Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I ukesvis har det vært opptøyer og protester i Libanon. De begynte da myndighetene varslet en skatt på appen Whats App, men retter seg mot alle økonomiske problemer og hele regjeringsformen i Libanon. Landet har i mange år vært i en dyp økonomisk krise, og nå reiser folk seg i protest.
Innledningsvis må det også bemerkes at det var store protester og opptøyer i 2005, i 2006-2008 og i 2015-2016.
Landets økonomi har vært i tilbakegang siden den sykliske krisa i kapitalismen rundt 2008, som store deler av verden, blant annet Libanon, slett ikke har kommet seg fra. Det har vært en rekke kriser i landet og like før protestene og opptøyene brøt ut, hadde regjeringen ikke bare lagt en skatt på internett-telefoni, men på hvete og bensin, og landet var preget av dollar-krise og skogbranner som kunne vært forhindret.
Iranske myndigheter hevder at opprøret i Libanon, og også i Irak, er infiltrert og påvirket av yankee-imperialismen og CIA. Irans nærmeste allierte i Libanon er partiet/militsen Hizbollah, som dels har forsøkt å profittere på opprøret og dels har gått mot det.
Rett til å gjøre opprør
De tyske kameratene i Dem Volke dienen skriver:
“Tretti år etter slutten på den 25-år lange borgerkrigen er situasjonen i Libanon svært komplisert. (…) Massene har rett til å gjøre opprør. Deres lidelser øker under et byråkratkapitalistisk system der makt og penger deles mellom noen få familier som representerer religiøse grupper.”
De beskriver hvordan myndighetene har mislyktes med å få skogbranner under kontroll og hvordan det politiske systemet i Libanon er utsatt for utenlandsk intrigemakeri. Stormaktene kjemper om innflytelse i Libanon, og bruker splittelsene mellom 18 forskjellige religiøse retninger i landet til å forsøke å sette folk opp mot hverandre – å “splitte og herske”.
Mindre enn Buskerud og 2 millioner flyktninger
Libanon hadde per 2016 omtrent 6 millioner innbyggere. Altså flere enn Norge, selv om Libanon bare er 10.000 kvm stort, knapt større enn Rogaland og langt mindre enn de fleste norske fylker.
Per 2016 ble det anslått at 1,5 millioner hadde flyktet til Libanon fra krigen i Syria. 1 million av disse ble registrert av FN før de sluttet å føre denne oversikten. FN anslår også at det kan være 450 000 palestinske flyktninger i Syria. Det har vært palestinske flyktningeleire som praktisk talt er blitt byer i Libanon helt siden fordrivingen fra og med 1948 da Israel ble opprettet.
Rettferdig opprør og imperialistisk innblanding
De tyske kameratene skriver om rettferdige årsaker til opprøret, men påpeker også at det er strømninger som hyller vestlige imperialister blant de som protesterer, og at dette etterlater en “vond smak” i munnen. De skriver:
“Folket må befri seg selv. For å gjøre det kan de ikke bli en marionette for imperialistiske (super-)makter.”
Med andre ord ser vi et opprør i Libanon som likner opptøyer i land som Hong Kong og Irak, eller det første opprøret mot Assad i Syria. Det stilles fullstendig rettmessige krav, massene reiser seg mot undertrykking og utbytting, men imperialistene fisker i rørt vann for å utnytte instabiliteten til å flytte fram sine posisjoner. Der de vestlige imperialistene fortier opprør hos sine allierte og lakeier, der de støtter den brutale undertrykkingen av massene som vi ser i Frankrike, Chile eller Catalonia, så nører de heller opp under opprør mot regjeringer de ikke liker.
Dette er ikke noe nytt, slik har det vært så lenge stormaktene har spilt sitt spill og kjempet om makt og innflytelse. Det endrer ikke vår innstilling til massenes kamp, men vi må se aspektet med imperialistenes intriger og innblanding, og ta til orde for å bekjempe dem alle.
En maktbalanse under press
Den råtne politiske regjeringsformen i Libanon baserer seg på en maktbalanse og en deling mellom religiøse grupper, som i praksis har gitt Syria og Iran en viss innflytelse. Den sjiamuslimske Hizbollah-militsen for eksempel, har tette forbindelser til Iran. I dette perspektivet er det interessant at et av kravene som settes fram i opprøret, og dekkes av vestlig media, er kravet om en regjeringsform som ikke baserer seg på å dele regjeringsmakten mellom religiøse grupper.
