Tyrkia. Utviklingen av disse folkekrigene viser at de væpnede kampene i de undertrykte nasjonene, fungerer som sjokkstyrken til den marxist-leninist-maoistiske revolusjonære motoffensiven, som er i ferd med å beseire den generelle kontrarevolusjonære offensiven som ble sluppet løs på begynnelsen av 1990-tallet av yankee-imperialismen.

Med folkekrigen knuses den nye revisjonismen, med dens uttrykk som LOD [den høyreopportunistiske linja, oversetter] i Peru, den såkalte «prachandaismen» og «avakianismen» og så videre. Disse er alle sammen uttrykk for den generelle kontrarevolusjonære offensiven som en antimaoistisk motstrøm som forsøker å holde tilbake den proletariske verdensrevolusjonen. Den nye revisjonismen angriper marxismen, partiet, sosialismen og proletariatets diktatur, men den konsentrerer sitt angrep i å fornekte folkekrigen som en vesentlig og integrert del av maoismen.

Vi har gjort fremskritt i å knuse den nye revisjonismen i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, men den nye revisjonismen har fortsatt en viss innflytelse gjennom sentristiske og likvidatoriske tendenser, og av den grunn må kampen mot den fortsette og fordypes.

Utviklingen av folkekrigene i India, i Peru, Filippinene og Tyrkia viser maoismens forvandlende kraft og folkekrigens uovervinnelighet. De tjener som eksempel for de forskjellige væpnede kampene som utvikles i verden i dag for å forvandle dem til folkekriger ledet av kommunistpartiet.

Folkekrigen ledet av det maoistiske kommunistpartiet i India er av stor betydning for verdensrevolusjonen på grunn av landets beliggenhet, størrelse og de indiske massenes enorme vekt. Den seierrike utviklingen har innflytelse hver dag, ikke bare i Sørøst-Asia, men over hele verden. Den er også spesiell på grunn av den historiske sammenhengen med det sosialimperialistiske Kina, og dette skjer allerede. Maoistene i Kina kjemper for å rekonstituere partiet som revisjonismen kapret, og for å gjeninnføre sosialismen med folkekrig.

Perus Kommunistiske Parti, med fast forankring i det store lederskapet til formann Gonzalo og Enhetsgrunnlaget til partiet (BUP) [som består av partiets grunnleggende dokumenter og av partiets politiske generallinje, oversetter.] stadfestet av den første partikongressen og i alle partidokumenter og arrangementer, har utviklet sin generelle reorganisering i og for folkekrigen. De knuser den revisjonistiske og kapitulasjonistiske høyreopportunistiske linja (LOD) som ble dannet i fengslene med støtte fra CIA og den peruanske reaksjonen med en svart og svikefull linje mot formann Gonzalo, enhetsgrunnlaget, partiet og folkekrigen. De knuser også en “venstre”-opportunistisk linje mot maoismen, partiet og Gonzalos tenkning, ledet av «José» og kompani, vasaller for forhandlinger og betalte forræderier på vegne av reaksjonen. PKP slår tilbake disse angrepene mot maoismen, lederskapet, formann Gonzalo, partiet, folkekrigen, den nye makta og den uavbrutte demokratiske revolusjonen fram til kommunismen, og de går videre i den generelle reorganiseringen av partiet i og for folkekrigen.

Kommunistene går videre i oppgaven med å rekonstituere eller konstituere de kommunistiske partiene, midt i klassekampens storm og brann, midt i tolinjekampen, og i mange tilfeller med den kvaliteten at dette oppfylles midt i væpnet konfrontasjon mellom revolusjon og kontrarevolusjon.

I denne kampen for kommunistpartiene, løfter vi fram fremgangen i rekonstitueringen av partiene i Latin-Amerika som i Brasil, Ecuador, Mexico, Chile, Colombia og så videre. Vi går framover i arbeidet for å rekonstituere kommunistpartiet i USA selv, i selve buken til monsteret. Vi går framover i de imperialistiske landene i Europa, som i Frankrike, Østerrike, Tyskland, Norge og så videre. Vi går framover i Tyrkia, der partiet knuser høyrelikvidasjonismen, en avgjørende viktig oppgave da dette er en dør inn til det utvidede Midtøsten. Våre markeringsdager og kampanjer har hatt innvirkning selv i Asia og Afrika. Det er ekstremt viktig å fortsette å utvikle den internasjonale kampanjen for å støtte folkekrigen i India. Med møtene av partier og organisasjoner som ble holdt i Latin-Amerika og Europa har vi gjort fremskritt i å forene venstresiden og overvinne splittelsen i den internasjonale kommunistiske bevegelse. Vi lærer å opptre samlet i forskjellige land og kontinenter, som en forent styrke med felles retning på grunnlag av ideologisk og politisk samling.

Alt dette gir oss solid grunnlag for den internasjonale kommunistiske bevegelsen for å marsjere framover til en ny internasjonale. Dette viser seg i innkallingen til den forente maoistiske internasjonale konferansen [på spansk forkortet CIMU, oversetter.] for å konstituere en ny organisasjon av det internasjonale proletariatet som garantert vil være et slag for den generelle kontrarevolusjonære offensiven til imperialismen og verdensreaksjonen, så vel som mot revisjonismen og all opportunisme.

En ny internasjonal organisasjon av proletariatet vil påta seg som hovedoppgave å kjempe for å tvinge gjennom maoismen i kommandoen og som veiledning for den proletariske verdensrevolusjonen, som tjener konstitueringen og rekonstitueringen av marxist-leninist-maoistiske kommunistpartier over hele verden og initieringen, utviklingen og koordineringen av folkekrigene i verden for å rekonstituere den kommunistiske internasjonalen.

Lenge leve formann Gonzalo!

Foren dere under maoismen!

Folkekrigen vil uunngåelig seire!

Redaksjonen for magasinet El Maoísta

24. september, 2019