I dag er det slik at det er krav i grunnloven til Libanon at statsoverhodet må være maronittisk kristen, mens regjeringssjefen må være sunnimuslim og parlamentslederen må være sjiamuslim. Parlamentet i Libanon domineres av partier som i stor grad baserer seg på nettopp disse – og andre – religiøse grupperinger i befolkningen.
Libanons historie mellom stormaktene
Libanon ble fransk koloni etter at det Ottomanske riket var på den tapende siden i første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble landet formelt selvstendig, men med sterke bånd til USA og europeiske stormakter. Fra 1975 til 1990 var det krig i landet, hovedsakelig mellom USAs og Israels allierte blant kristne partier på en side, og muslimske, panarabiske og venstreorienterte grupper med støtte av Sovjet og Syria på den andre siden. Både Israel og Syria okkuperte deler av Libanon i løpet av krigen. Krigen i dette lille landet krevde langt mer enn 100.000 liv.
For folk i Norge er krigen i Libanon nærmere enn mange andre kriger, siden det norske militæret deltok i FN sine styrker i landet som i deler av perioden kontrollerte områder av Libanon. Også massakren i Sabra og Shatila er kjent, der den kristne falangistmilitsen – med navn inspirert av det spanske falangistpartiet til despoten Franco – og den israelske hæren IDF, drepte flere tusen palestinske og libanesiske sivile på grotesk vis. Falangistpartiet heter i dag Kataeb og er et lite parti som inngår i den regjerende koalisjonen.
Etter 1990 ble det forhandlet fram en avtale for å dele makta i landet. Ledelsen har lenge vært vestligorientert, men også sterkt knyttet til Syria. Og de siste ti årene har forbindelsene til Russland blitt varmere. Blant annet har de støttet russiskvennlige utbryterrepublikker og hatt mye økonomisk samarbeid, samt store militære avtaler. Russland donerte store mengder våpen til landet for relativt kort tid siden, og har vært fornøyd med Libanons holdning til krigen i Syria. Den iran-vennlige Hizbollah-militsen er et opposisjonsparti i Libanon, men forbindelsene mellom Russland og regjeringen i Libanon og den gamle traktaten som regjeringsformen i Libanon bygger på, viser et land som er revet mellom flere imperialister.
Vil forskyve balansen midt i opprøret
Det er balansen og rivningen som USA og Israel ønsker å forskyve midt i dette hovedsakelig rettferdige opprøret. Opprøret retter seg mot byråkratkapitalistisk vanstyre, fattigdom og skatter, men de rivaliserende imperialistene fisker i det rørte vannet.
Kommentatorer har sagt at forskjellige stormakter ofte finner allierte i Libanon, men sjelden mange nok til å dominere landet helt.
Dette danner bakteppet som er nødvendig for å forstå nyanseforskjellene i hvordan opprøret dekkes i forskjellige medier.
Les mer:
Unrest in Lebanon (Dem Volke dienen)
En strøm av følelser etter at Libanons regjering går: – Dette er bare begynnelsen (VG)
Attacks and celebration as Lebanon PM resigns (BBC)
Hezbollah leader rejects calls for Lebanese govt to resign, warns of ‘chaos and collapse’ (France 24)
Tripoli resident tells FRANCE 24 why she joined Lebanon’s revolt against corruption (France 24)
Lebanon protests enter 3rd week, roads remain blocked (Russia Today)
As PM Hariri resigns and Lebanon faces a power vacuum, maybe it is time to reassess relations with the US (Russia Today)
Leader: US, West spy services inciting unrest in regional states (Press TV)
Protests in Lebanon Are Entering Their Sixth Day. See How the Extraordinary Revolt Is Unfolding (Time)
Lebanon protests: Five things you need to know (Al Jazeera)
Lebanon Braces for Third Day of Unrest Amid Fury Over Economic Crisis (Haaretz)
How Lebanon Stopped Being a Country – and Turned Into a Bankrupt Corporation (Haaretz)
Roads blocked, sit-ins continue in Lebanon as protests enter third week (Times of Israel)
Iran Is Losing the Middle East, Protests in Lebanon and Iraq Show (Foreign Policy)
How Lebanon’s Unrest Is Both New and More of the Same (Washington Post)
2019 Lebanese protests (Wikipedia)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.